Måned: januar 2013

Stupid is as stupid does

Denne teksten skal gi kred til justisminister Grete Faremo (AP) for at hun endelig har skjønt at det kan være lurt å løsne litt på nisselua. Hun er i ferd med å ta en initiativ til at straffeloven bør endres slik at nåløyet for å bli erklært utilregnelig blir mindre, det skal bli vanskeligere å diagnostisere seg bort fra lovbrudd og vi som følger med i timen kan sette en ny grønn hake på manifestet til Anders Behring Breivik. Grete Faremo begrunner forslaget med at dagens lovbestemmelser om utilregnelighet virker støtende mot den alminnelige rettsfølelsen som følge av den sterke tilknytningen mellom psykiatri og psykosebegrepet i straffeloven. Dette «utilregnelig i gjerningsøyeblikket» er antageligvis et av de mest patetiske uttrykkene jeg vet om.

Stupid is as stupid does
– Forrest Gump

Det norske rettsvesenet er bare en parodi, så det kan jo være at dette er noe partipolitisk oppgulp sånn på kanten av regjeringsperioden hennes.

Jeg leser ofte om lovbrytere som blir tatt på fersk gjerning, bevisene er krystallklare men samtidig kan man lese at de som åpenbart har gjort noe galt nekter å forklare seg.
Eh, noen ganger er jeg litt usikker på hva som skal forklares …
Det finnes absolutt ingenting som forsvarer overgrep, blind vold, drap og lignende faenskap – en vanskelig barndom eller traumer eller noe annet er fullstendig irrelevant for meg og noe som ikke forsvarer at man ødelegger andres liv og verdier.

For mange år siden havnet jeg i en litt kjip situasjon. Jeg hadde noen naboer som pleide å lage en del lyd i senga, litt småkjipt å høre på – en slags blanding av at man føler at man går glipp av noe siden man ikke ser noe men hører noe som det ikke er meningen at man skal høre. Jeg bodde i en gammel bygård hvor det var utrolig lytt mellom veggene og de hadde en utrolig dårlig knulleseng.
Smellknirk.
Smellknirk.
Dempet jamring pleide raskt å gå over til klynkende stønn og korte hvin, senga knirket og sengestammen dyttet mot veggen, ikke hardt, men nok til at det ble lyd. Det var som om jeg kunne se dem for meg gjennom veggen, hvordan hun krøllet seg i vellyst når han pumpet henne full på den andre siden av murveggen. Jeg var rimelig sikker på at jeg kunne høre når det gikk for han, han hadde et sånn skikkelig pornostønn som det ikke var mulig å ta feil av og etterpå pleide det å komme en slags lav latter og skritt over gulvet og lyden av noen som trakk ned i do.
Deretter ble det stille.
Jeg tenkte at de lå og røyka.
Dette kjipe som jeg refererer til skjedde en kveld hvor det tok litt av, jeg hørte at det smalt ting i veggene og skrikene var alt annet enn vellyst. Intelligente lesere tenker kanskje SM og bondage, jeg var kanskje inne på tanken på at de hadde foretatt en slags oppgradering men valgte likevel å ta en kikk ut i oppgangen og det var da jeg så at døra var sparket inn og det var slåssing i gangen, han spilte med ryggen mot veggen og laget var i mindretall.
Tre mot en.
Jeg tok med meg det nærmeste jeg fant – brannslukningsapparatet – vi reduserte til 3-3 og seiret på overtid.
De hadde ikke rukket å gjøre henne noe.
Da politiet kom etter en halvtimes tid fikk jeg spørsmål om det virkelig hadde vært nødvendig å bruke så mye kraft med brannslukningsapparatet og jeg husker at jeg svarte «ja».
Det var første gang det sto om meg i avisen.
Jeg fikk ikke navnet mitt på trykk, jeg skal ikke skryte på meg det, men historien var klar.
De fikk som fortjent.

Dersom man har gjort noe som de fleste oppfatter som urett så skal man straffes for hva man har gjort.

Rekruttering til risikoland

Ukeavisen Ledelse følger opp terrorsaken i Algerie med en tekst om hodejegere som tror på god rekruttering til risikoland. Jeg blir litt overrasket over en uttalelse fra en rekrutteringsfyr med fokus på olje/gass og som høyst sannsynlig leverer kandidatlister til de aktuelle selskapene – han tror folk vil skygge unna oppdrag i risikoland men at vi glemmer fort.

