Syv pekere mot null

Da er vi i gang med februar, og jeg regner med at de fleste av nyttårsforsettene deres har sprukket.
Ha, nyttårsforsetter er jo rare ting.
Nå skal vi nullstille oss.
Nå skal vi begynne på nytt.
Nå skal jeg få det til …
Ja ja.
Noen lesere kan ha lagt merke til at jeg har en … la meg bruke begrepet «mykere omgang» med disse … hva heter det … opponentene … jeg publiserer ikke lenger tekstene mine på noen av disse portalene som jeg testet i fjor, ikke sånn ment at dette har vært noe nyttårsforsett, for all del, men det resulterer i begrenset tilgang på alternativ bensin til bålet og at jeg ikke bruker spalteplass på dette rosa pudderhelvetet som tar så alt for mye plass i den digitale sfæren. Det er som nevnt ikke noe nyttårsforsett, men bare en tanke som slo meg etter at jeg hadde snakket med en mamma som har en datter som har blitt utsatt for nettmobbing fra en jentegjeng som systematisk trakasserte de som var «utenfor».
Vi var enige om at mobbing er noe som har eksistert siden tidenes morgen. Så lenge det finnes mennesker vil det finnes ulikheter – rett og slett fordi alle mennesker har en iboende råskap – og fokus må i stedet rettes mot spørsmålet om ulikheter skal utjevnes eller rett og slett anerkjennes.
Jeg stemmer på det siste.
Det betyr en massiv holdningsendring, ikke minst fra de som styrer verden og det er som kjent mediene.
Den ene dagen skal vi stå sammen mot mobbing.
Den neste skal vi hylle battlerap.
Den ene dagen skal vi redde verden og litt senere på kvelden ser vi på Paradise Hotel.
Du hyller det nye motebildet, laster ned en eller annen dustete mote-app med bilder av plastikkhorer som forteller hvordan du må se ut og dagen etter lar du deg overtale til å gå i fakkeltog for å vise at du er glad i den kroppen du har. Hva med å si «nei» litt før så kan du bruke den dyrebare tiden din på noe som kanskje betyr noe.
Få litt frisk luft i trynet, om ikke annet …

Vi krangler om hvem som har ansvaret for å formidle holdninger og verdier før vi har blitt enige om hva som er riktige definisjoner på holdninger og verdier. Jordkloden er ikke så stor som mange skal ha den til, men det finnes fremdeles en viss avstand mellom ulike kulturer og visjoner – jeg tror det underbygger poenget med at ulikheter bør anerkjennes og ikke utjevnes.

Hvis jeg kunne bestemme så hadde jeg byttet ut en del av «pedagogene» i skolen og fått inn flere mennesker som vet hva som skjer i den virkelige verden og hvordan den faktisk fungerer. Jeg ville ha kvittet meg med de fleste «sosionomene» i offentlige posisjoner og så ville jeg poengtert at det ikke er en menneskerrett å få barn. Når alt kommer til alt så er det foreldrenes ansvar og det er ganske skremmende at noen av dem lar barna sine storme VG-bygget fordi en dyktig musikkjournalist har pisset på passet til den største såperunkeren av dem alle …

Her om dagen tok jeg et gjensyn med «Seven» med Morgan Freeman og Brad Pitt i de tøffe rollene som etterforskere i en sak med en sadistisk seriemorder som baserer handlingene sine på de syv dødssyndene. Filmen er ganske makaber, men ofte er det sånn at man må bruke sterke virkemidler for å få fram et budskap – tenk over denne «identifiseringen» neste gang du hører eller leser om mobbing:

1 – Hovmod
2 – Grådighet
3 – Begjær
4 – Misunnelse
5 – Fråtseri
6 – Vrede
7 – Latskap

Dagens musikksnutt går til Mette, en av de sterkeste ungdommene jeg har truffet men som likevel ikke var sterk nok – her er CHRISTINA AGUILERA med «Beautiful»

10 comments

  1. Du bygger opp tekstene dine på en sånn måte at jeg haster ned på neste rad, litt usikker på hva jeg vil finne, hva jeg vil støte på og så plutselig vrir du over til noe annet som jeg i etterpåklokskapens navn vet at jeg kunne ha forventet meg på forhånd men som likevel treffer meg midt i trynet og minner meg på at jeg lever.

    Sånne tekster som dette er så utrolig viktige.
    Takk for at du deler med oss der ute

    <3

    – bare thea

    Liker

  2. Er det riktig at jeg skal begynne å grine når jeg leser sånne tekster?

    Jeg tar den med meg inn til skoleavisredaksjonen og oppfordrer andre til å gjøre det samme.
    Ønsker deg en fin helg, Morten.

    Klem fra Malin :)

    Liker

  3. Tusen takk for hyggelige ord på Karavanseraiet.no :-) Håper du ser deg tid til å stikke innom oftere og legg gjerne igjen spor etter deg også :-)
    Ja, har sett «Seven» før, og det var lite annet å se i natt, så det ble et gjensyn på meg òg. Absolutt en god, og ikke minst sterk film om menneskets evne til å fornedre andre og dermed seg selv.
    Ha ei fortsatt fin helg :-)

    Liker

  4. HM … satser på å anerkjenne ulikheter. Satser til og med på at det finnes gode pedagoger og foreldre. «Seven» var absolutt verdt et gjensyn.
    Ha en fin kveld :)

    Liker

  5. Takk for at du tør å skrive og ikke minst dele de sterke tekstene dine
    Words can’t bring me down

    Hilsen Heidi, Merethe og Irene

    Liker

  6. De sju dødssyndene .. I A-magasinet for 1-2 år siden var det en utrolig god artikkel om å holde seg nesten innafor ramma, og du får opp de samme følelsene hos meg når jeg leser. Dette uangripelige med å ta nesten de riktige valgene, nesten anekjenne ulikheter, nesten ikke være grådig osv… Kanskje den største synden av alle? Hva er det Cohen synger?: Everybody knows that you’ve been faithful, give or take a night or two..»

    Liker

  7. Du har gode tekster. Håper de som burde lese dem får opp øya, men de er vel pakket inn i rosa skydotter.
    Takk for at du blogger!

    Siv

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s