One Love

Robert Nesta Marley ble født 6. februar 1945 i en liten by på Jamaica som heter Saint Ann Parish.
Det vil si at han ville hatt bursdag i dag …
Lille Robert ble mobbet i barndommen på grunn av opphavet sitt – faren var en blanding av engelsk og syrisk, seksti år og kaptein i marinen når han traff Cedelle Booker (18) på en nattklubb når gutta hadde blå helg, første satsen satt der den skulle og de ble tvunget til å gifte seg. Faren var imidlertid grei nok til å bidra økonomisk selv om han sjelden var hjemme og døde når sønnen var 10 år gammel.

Moren tok med seg poden inn til Trenchtown, en ganske sliten bydel i Kingston Town, men mobbingen fortsatte. Han var nemlig ikke så høy – og da mener jeg «høy» som i høyde og ikke som stemning … – og i kombinasjon med at han ikke ble ikke akseptert av hverken hvite eller fargede fordi han var mulatt så hadde han kjipe dager.
Robert Nesta klarte på en eller annen måte å skape seg et image som ganske tøff, og fikk kallenavnet «Tuff Gong».
Nesta betyr for øvrig «wise messenger».
Heldigvis var det ikke alle som var like kjipe, og han ble kjent med en fyr som het Neville «Bunny» Livingston – senere kjent som Bunny Wailer – og de syns det var ganske digg å sitte å slappe av og dra noen låter sammen. Bunny hadde en annen kompis som het Joe Higgs, han vanket sammen med Peter McIntosh som syns det var litt slitsomt å drasse på så mange bokstaver at han rett og slett dro det ned til Peter Tosh.
De begynte å tralle og tjalle sammen …

Ting tar litt tid på Jamaica og det var ikke før i 1966 at «Simmer Down» ble en sommerhit. Nå er det sikkert noen lesere som vil hevde at det er sommer hele året på Jamaica, men samma det …
Det begynte å ta av, de kallte seg The Wailers men så bestemte produsenten seg for å selge demoteipene deres til en kar i England, uten at han hadde fått lov av gutta.
Dårlig gjort.
Heldigvis dukket det opp en bra mann som fanget opp lyden deres, Chris Blackwell hadde startet et nytt platselskap og signerte The Wailers til Island Records.
Puh, det gikk bra likevel og i 1973 slapp de «Catch A Fire» som blant annet inneholder «Stir It Up».
Gutta var på sporet av noe og slapp en ny skive det samme året, «Burning», og her er det nok «I Shot the Sheriff» som markerte seg best. Året etter fant Peter Tosh og Bunny Wailer at de ville gå solo, men vår mann erstattet dem ved å ta med kona, Rita Marley, og hennes to venninner Judy Mowatt og Marcia Griffiths som kortrio.
Året etter kom Bob Marley & the Wailers med albumet «Natty Dread» hvor jeg regner med at «No Woman, No Cry» er en låt som du kan ha nynnet til.

The good thing about music is that when it hits you … you feel no pain
– Bob Marley

I 1976 ble albumet «Rastaman Vibration» utgitt og mot slutten av året skulle de opptre på en fredskonsert i Kingston. Imidlertid var det noen som ikke likte det revolusjonerende budskapet i tekstene deres, stormet boligen og pepret løs på alt som rørte seg.
Tre dager senere sto Bob Marley på scenen hvor han viste fram skuddsåret og sang «One Love».

Bob Marley fikk hudkreft i 1977, kreften spredte seg og Marley fikk to hjerneslag før han døde 11. mai 1981 i Florida.
Rytmene lever videre.

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s