Bæsj

Jeg har tidligere skrevet noen tekster som handler om noe av den dritten som vi mennesker kan oppleve i hverdagen, det være seg noe som skjer på jobben som ikke er så hyggelig, noe i privatlivet eller noen som ikke oppfører seg som de burde gjøre. Definisjonen på hva som er dritt kan være så mangt, men jeg er sikker på at du har noen preferanser å vise til, du også …

Dagens tekst skal handle om noe mer konkret.
Hmm.
Dagens tekst skal handle om bæsj.
Vi mennesker er rare skapninger, rare konstruksjoner, kall det hva du vil. Vi stapper masse rart i munnen og så går det en tid og så kommer det ut i den andre enden i en helt annen form og farge. De fleste av oss er rigget sammen sånn at vi finner et egnet sted – som regel et toalett – og så presser vi litt og så sier det plopp og så tørker vi oss og trykker på en knapp så avfallet vårt skylles ned i røret og havner et eller annet sted hvor det blir borte.
Noen mennesker er glad i dyr.
Spesielt hunder.
Det finnes mange som sier at en hund er menneskets beste venn, og det er et helt vanlig syn å se et menneske som fester seg til hunden sin med en snor når de går på tur sammen.
Det er en tur som pleier å henge sammen med at hunden skal bæsje litt.
Jeg er sikker på at du har sett dette bildet.
Jeg er også sikker på at du har sett at mennesket drar fram en svart pose som de plukker opp bæsjen med, som regel etter at de har sett seg litt rundt for å sjekke om det er noen som ser dem.
Se på meg.
Jeg plukker opp bæsjen etter meg.
Etter hunden min, i hvert fall.
Se.
Jeg er miljøvennlig.
Ehh.
Det hadde kanskje vært en ide og pirket bort bæsjen med skotuppen, pirket den ned i grøfta eller i en busk eller noe annet, for denne bæsjen er ikke noe annet enn organisk materiale som etter kort tid blir til jord.
Av jord er du kommet til jord skal du bli.
Jeg mener selvfølgelig ikke på alle steder, ikke i gatebildet og i hvilken som helst park, men når man går ute i skogen så burde det være mulig å tenke litt alternativt. Det finnes overraskende mange mennesker som ikke nøler med å la den svarte posen bli liggende, det er mulig at de har en eller annen «god» tanke om at det kanskje kommer en eller annen som kan plukke den opp og kaste den på et egnet sted. Jeg har riktignok lest at det finnes hundeposer som er laget av nedbrytbart materiale, men ærlig talt.
Plast er plast.
Bildene nedenfor er tatt på en vanlig søndagstur. En eller annen gjøk har tenkt at denne svarte posen funker fint som pynt på et nakent tre mens det andre ligger og venter på at isen skal smelte …

IMG_6962

IMG_7304

Det er ikke sikkert at disse hundene som har klemt ut en stor, varm, fuktig og på grensen til klebrig Willy Wonka ut av sin egen sjokoladefabrikk finner eieren sin som sin beste venn.
Vennskap skal vel være gjensidig, skal det ikke?

Trofaste lesere får ha meg unnskyldt, men jeg bare måtte få ut dritten ( *blødme* ) og avslutter med litt penere bilder av smellvakre PATSY KENSIT:

6 comments

  1. Jeg har hatt hund i over førti år. Følt meg som en hund og noen ganger kanskje oppført meg som en. Uoppdragen hund. Til og med har jeg til tider vært en hund etter å fronte mine tanker om at dritt skal kastes dit og der det er beregnet for slikt. All slags dritt egentlig. :) Og noe dritt kan en også utmerket godt holde for seg selv også.

    Et godt innlegg, som godt kan tolkes på flere måter dette. I alle fall for meg. :)

    Lik

  2. Fantastisk, Morten!
    Kjenner deg godt nok til å skjønne at teksten har en «undertone» lik den som nevnes i kommentaren ovenfor, men jeg har jo sett mange eksemplarer av det du skriver om. Utrolig at det finnes sånne mennsker og man kan lure på hva de egentlig tenker på.

    Det var for øvrig Patsy Kensit som var forbildet mitt en eller annen gang i frisørstolen for mange år siden.
    Digger deg!

    HM

    Lik

  3. Få det ut, Morten!
    Vi tåler det og elsker det, ser at jeg ikke bare snakker for meg selv og dritten din fortjener å bli smurt utover.
    En blødme fra meg, også :-)

    Neelam

    Lik

  4. Ja, sånn kan en si det. Noen er litt mer stolt av dritten sin enn andre. Kanskje det er det han har tenkt han som har hengt den opp i et tre?

    Her om dagen observerte jeg forresten en mann som plukket opp dritt etter hunden sin, for så å snu seg å hive plastikkposen han hadde den sorte plastikkposen i på bakken. Dritten tok han med seg da.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s