Behovsprøvd utdanning

Ukeavisen Ledelse har en tekst hvor industrigrunder Ståle Kyllingstad slår et slag for behovsprøvd utdannelse.
Jeg er enig, og er nesten fristet til å si «dessverre» …
Kulturstudentene har en tendens til å ende opp med jobb på callsenter eller telefonsalg, og studiene som Kyllingstad refererer til – musikk, dans og drama – blir ikke oppfattet som seriøse bidrag til det virkelige arbeidslivet.
På den annen side skal man selvfølgelig være klar over at en hver suksess gir noen ringvirkninger.

Hvis all utvikling var overlatt til ingeniørene, ville vi hatt perfekte parafinlamper men ingen elektrisitet.
– Albert Einsten

Jeg tror at ganske mange av dagens studievalg preges av denne «jeg kan bli hva jeg vil-holdningen» og på den samme nettsiden kan man lese at Manpower har gjennomført en undersøkelse rundt dette abstrakte spørsmålet om hva som oppfattes som drømmejobben, og noe som kommer høyt opp på lista er «eventyrer» …
Jeg syns dette sier ganske mye om hva slags mennesker som vil banke på dørene våre om noen år. Det er en skummel trend at det finnes så mange som visker bort grensene mellom seriøst arbeid og fritid.

Det kan sikkert være greit å dra fram gitaren i ny og ne og ta en trall på firmafesten, kanskje skape noen nye farger i kontorlandskapet med å friske opp noen malerstrøk men når alt kommer til alt så er det faktisk ikke så veldig mange som lykkes med å få endene til å møtes med denne «kompetansen» i en fulltidsjobb.
Kunst og kultur bør behovsprøves som alt annet.
Dersom ingen vil høre på sangen din, så bør du kanskje holde kjeft …

Jeg treffer av og til mennesker som ønsker tips og råd for hvor de kan finne riktige jobber innen diktopplesing, glassmaling eller den nye trenden som kalles «internasjonal kulturformidling».
Sorry, men disse jobbene finnes ikke.
Nå er det ikke sånn at jeg heier på ingeniørene – langt der i fra – jeg heier på prinsippet med behovsprøvd utdanning, og det er jo bare å se på BI eller NMH og denne samlebåndsutdanningen som konstruerer dårlige kopier og nå er hylla full. Det handler om å ikke forherlige denne utdanningspolitikken hvor alle skal presses gjennom den samme kværna og ender opp med glanset papir men uten fagkompetanse, praktisk erfaring fra arbeidslivet og forhold som henger sammen med forutsetninger og mulighet – dette ubestemmelige som noen «karrieremennesker» får seg til å kalle «talent» …
Arbeidslivet flyter over av mennesker som blir til noe annet enn hva de hadde tenkt, isolert sett er ikke det så ille – snarere tvert i mot – men det sier ganske mye om at utdanningspolitikken er feil. Jeg tror det kan være lurt å begynne å heie litt på de som behersker et ordentlig fag, elektrikere og rørleggere og alle disse som får hjulene til å gå rundt i stedet for å sprette champisflasker hver gang noen går ut med en master i ledelse og forherliges som et fremtidig ledertalent.
Grøss.
Noen må fortelle studentene at de må se litt lenger enn nesetippen som dyppes ned i halvlunka latteskum, og da er denne teksten til Kyllingstad en god begynnelse.

Her er DEXY’S MIDNIGHT RUNNERS med «Come on Eileen»

9 comments

  1. En smule realitetsorientering er vel neppe til skade for noen. Egentlig er det vel foreldrenes oppgave, men her «jukses det i faget» – bare ta en titt på Idol-audition.

    Liker

  2. Vet ikke om jeg er enig i alt du skriver, men forstår tankegangen. Likevel er det vel ikke slik at kunst skal vurderes opp i mot salgbarhet, og kun det. Salgbarhet er ikke nødvendigvis et kvalitetsstempel. Van Gogh solgte for eksempel ikke så mye i sin levetid, men det betyr ikke at arbeidene hans mangler en verdi, at det han holdt på med var å kaste bort livet eller at han burde vært bonde i stedet.

    Ha en fin dag.

    Bjørn

    Liker

  3. Selv gikk jeg med reltativt åpen øyne inn i en noe ubrukelig utdannelse. Jeg hadde ingen illusjon om at det var «DET» jeg skulle bli, men jeg hadde 3,5 deilige år på universitetet. Noen ganger er reisen verdt kostnaden i etterkant, men hadde jeg fått velge på nytt hadde jeg kanskje blitt elektriker. ;)

    Liker

  4. «Behovsprøvd utdanning» høres veldg fint og skreddersydd ut. Spørsmålet er om det holder. Mange jobber innenfor kunst og kultur må man skape selv. Enten det nå er scenograf, forteller eller kuturformidler.
    Em av ulempene ved å skreddersy utdanning etter markedets behov, er at det er ikke alle som kan bli ingeniør, lege eller sykepleier. Det er ikke nok å ha de nødvendige karakterene i norsk, matte, fysikk, kjemi og samfunnsfag. Man må også ha endel personlige egenskaper son bare delvis kan læres.

    Liker

  5. Enig med kamelryttersken om at egenskaper er avgjørende, man kommer ingen vei med papirer. Samfunnet har en jobb foran seg med å begrense uttalelser om at man kan bli hva man vil, alle kan ikke sitte og tegne hverandre eller sitte og pjatte, man må faktisk gjøre noe og jeg er nok også sånn som sotengelen at jeg ville valgt et håndverksfag hvis jeg fikk en ny start.

    Faiza :-)

    Liker

  6. I dag er det ikke uvanlig at man tar to – tre forskjellige utdanninger i løpet av livet. Selv har jeg Landbruksskole og arbeidet tyve år i landbruket, før jeg fikk yrkesrettet attføring på grunn av yrkesskade. Noe som har ført til at jeg har ganske mye mer enn den bacheloren som Aetat betalte for den gangen. Har av egen lomme betalt Mastergrad og videreutdanning på universitetsnivå, samtidig med at jeg har vært i arbeid og har familie. Derfor ser jeg det ikke helt slik at det er samfunnet som sådant som må slutte å si at man kan bli hva man vil. For det kan man, hvis man selv vil satse på omskolering/andre arbeidsoppgaver/realisere seg selv eller hva man vil. Hvis man bare vil.

    Liker

  7. Observante lesere ser at jeg legger inn et «dessverre» på linje to, og trekker forutsetninger og egenskaper fram som sterkeste triggere i karrierevalg.

    På den annen side så treffer jeg en del folk som klager over at de ikke får jobb som henger sammen med utdanningen sin og det er denne diskusjonen som bør belyses. Det er klart man kan bli hva man vil, men da må man ta andre faktorer som skillet mellom tidsfordriv og inntektsgrunnlag med i betraktningen.

    Liker

  8. Der kom spikern på hodet, Morten! Det er jo bare å ta seg en tur i handlegatene på Oslo Vest hvor damene som aldri ble noe av det de en gang drømte om har åpnet små kosebutikker med servietter og stearinlys, finansiert av ektemannen som har gått lei av henne og som et middel for at hun skal holde kjeft om at han står i med au-pair’en.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s