Arbeidsmarkedstiltak som ikke virker

Du har helt sikkert vært på møter som du raskt har funnet ut at du ikke hører hjemme på – mangel på møtedisiplin, styring og ikke minst agenda, mennesker som har feil fokus, eksemplene kan være mange og da er det greit å si fra eller kanskje reise seg opp og gå. Jeg er for eksempel typen som låser døra når møtene mine starter, dersom noen kommer for sent så sier det noe om vedkommendes prioritering.

Fantomet er hard mot de harde
– gammelt jungelord

Du har helt sikkert også vært på noen seminarer og foredrag som du heller ikke hører hjemme på med mindre du er typen som syns det er deilig å komme litt bort og få litt luftforandring, gjøre noe annet i en hektisk hverdag, kanskje bruse litt med fjæra og heve stemmen et par hakk så du er sikker på at alle kan høre at du skal på seminar.

Jeg var på et arrangement i dag som handlet om arbeidsmarkedstiltak og hva som virker for hvem.
Det var overskriften.
Det er jo sånn at tilbudet til NAV om arbeidsrettede tiltak skal styrke deltakernes muligheter til å komme i arbeid gjennom blant annet kvalifisering og eventuelle tilpassede tiltak. Jeg ble trigget at spørsmålet som sto i invitasjonen, nemlig hva som kjennetegner gode kurs og hvilke barrierer som står mellom kursdeltakere og arbeidsdeltakelse.
Jeg ble skuffet.
Jeg ble også klar over at mine egne fordommer forsterkes ved sånne sammenkomster, og det første som slo meg var at det var veldig mange mennesker der – isolert sett veldig bra, men så gikk det opp for meg at de fleste jobbet i bygget. Adgangskortene fra NAV bekreftet at de så sitt snitt til å komme litt bort fra pulten sin (les: deres «hektiske hverdag») og høre på noe som jeg trodde var selvfølgeligheter i deres ører.

Først var det en dame som snakket om tall og statistikk, hun presenterte resultatet av en eller annen oppgave eller undersøkelse med materiale fra 1993-2007.
Det begynner å bli litt gammelt materiale, spør du meg …
Imidlertid klarte hun omsider å peke på noe sentralt, og det var at tiltakene hun snakket om hadde dårlig effekt fordi mange av deltakerne hadde fokus på å fullføre kurset – noe som egentlig betyr noe så enkelt som å være fysisk tilstede slik at de kunne forsvare sine krav på ytelser.
Dette er ensbetydende med dårlig informasjon og kartlegging fra NAV, liten vilje til å vise handling og myndighet.
NAV har ikke gjort jobben sin.

Den andre foreleseren hadde litt ferskere tall i sin rapport, hun hadde materiale fra tidsrommet 2003-2005 og var mer tydelig i presentasjonen sin enn hun første men jeg noterte meg at materialet hadde et avvik som ble presentert som «uobservert heterogenitet» som viste til helse og motivasjon.
Tallmaterialet hennes inkluderte med andre ord ikke de to viktigste faktorene.
NAV kommer generelt dårlig ut i alle undersøkelser.
NAV syns det er vanskelig å finne riktige kurs til sine deltakere.
Disse tre påstandene – som i og for seg oppfattes som riktige av de fleste mennesker jeg kjenner – ble kommentert og beskrevet som «hinder» og «vanskelig oppgave» i tillegg til at «NAV har stor arbeidsmengde» …

Den tredje sydde det sammen med gode konklusjoner – uten bruk av powerpoint og det er bra for jeg hater powerpoint – hvor jeg selvfølgelig la merke til at han stillte spørsmål ved den store avstanden mellom NAV og kursleverandørene deres. De kan kanskje skylde seg selv med tanke på eget anbudsregime, men det ble også kommentert at ansatte i NAV ikke vet forskjell på de ulike aktørene, de vet ikke hvor de skal handle slik at det ofte ender med feil person på feil tiltak.

Jeg har lenge presentert påstander om at NAV kjennetegnes av en hel drøss med feilansettelser i tillegg til vissheten om at de sender deltakere rundt i systemet sitt for å pynte på statistikken sin. De bør stake opp i denne sosionomgrøten sin og ansette noen som skjønner seg på arbeidsliv og mennesker. Samtidig må flere bli flinkere til å stille spørsmålet om ulikheter skal utjevnes eller rett og slett anerkjennes i tillegg til en selvfølgelighet om at brukere må eie sin egen sak slik at forankringen blir tydeligere.

Når en blind leder en blind faller begge i grøften
– arabisk ordtak

Det er ikke lett å trekke sammenligninger med hvordan næringslivet åpner for alternative ansettelsesmetoder, men jeg sitter likevel igjen med noen tanker som kanskje NAV kan spinne litt videre på i sin iver med å synliggjøre sin produktivitet:
Trainee-ordninger.
Næringslivet elsker trainee-ordninger, vel og merke disse som inkluderer «talentene» fra ulike utdanningskverner, disse kyllingene som spås det ene og det andre før de bare pfffft som en fyrstikk og det var det. Jeg har tidligere linket til en god tekst som handler om nettopp traineeordninger – en tidligere kollega av meg har en blogg hvor han skriver om denne broilerfriteringen …

Essensen dreier seg om selskaper som finner en viss glede av å ta inn nyutdannede med et eller annet glanset papir i de glatte lankene sine, syr store puter under armene på dem i tillegg til at de fetes opp med store lønningsposer.
Jeg har et ord på sånne ordninger, og det er «grøss».
Se for deg en student fra en eller annen polert kvern, høy på seg selv fra før og som blir fortalt at h*n er utvalgt som en av hundre søkere, får egen mentor og tilgang til toppledergruppen i et stort konsern og blir på alle måter behandlet som en eller annen som er sendt fra Gud …
Jeg er ikke så sikker på at dette er en smart start på en arbeidskarriere. Mange av disse selskapene burde i stedet blitt pålagt å ta inn folk med alternativ bakgrunn.
Ha, det skulle vel tatt seg ut …

Som en liten sluttsnutt så burde NAV i det minste slutte med fokus på innvandrere som en målgruppe.

3 comments

  1. Vi har vært på samme seminar!
    Jeg jobber ikke i NAV, så vi er blant de få som kom utenfra. Jeg tenkte samme tanken selv og syns det var mye «rar» mingling :)
    Enig med betraktningene dine, dette var ikke mye å rope hurra for men hva er det å forvente?

    Kristin

    Lik

  2. Avstanden mellom NAV og «brukerne», som de (grøss) kaller kundene sine, er gigantisk. Allerede når du går inn døren på et NAV-kontor er du per definisjon unyttig. Du er blitt noe så passivt som en «bruker» av systemet. Selve uttrykket sier (for meg) det meste om hvorfor det er vanskelig å nå frem i NAV-systemet.
    Avstanden mellom NAV og kursleverandører er om mulig enda større. Denne avstanden kom sammen med overgangen til NAV. Før var det faktisk mulig å oppnå det de selv krever i sine anbuds-/kurskrav: Tett samarbeid mellom leverandør og NAV-veileder. Feilplasseringer er heller normen enn unntaket, og mange av de som får hjelp til omskolering havner i yrker de faktisk ønsker selv. «Brukerne» skal plasseres og – som du sier; statistikken er førsteprioritet.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s