Jeg ser en gjentagelse i mange episoder hvor det skjer ting som oppfattes som utenfor A4, og det er dette som har med manglende nyansering å gjøre. Det er klart at det er farlig å etablere virksomhet i et krigsherjet land og da bør det ikke være vanskelig å skjønne at man må fokusere på å finne mennesker som har en naturlig trigger i å søke på en jobb hvor man kan være med på å gjøre en forskjell. Eller er det virkelig sånn – som flere og flere etter hvert får øynene opp for – at nordmenn er en gjeng med pyser som bare vil smatte på kremen.

Jeg treffer kandidater som sier at de ikke vil jobbe her eller der for her eller der er det sånn eller sånn.
Ærlig talt.
Det er ikke bare i politikken vi trekker nisselua så langt ned som det er mulig å trekke den.
Arbeidslivet er ikke noe bedre.
Nevnte tekst har en også uttalelse fra en annen rekrutteringsfyr som trekker fram de viktigste årsakene til at jobber i risikoland er attraktive, og det er at man kan tjene jævlig mye penger. Han sier for øvrig ikke «jævlig», det er min kunstneriske frihet for å underbygge min forakt for mennesker som går inn i viktige roller med feil triggere.

Den eneste spiselige uttalelsen kommer til sist hvor en fyr nevner at en slik hendelse minner folk på alvoret.
Jeg sier at den som er med på leken får smake steken.

Grønt lys

Dagens tekst går til mannen med den gule lua i lyskrysset ved Tøyenbekken (gate i Oslo – red. anm). Det var tidlig på morgenen, og jeg tuslet over torget og så en mamma som sto ved siden av datteren sin og ventet på grønt lys.
Det var ingen biler å se.
Ikke til venstre.
Ikke til høyre.
Ikke til venstre.
Det var klart.
– «Vi må vente», sa hun til datteren sin og pekte på trafikklyset.
– «Vi må vente til det blir grønt».
Jeg stanset ved siden av henne og så på det røde trafikklyset.
Ingen biler til venstre.
Ingen biler til høyre.
Ingen biler til venstre.
Det var klart.
Jeg så en mørk skygge som gled opp på den andre siden av meg, en voksen mann som så at kysten var klar og som skulle til å ta et skritt ut i gaten når han kjente grepet i armen.
– «Vi går ikke på rødt når det er barn til stede», hvisket jeg.
Han så på meg og videre på de som ventet ved siden av meg.
Og så smilte han.
– «Unnskyld», begynte han.
– «Jeg gikk i mine egne tanker … takk for at du passer på!»
Så skiftet lyset og fire mennesker, tre store og en liten, trippet over de hvite stripene.
En fin start på dagen.

Psst, lov meg at du tenker litt på de andre som sitter rundt deg når du trykker på dagens musikksnutt.
De fortjener også å høre – her er LINDA CLIFFORD med «Red Light»

Noe annet

Du har sikkert opplevd å lete etter noe, du finner ikke det du ser etter men det dukker opp noe annet.
Oj, er det der den har gjemt seg.
Oops, dette var vel ikke akkurat det jeg så etter.
Eh, er den min?
Alt ettersom.
Det er nesten som når man går feil.
Eh, her skal vel ikke jeg være …
Jeg husker ikke hvem av dem det var, men en av mine «bloggevenner» har et innlegg om hvilke søkeord som trakk lesere. Jeg har sett på det samme, og blir litt overrasket på linje syv hvor det står «horer-i-oslo» – får nesten litt hallikvibber ved tanken på at en eller annen kåt faen gjør seg klar til tokt og kommer hjem til meg …

