Tilfreds

Jeg pleier å få diverse invitasjoner til foredrag og seminarer og frokostmøter og ettermiddagstreff og sånne ting, og jeg må innrømme at jeg i løpet av de senere år har valgt å skvise inn på min egen åpningstid.
Jeg syns det er lite nytt.
Jeg syns det virker ut som om det er de samme menneskene som går igjen, det blir nesten som dette harryprogrammet på TV2 på fredagskvelden som inviterer de samme trøtte trynene som presser seg fram i nyhetsbildet hver eneste gang. Likevel er det som om det føles viktig å følge litt med, ikke på harryprogrammet på TV2 men noen av disse foredragene og seminarene og frokostmøtene og ettermiddagstreffene – det kan jo være at det neste arrangementet drar med seg noe nytt og spennende og når du kjenner ordentlig etter så er du kanskje ikke helt tilfreds …

Jeg hadde sett henne i enden av den lange bardisken, hun sto alene og myste ut i lokalet, jeg kjente henne igjen som en kommende stjerne i næringslivet men ikke på samme måte som disse patetiske figurene som dyrkes fram som ledertalenter fra en samlet broilerpresse.
Jeg kjente henne som en som tør å være tilfreds med å være seg selv.
Vi snakket om Nextopia, hun hadde lagt merke til at jeg hadde vekslet noen ord med forfatteren og nå hadde hun sklidd opp ved siden av meg. Hun var pen, pen er et relativt begrep så jeg vil i stedet si at hun var blussende vakker, som om hun nettopp hadde hatt sex, med krøllete svart hår satt opp i en komplisert frisyre som bare manglet en krans av blader. Øynene hennes var klare og gyldenbrune, nesten ikke sminke, bare litt rundt øynene. Hun burde ha vært kledd i hulderkjole og lette lærsandaler, men virket minst like iøynefallende i en svart genser og et skjørt som var såpass kort at det ville ha vært frapperende på en litt høyere kvinne.
Og så fant vi tonen.
Noen ganger treffer man sånne mennesker.
Som regel helt tilfeldig.
Det handler om å være åpen i forhold til egen tilfredshet, det er som regel det som tiltrekker seg de andre tingene.
De som ikke skjønner den, kan slenge seg i veggen.

Micael Dahlén har skrevet en bok som du burde lese. Den handler om hva det har gjort med oss mennesker at vi kan få alt vi ønsker når som helst, den handler om forventningene vi har til alt dette fantastiske stedet som vi kommer til rett rundt hjørnet, det neste møtet, den neste jobben eller det neste hva som helst.
Man blir aldri tilfreds.
Nextopia handler om de falske forventningene om hvor bra ting kan komme til å bli og alt dette som ser ut til å ha blitt den nye driveren til mange mennesker.
Vi glemmer hvem vi er, det er viktigere hvem vi kan bli.
Vi glemmer at det ikke er for sent å gjøre neste inntrykk, skaper nye mål og forventninger og lever som om det ikke er noe mål i seg selv å være lykkelig.
Vi vet at det kommer mer.
Vi må fortsette.
Utfordringen vår er at vi ikke tør å ta nye initiativ. Det er bare noen få som tør å skille seg ut, en eller annen original som oppfattes som annerledes inntil dagen gryr og han eller hun er den nye malen.

Du har sikkert også vært på diverse foredrag og seminarer og frokostmøter og ettermiddagstreff og sånne ting, og kanskje du også er blant dem som tenker tanken om at salen er fyllt med nikkedukker som skal høre på en eller annen som har klart å få til noe som enkelte oppfatter som ganske bra. Det er ganske få som spør seg om de kunne ha fått til noe lignende, man blir sittende å nikke tilfreds i stedet for å tenke at dette kunne jeg gjort minst like bra og så ender det opp med at man i stedet tar med seg rammene, legger til noen nye farger og sender ut nye kopier og håper at det finnes noen som kaller det framskritt.

Det er kanskje derfor jeg har begynte å begrense egen deltagelse, det blir for mye repetisjon og hype, så da kommer jeg heller litt senere og er tilfreds med å få med det viktigste – nemlig minglingen og visittkortene.

Hvis du ønsker å få noe gjort, så må du få med deg mennesker som er interessert i å gjøre noe.

6 comments

  1. Eit innlegg eg trengde lese i dag dette. Boka skal eg også finne tak i.
    Å finne ro, her og no.Kjenne på at dagen i dag er fin, at den eg er og det eg gjer gir meining og duger i lange baner.

    I ei av nettavisene i dag skumleste eg at Enova har gjort ein undersøkelse blant ein god del arbeidstakere som viser at 1 av 5 av oss mistrivst på jobben. Det er nok mange grunnar til det.
    Innan det offentlege arbeidsliv, som eg er ein del av, vert det også arrangert div seminar og undervisningsdagar som skal gi påfyll i ein travel og hektisk kvardag. Effekten av påfyllsnytten viser seg kortvarig,(vert sagt det, kan ikkje gjengi nokon undersøkelse på det). Når ein har fått deltatt på nokre av desse kjenner ein ofte at dette har eg høyrt før ja. Av og til tenkjer eg at eg kunne fått fram mykje av det same, men med ein tilleggsfaktor,-eg er nærmare «der det faktisk skjer»

    Heldigvis ja opplever vi gleda av å bli overraska, det kan vere av ein foreleser som bles hatten av ein, eller i møte med enkeltmennesker. Som du skriv,-«Noen ganger treffer man sånne mennesker. Som regel helt tilfeldig»,-og dei gir dagen det ekstra ein treng.

    «I need you to need me» syng dama di her. I privatliv og i jobbsamanheng så er det vel det vi ynskjer, å sjå og bli sett, at nokon treng oss og set pris på oss.

    Ha ein god dag og takk for finfin tekst.
    Mvh Marie

    Liker

  2. Takk for et knakende godt innlegg og bokanbefaling, den skal definitivt på leselista. Jeg er veldig interessert i denne forestillingen vi har om «det perfekte liv» som visstnok skal finnes der ute for oss, en vakker dag, bare vi gjør dette eller drar hit og dit eller følger den og den oppskriften. Og så blir det jo ikke sånn. Vi er så redde for det feilbarlige!
    Oppdaget bloggen din i dag, men skal definitivt komme tilbake hit igjen snart. Takk!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s