Jobb med mening?

Jeg treffer av og til på mennesker som ønsker å finne seg en jobb med mening. Da er det naturlig for meg å spørre hva de mener med «mening», og som regel så kommer det noe svada som bunner i en eller annen idealisme som av en eller annen grunn er fortrengt.
Det er jo egentlig ganske utrolig at mange mennesker ikke klarer å kommunisere med sine virkelige verdier, men på den annen side så dyrkes det jo fram en sjablongifisering i det norske arbeidslivet om at alle skal være like under en himmel full av stjerner og annet pjatt.

Det finnes mennesker som hevder at arbeid gir livet et innhold. Jeg tror det henger sammen med at de har kontakt med verdibildet sitt. Noen jobber fremstår som mer attraktive enn andre, og mye av dette har sammenheng med «godene». Det er mange som ikke klarer å skille mellom indre og ytre goder, og det har vært tider i mitt liv hvor jeg har fått en slags overdose av disse ytre godene. Når man er en respektert og anerkjent hodejeger så kommer man inn på steder og i miljøer som man kanskje ikke hadde kommet inn på hvis man ikke var en respektert og anerkjent hodejeger og jeg har hatt gleden av å treffe mange interessante mennesker, sånne som man ser på nyhetene og i debattprogrammer og selvfølgelig en del andre steder og så får man vite en del ting om mennesker som egentlig ikke betyr noe annet enn at man vet en del ting om mennesker og at det er noe som man ikke skal fortelle til andre.

Det finnes arbeid som har et større meningspotensial enn andre, og jeg har for lengst endret kurs fra en karriere som ville gitt ganske mange ytre goder men ikke så mange indre.
Stikkordet er idealisme og idealisme dreier seg om helt andre verdier.
Idealisme dreier seg for øvrig også om å akseptere at det finnes andre som drives av noe annet, og her innrømmer jeg at jeg sliter litt. Spesielt med disse som hevder at de egentlig ikke har noe behov for å arbeide, men at de kunne klart seg bra dersom de bare kunne leve.
Det er for øvrig disse som enkelte kaller idoler …

Det finnes også de som hevder at arbeidet er så mye mer tilfredsstillende i vår tid fordi man ha mer frihet.
Den er jeg litt usikker på.
Den vitner kanskje om en viss dekadanse og en bekreftelse på at arbeid har en helt annen betydning for mennesker i dag enn for bare noen år siden, for eksempel forskjellen på midlertidige jobber og faste jobber.
Jeg ser at dette blir visket ut, det er en debatt som mange på venstresiden er litt redd for å ta, men personlig så syns jeg det er ganske bra. Den viktigste forskjellen handler om jobbsikkerhet, det vil selvfølgelig si jobbsikkerhet for arbeideren og definitivt ikke arbeidsgiveren, men når man ser på hva arbeiderne faktisk gjør og hvor lenge de gjør det blir de faste jobbene mer midlertidig og omvendt.

Det er stort sett deg selv som må finne ut når det er på tide å finne på noe annet, men jeg er sikker på at du kjenner deg igjen i de viktigste argumentene:
– dårlig arbeidsmiljø
– vanskelig reisevei
– mangel på utfordringer eller variasjon
– jobben strider mot din personlighet eller integritet
– karrieremessig stagnasjon
– ledelsen, strategi eller visjon – eller mangel på sådan …

Vær klar over at din kompetanse og erfaring aldri kan vurderes isolert, men må ses i forhold til verdi og kultur, rammebetingelser og strategi. Det er også viktig å fokusere på at du søker deg til en ny jobb og ikke bort fra den du har. Det beste rådet man kan få, er at du må fokusere på arbeidsoppgaver du liker og la dette være utgangspunktet for ditt søk etter nye stillinger som passer med hva du ser i krystallkulen din. Husk at mange arbeidsgivere ikke nødvendigvis bare er på utkikk etter ekspertkompetanse, men ser etter en blanding av spisskompetanse og mer generelle ferdigheter som evne til å jobbe i team, evne til å forholde seg til store menger informasjon, takle tidspress, analytiske ferdigheter, gode skriveferdigheter, evne til å vurdere flere sider av en sak og så videre.