Nå har jeg riktignok publisert noen innlegg med innslag av horer, prostituerte, gledespiker eller kall det hva du vil, og mitt første «møte» med dette yrket var en nabo for mange år siden, har vel nevnt henne i et tidligere innlegg – hun jobbet som gledespike ved siden av studiene sine og det var på et eller annet nachspiel at hun fortalte om noen av mytene i denne tilværelsen. Bare så det er nevnt, så var leiligheten min på denne tiden et sted hvor naboene ikke nølte med å banke på når det var nachspiel, jeg hadde ofte nachspiel og besøk av naboene.
Hun var en av dem.
Ikke noe mer enn det …
Lenger ned på søkeordlista har jeg «dum-rosablogger», og det er jo like spesielt dersom noen tror de får sminketips og videofilmer av skosamlingen min på disse sidene. Jeg har jo noen innlegg hvor jeg har vist min misnøye med disse, vel og merke de sponsede, og tar nesten for gitt at de som kommer til meg etter å ha tastet dette er noen av mine likesinnede. Nei, disse har jeg ikke noe særlig til overs for og nøler ikke med å trekke dem inn i en avart av noe som ligner på det samme som horevirksomhet. Man lønnes jo ikke bare med penger og denne naboen fortalte om alle disse jentene som frekventerte hippe utesteder hvor de levde livet med champagne og dyre smykker og klær med en yrkesbakgrunn som definitivt ikke rimte med levesettet – butikkmedarbeidere og franskstudenter som fikk sponset glamourtilværelsen sin av godt bemidlede herremenn som ingen kalte horekunder selv om ingen benekter at sex og store verdier var inne i bildet. Nok om det, hun het Solveig og det hadde vært en tid hvor jeg trodde hun var pinsevenn eller noe sånt, hvorfor akkurat «pinsevenn» er noe uklart men tror det var en eller annen kompis som nevnte akkurat det ordet. Hun hadde et eller annet religiøst over seg og så hørte jeg at det var folk som kom og gikk og trodde det var lesesirkel eller noe sånt.
Så feil kan man ta.
Lyst hår, lignet litt på Meg Ryan med sånn tynn og smal overleppe som jeg syns er ganske sexy, en sånn jente som man forbinder med sol og sommer og blomstereng, timotei og snekke på Sørlandet og bunad på 17. mai. Det var som om hun fikk det til å virke som noe helt annet når hun snakket om forskjellene fra de som jobbet på gata. Man blir jo nysgjerrig, og Solveig fortalte at hun tok to tusen for et møte og tjente 24 000 i måneden på sine faste kunder – skattefritt – det skulle vel bli noe sånt som tre møter i uka og tett oppunder tohundreognittitusen kroner netto årslønn …
En av de faste kundene hennes var en fyr i rullestol.
Da skjer det plutselig noe med hele diskusjonen.
Da blir det noe annet.
På den annen side – bokstavelig talt – har du alle disse rike mennene på vestkanten som har unge pene og … hva heter det, ubemidlede koner … det er ingen som vet om de har valgt gubben på grunn av pengene og ikke på grunn av hans personlige kvaliteter eller hvordan man skal si det. Dersom noen av disse glamorøse statuskonene avskyr sine menn fysisk og bare holder ut med tanke på den sosiale og økonomiske statusen som de oppnår, så er det likevel ingen som stempler disse mennene som horekunder. Jeg jobbet sammen med en sånn dame en gang, ikke en som var gledespike men en som de fleste av oss kategoriserte som «ubemidlet», det er ganske lenge siden og nå er hun bare et falmet bilde av en som het Lisbeth som fikk dagene til å gå med kaffekoking og stensilering og filing av negler.

Det hele er jo et spørsmål om definisjon hvor den stigmatiserende massen umiddelbart tenker på slitne narkohorer som spriker de utslitte miniskjørtene sine mot kåte gubber som ikke får noe hjemme, verdighet og valuta veksles bak duggete bilglass på en eller annen parkeringsplass selv om gateprostitusjonen skiller seg ut fra de uklare grenseområdene med sin brutale ærlighet som gjør dem til et objekt for angrep fra de som fordømmer virksomheten. Ikke minst fra Ottar og deres venninner som er de som maser mest om hvor ille dette er men som selv ender opp i noe som ikke er så langt unna, tenker på disse kvinnfolka som hevder at de trives som single, disse som velger å være uten partner og har seg her og der og uten videre forkaster menn som de ikke føler er riktige, strør om seg med flyktige forelskelser og skaffer seg variert erfaring med patetiske elskere før det omsider går opp for dem at viseren for lengst beveger seg på det røde feltet og det ender med at hun sklir inn i et forhold som på mange måter kan minne om noe helt annet enn et kjærlighetsforhold.
Grøss.
Du har sikkert noen i ditt nærmiljø, når du tenker ordentlig etter. Det er de samme som kommer med formaningene om at disse mannfolka som kjøper sex bør kunne skaffe seg kvinnfolk på vanlig måte mens de gir faen i å dømme seg selv når de har sex på firmafest eller en ONS fra byen.

Ja ja, jeg hadde egentlig tenkt å skrive om noe annet men så ble jeg litt revet med.
Kommer sikkert tilbake med det jeg egentlig skulle skrive noe om.
Noe annet.
Husk at det er dritt i alle bransjer.
Husk at finere varer gir flere forfalskninger …
Noen kopier står godt alene – her er SHOLA AMA med «You Might Need Somebody»

.

Relaterte tekster:
Horer i Oslo
En brødmule til løse fugler
Røde lys i nattemørket