Kamerater

Sangen var akkurat slutt i det dørene gikk opp, to karer sklei inn på det glatte t-banegulvet og deiset flirende ned i de ledige setene foran meg. Jeg bladde meg nedover sporlisten på telefonen min og skulle akkurat til å sette pekefingeren på en Prince da jeg hørte at gutta begynte å snakke.
– «Fy faen», gliste han ene.
– «Så vidt vi ikke rakk det …»
– «Dagens trim», nikket han andre og trakk fram to ølbokser fra innerlomma, de åpnet og tok den første slurken på likt.
Kameratslurken.
– «Blir kult å treffe gutta».
– «Lenge siden», nikket han andre.
– «Tiden flyr …»
– «Fire år?»
– «Noe sånt».
– «Kommer noen av de andre?»
– «Håper det … de samme gamle trynene».
– «Thomas kommer».
– «Thomas?»
– «Du husker Thomas?»
– «Glemmer ikke Thomas …»
– «Fy faen … husker du åssen vi holdt på?»
– «Klart det …»
– «Tror faen meg det var den beste tida … hvis jeg måtte velge så hadde jeg valgt de åra der».
– «Fin tid».
– «Ja … fin tid …»
– «Hører du på noe musikk for tiden?»
– «Ikke mye … går i det samme gamle».
– «Kjøpte noen skiver på torsdag … måtte fylle opp samlinga … mye jeg bare har på vinyl, ikke sant, sprak og faens ulyder, kjøpte noen gamle Depeche Mode og Simple Minds og soloskiva til han … faen, nå står det stille … han … samma faen, kommer sikkert på det … kommer det noen damer?»
– «Nja …»
– «Husker du hun i døra?»
– «Hvem?»
– «Hun som sto i døra med den svarte jakka …»
– «Ja».
– «Hva heter hun?»
– «Husker ikke, Kari kanskje».
– «Kari … håper ikke det, for kjedelig».
– «Husker ikke».
– «Håper heller at hun heter Monika eller noe sånt».
– «Monika … bare pornodamer som heter det …»
– «Pornodamer?»
– «Ja … Monika og Isabella og Gunilla från Uddevalla».
– «Hvem var den siste?»
– «Glem det … var bare noe jeg kom på».
– «Lett å si … jeg er så kåt at jeg holder på å spy, tror jeg dauer om det ikke blir noe på meg snart».
– «Det var da voldsomt?»
– «Klar som faen … fy faen, Thomas er lite rå, husker du … jeg har nok aldri vært borti noen som holdt på sånn som han, fatter ikke at damene gadd sånn som han holdt på … og da han var sammen med Hilde, husker du?»
– «Husker Hilde …»
– «Pleide faen meg å ringe klokka fem om morningen … du er backupen min, som han sa, du er backupen min … nå blei det heldigvis aldri noen spørsmål om det men det er klart at hvis hun hadde spurt om han var hos meg … faen, kamerater, ikke sant … pluss når vi var på byen, ikke sant … han og han andre, hva het han, nei glem det, kommer ikke på hva han het, det var dem de ville ha, damene ikke sant … faen, det gjaldt å holde seg i nærheten, ikke sant … det gjaldt å henge seg på …»
– «Tilbake til hun som sto i døra».
– «Kari?»
– «Samma faen, litt trangt i døra, ikke sant … hadde vært ute og blåst og skulle inn igjen og stå sto hun og liksom sperra veien for meg, ikke sant … men det var bare tease, ikke sant … du skjønner tease?»
– «Ja ja …»
– «Hun bare ertet, ikke sant».
– «Jeg skjønner …»
– «Akkurat på samme måte som når man skal bygge opp forventningene, man legger opp til at det snart vil komme noe spennende … eller at det kanskje vil skje noe mer, det er jo stort sett jenter som teaser, ikke sant … det er som når de viser litt av puppen sin sånn som jenter gjør når de har på seg utringede … se her, liksom, vil du se mer … de liksom skriker etter oppmerksomhet, ikke sant … skikkelig teasing … og så … du for faen, husker du hytteturene til Thomas?»
– «Glemmer ikke dem».
– «Herlig skrue … han er jo så jævlig glad i reker, ikke sant … måtte alltid mekke seg rekesmørbrød på hyttetur, husker en gang jeg satt og stirra i peisen, litt småfull … sikkert dritings når jeg tenker ordentlig etter, satt og prøvde å holde meg våken mens resten av gutta satt og røyka og så plutselig var det en annen lukt, merkelig lukt husker jeg … sterkere og sterkere … fy faen, for en lukt, det tok litt tid før gutta begynte å reagere, ikke sant, hva er dette for noe, liksom … Thomas hadde kjøpt frosne reker som han hadde lagt til tining på varmeapparatet, og plutselig kjente alle vi andre hvor jævlig det stinka … fy faen, det lukta reker i flere dager … husker at Thomas rota seg bort i en av nabojentene på hytta … typisk, husker vi måtte sitte og vente på han … skal vi snart gå av, neste stasjon … best å følge med … husker du den gangen på … ja, husker faen ikke hvor det var, samme kan det være … glemmer det aldri, det var på ettermiddagen, vi satt og pilsa … den serveringsdama, husker ikke om hun var noe spesielt fin eller noe, men Thomas ikke sant, han dreiv og flørta noe jævlig … hun ble lite sur etter hvert, ikke sant … jeg mener, vi var vel ikke akkurat noen hyggelig gjeng».