Jeg har arrangert jobbsøkerkurs for et utall mennesker med variert bakgrunn, og innrømmer fremdeles en viss overraskelse over at det finnes mange som rett og slett ikke bryr seg om kultur, normer og verdier på arbeidsplassen – spesielt etter å ha fått høre hvordan de selv velger sin omgangskrets og arenaer de ferdes på …

De fleste mennesker trenger uansett en viss klarhet på hva de ønsker med livet sitt og egen karriere – denne prosessen begynner med en kartlegging av hvordan man best kan rendyrke sine talenter og fokusere på hva som motiverer.

Det er lett å tenke titler, stillinger eller bransjer når vi skal vurdere egne karrieremål for framtiden. Det kan være at du ender opp med en spennende jobb, men sjansen er vel så stor for at du ender opp i en jobb som ikke er optimal for deg. Årsaken kan være at du rett og slett ikke er konkret nok med tanke på hva karrieremålene dine skal bestå av, og det kan derfor være lurt om du forsøker å snu det på hodet og forestille deg hvordan din framtidige arbeidsdag bør se ut.

Når man snakker om å bygge en karriere, så handler det ikke nødvendigvis bare om å klatre oppover – det kan være lurt å bevege seg sidelengs for å få en bredere plattform å stå på. Det kan også være fornuftig å bygge alternative karriereveier ved å tilegne seg erfaring på tvers og til siden. På denne måten kan du sikre mangfoldet i din kompetanse. Grunnen til at jeg nevner det, er rett og slett at en endimensjonal karriere kan by på utfordringer på et eller annet tidspunkt, og de som sprer seg ut over flere bransjer og funksjonsområder investerer i et større nettverk og muligheter. Nå er det sånn at sideveis forskyvning ikke nødvendigvis lønner seg økonomisk, men forsøk å se på det som en langsiktig investering.

Det er mange måter å definere karriere på, men tenk over at læring inkluderer repetisjon – på den måten kan steg ned og steg til siden oppfattes som like meningsfylt og byggende som en oppadstigende karriereplan.

Ja, jeg har en greie med TEARS FOR FEARS for tiden, – her er «Change»

9 comments

  1. Breddekompetanse er på mange måter en bedre inngangsbillett til «ønskejobben» enn spisskompetanse. Jeg tror også at arbeidsgivere ønsker medarbeidere som kan bidra på flere områder, slik at de også er med på å utvikle bedriften og kulturen på arbeidsplassen.
    Karriere er så mangt. Mange ser for seg at de skal finne sin «drømmejobb», men dette er jo bare tull. Den jobben du til enhver tid har – og trives i, vokser på, utvikler deg med, eller vokser UT av; – det er jo selve ønskejobben!

    Liker

  2. Sideveis diversifisering er ikke så dumt, og det gir etterhvert uttelling på lønnsslippen også, i form av lengre ansiennitet. Men den fordelen opphører ved ti års praksis her i helsevesenet. Men da har man kanskje funnet ønskejobben til Mandagsmor, og er i ferd med å vokse ut av den. Men noen blir sittende uten større ambisjoner enn Kjell, som på medarbeidersamtalen svarte «Kjell – Dass – Kantina» på spørsmålene: Hvem er du? Hvor har du vært? Hvor skal du?. På oppfølgingsspørsmål om han ikke hadde noen andre ambisjoner, svarte han «Kun lønnsmessig»

    Liker

  3. Da er vi to Morten ;-) Og så har Cass skrevet det på bloggen sin, så det er vel nærmest å regne som en offentlig hemmelighet. Men takk for tipset. Skal holde tann for tunge ved neste anledning

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s