Sjef

Det er lett å skrive om ting som kunne vært fint og som hadde vært fint og hvis bare og kanskje hvis og så glemmer man at man samtidig bør forestille leserne om den virkelige situasjonen.
Det er ikke like lett.
Jeg skriver en del om ledelse, som regel mangel på sådan med tanke på at jeg treffer en del mennesker som har gått på en smell eller som har blitt kastet ut av bedriften eller er utsatt for noe annet hvor ledelsen ikke har brydd seg om å gløtte på øyelokkene. Heldigvis kjenner jeg også en del gode ledere, men dette er mennesker som lever godt med det faktum at man ikke trenger å høre noe når ting funker.
Litt trist, egentlig.
Dyktige ledere fortjener en klapp på skulderen.
Tenk på det neste gang du treffer på en god leder, en som kanskje er av den sorten som aksepterer at man kan sitte med beina på bordet og ta seg en pause når man har kontroll.
No intervention required.
Det er de som stoler på sine ansatte.

Jeg gjør meg tilgjengelig for engasjement i ulike roller som forankres mot hele syklusen av et menneskes forhold til sin arbeidsplass. Jeg trives som “altmuligmannen” som flyter på organisasjonskartet men som i praksis er uunnværlig etter kort tid, den som de andre begynner å kalle “sjef” med en leken undertone men som de fleste oppfatter som alvorlig nok. Jeg er min egen sjef, det er i hvert fall sånn man kan si det, men de fleste vet at det ikke er sånn på ordentlig, man må innrette seg etter de man har rundt seg og når jeg jobber på oppdrag her og på oppdrag der må jeg tilpasse meg og følge litt med på en eller annen som er litt mer sjef enn meg.
Jeg har i tillegg en alternativ oppfatning av hvem som er min virkelige sjef, og derfor kan jeg si at jeg har mange sjefer. Det kan være han eller hun på den andre siden av bordet som gjennomgår en kravspesifikasjon til en spennende stilling som de vil at jeg skal hjelpe til med å finne riktig person til eller det kan være han eller hun som sitter på bakerste rad og som er i ferd med å komme seg over denne barrieren med at de tør å rekke opp hånda og stille et spørsmål i plenum.
Dette er mine virkelige sjefer.
Det er de som styrer min arbeidshverdag.
Dette er mennesker som jeg tar på alvor og som forventer min oppmerksomhet selv om jeg vet at jeg må utfordre dem.
Og det må en sjef tåle.
Det er vanskelig å få til dette med en leder som finner glede av å rapportere at en ansatt burde brukt tre minutter mindre på dobesøket, syv minutter mindre på småprat med dama i resepsjonen og at vedkommende av og til må gå fire minutter før alle de andre tillater seg å gå hjem for å rekke et tog og komme tidsnok til å se at sønnen sin scorer mål på en sliten grusbane med sure vindkast som substitutt for jubelbruset ingen ønsker å gå glipp av.

På den annen side er det mye man blir spart for, intetsigende møter hvor ingen har noe å snakke om, stunder fylt med rastløshet og stunder hvor man angrer på at man i det hele tatt har valgt å jobbe her når man har mest lyst til å være mange andre steder enn i akkurat dette rommet, innviklet i endeløse og uinteressante samtaler før man kikker på klokka og ser at det kan oppfattes som greit å si «takk for i dag» …
Det blir som et parforhold på overtid, av og til tennes en liten gnist mellom korte opphold med tause og livløse kyss mens brusende hjerter slår av gammel vane i det kroppene sklir utmattet fra hverandre. Musikken dør men ekkoet lever, man snur seg bort, hver til sin side av en rotete seng med svetten som et taust vitne som langsomt tørker i mørket.

Det som er litt kjipt med å jobbe på denne måten er den stadige bekreftelsen på egne tanker om at man ikke hører hjemme noe sted, som om man rett og slett mistrives med å oppholde seg for lenge på et sted av gangen og for lenge med de samme menneskene.
Jeg syns at det er utrolig mange kjedelige mennesker, ikke sånn at jeg er verdens festligste type selv, men jeg syns det er så få mennesker der ute som tør å by på seg selv, gi litt faen og som tør å gjøre ting og oppføre seg på en ordentlig måte uten at de hele tiden skal regne ut hva de har igjen for det eller hva alle andre tror og mener om dem, alle disse menneskene som sitter på gjerdet og venter på et eller annet innspill, at det er noen andre som skal begynne, folk er redd for alt og redde for å drite seg ut.

Hvis det er noen der ute som kjenner at det gnager litt når de leser dette og innerst inne vet at de burde ansatt en som meg så hører jeg gjerne fra deg. Kanskje bedriften din har godt av at det kommer inn en person med harde baller og skarp tunge og briller som siler bort farger og tall.
Du vet hvor du treffer meg …

5 comments

  1. Jeg vil gjerne ha deg som sjef!
    Du har jo vært sjefen min i et halvt år tidligere, og det var en fin tid selv om jeg aldri hadde beina på bordet ……… ;)

    Mira
    @~)~~~~

    Liker

  2. «Det blir som et parforhold på overtid, av og til tennes en liten gnist mellom korte opphold med tause og livløse kyss mens brusende hjerter slår av gammel vane i det kroppene sklir utmattet fra hverandre. Musikken dør men ekkoet lever, man snur seg bort, hver til sin side av en rotete seng med svetten som et taust vitne som langsomt tørker i mørket»

    Poetisk, Morten!
    Du skriver om vanskelige ting med en «snert» som gjør det lett å skjønne hva du formidler.
    Det er utrolig bra.
    Jeg jobber med deg når som helst, men sitter dessverre ikke sånn til at jeg kan bestemme at nå skal vi ha en ny sjef for da hadde jeg bedt deg komme inn :)

    Hilsen Agnes

    Liker

  3. Harff, er det et omen at jeg satt og så på den sterk undervurderte klassikeren «Cat People» i går kveld for deretter å snuble over din gode blogg med dette tittelsporet?

    Nå skal jeg bruke resten av søndagskvelden til å dykke ned i arkivet ditt, det ser bra ut så langt og jeg gleder meg til å lese nye tekster.

    Anine :)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s