– «Sikkert ikke …»
– «Uansett, plutselig … hun hadde skjørt, ikke sant … plutselig tar’n hånda oppunder skjørtet, fy faen, hu blei lite forbanna, smelte til så glass og flasker vælva, fy faen … serveringsdama, ikke sant … lite forbanna … du skulle sett trynet på’n …»
– «Jeg var der».
– «Husker ikke om hun var noe spesielt fin eller noe, men faen heller … han bare satt og gapa … fy faen gutter … bare det uttrykket i trynet hans … fy faen, gutter, jeg bare måtte gjøre det …»
Jeg kjente en hånd på skulderen, kikket opp på det mørket ansiktet til Iram som smilte under en svart strikkelue som pakket inn håret hennes.
Det var ganske vakkert.
Like vakkert som jeg husket det.
Nå stod hun ved siden av meg og signaliserte at jeg skulle dra ut øreproppene før hun minnet meg på konserten til helgen.
– «Jeg er klar», smilte jeg og fulgte opp med at jeg kom til å drasse med meg noen kamerater.
– «Bra», smilte hun tilbake, nevnte at de var litt nervøse og håpet at de ville få støtte fra noen i salen.
– «Vi skal klappe», beroliget jeg i det hun begynte å fingre med glidelåsen på den svarte jakka i sånn glatt stoff som lignet gummistoffet i barnehagedresser, trakk glidelåsen litt ned og deretter helt opp til haken før hun strakk seg glatt og struttende mot de gule stengene i taket og fikk meg til å tenke på standardsekvensen i reklamefilmer for iskrem, den scenen hvor smeltet sjokolade glir over vaniljen.
– «Jeg skal av», smilte hun og ga meg en klem, lot meg kjenne lukten hennes, minnet meg om urter, kunne ikke komme på hva, basilikum, kanskje.
– «Ses på lørdag», nikket jeg og fulgte henne ut med blikket, plugget inn øreproppene og fikk med meg at gutta foran meg hadde lagt merke til at jeg hadde hatt en slags fortrolig samtale. Jeg så mitt eget speilbilde i vinduet og følte meg plutselig litt viktigere, som en kriger blant andre krigere.
– «Det», begynte han ene på motsatt benk og tok to raske slurker.
– «Det kaller jeg tease …»
– «Hmm …»
– «Husker vorspiel hos broren til Thomas … mange år siden, glemmer det aldri, vi satt og sentra ølflasker, husker du … pælma ølet fra den ene siden av stua til den andre … det bare måtte gå gæernt til slutt ikke sant … husker du?»
– «Husker glassbordet …»
– «Glassbordet, ja fy faen … det husker jeg … det var sånn Ikea-greie med glassplate, ikke sant … seint på kvelden og vi var sikkert litt skeive i blikket hele gjengen, bomma på flaska som dura rett ned på glassplata, husker faen meg glass over alt … husker trynet på dama hans når hun kom hjem … fy faen, midt på natta og bare meg igjen i stua, ikke sant, dere hadde stikki på byen eller noe sånt mens jeg sovna i sofaen … fy faen, glass all over … og så var det jeg som fikk skylda for hele dritten, dama ble dritsur».
– «Kanskje ikke så rart …»
– «Hva da?»
– «At dama ble sur».
– «Sur?»
– «Knust glass og greier …»
– «Vi må gå av …»
– «Ikke enda … neste …»
Det var her jeg skulle gå av, hadde det ikke vært for at jeg ikke ønsket å komme for seint til en egen avtale så hadde jeg sikkert sittet litt lenger.
Jeg reiste meg og trykket på Prince i det dørene gikk opp.

7 comments

  1. Morsom lesing, kan se deg for meg der du later som om du hører på noe helt annet mens du får påfyll av ditt sosialantropologiske studiemateriale.
    Du har en meget god «fortellerstemme» :)

    Mira

    Liker

  2. Takker for en morsom historie, jeg syns du skriver veldig levende og det å skrive gode dialoger er ganske vanskelig, ikke minst for å skape en troverdighet fra karakterene og det syns jeg du behersker veldig bra.
    Kanskje det blir en oppfølger?
    Regner med at det sosialantropologiske selvstudiematerialet ditt er ganske omfattende, så jeg oppfordrer deg til å ta for deg!

    Klem, Milan :)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s