Når økonomistudentene er ute med målebåndet

Jeg syns det er morsomt å få nye lesere fra ukjente steder og har tidligere nevnt at det sitter noen mennesker på forskjellige plasser i verden som ikke er av de første stedene jeg ville trodd at tekstene mine ville blitt kommentert fra.
Artig.
Kommentarer og følgere gir også ganske mye tilbake med tanke på at man blir introdusert for andre skribenter og gode nettsider som jeg sannsynligvis aldri hadde funnet hvis de ikke hadde klikket inn hos meg. En av disse sidene er laget av en gruppe økonomistudenter, og i dag kom jeg over en tekst som jeg syns var interessant.
Jeg trykket først på «liker» men så oppdaget jeg at det ikke gikk an å legge inn en kommentar.
Ikke for det, teksten er god og den inviterer til refleksjon.
Det liker jeg.

Du kan jo lese teksten selv, og da ser du at den handler om dette med målbarhet i forhold til ressursbruk og produktivitet.
Et spennende tema.
Teksten stiller det viktige spørsmålet om hvilke verdier man skaper og på hvilken måte man er virksom. Trofaste lesere vet at jeg ikke er begeistret får målingsverktøy og det henger sammen med at jeg har sett alt for mange eksempler på mennesker som bruker mer tid på å fortelle om hva de gjør eller skal gjøre enn å gjøre det de skal.
Offentlige aktører er jo «flinke» til dette, men det private næringslivet begynner for all del å puste dem i nakken.
Og det er ikke bra.

Teksten skriver også om ressursbruk på sykehus, nærmere bestemt det som heter liggetid. De som følger med på mine sider vet at jeg grøsser ved tanken på at økonomer i det hele tatt skal si noe som helst om helse og ikke minst snakke om effektivisering og måling av produktivitet kontra effektivitet.

Teksten oppfordrer til at man må sette gode mål, mål som du kan se tilbake på om ti år og fortsatt føle var rett for deg. Her er jeg litt uenig og det er fordi jeg ser så mange feilvurderinger i den norske skolen, mennesker som velger feil og ikke «blir» det de burde bli i forhold til forutsetninger og muligheter. Gode studenter burde i stedet tenke over hva de er i stedet for hva de blir, for man blir ingenting av å gå på en skole.
Jeg er tilhenger av kortsiktige mål, og det henger sammen med vissheten om at et menneske er i kontinuerlig endring og at et menneske må akseptere at det er noe som også gjelder respektives omgivelser. Langsiktige mål og overdrevent fokus på rammebetingelser kan i verste fall hindre vekst fordi man flytter fokus fra arbeidet som legges ned på veien.

Jeg er for øvrig av den oppfatning at økonomer ikke har noe i ledelsen å gjøre, de må gjerne være med på å fasilitere og kontrollere men bør definitivt ikke ha beslutningsmulighet.
Ha, husker en økonomifyr fra en tidligere jobb, en skikkelig tørrpinn som dukket opp ved lunsjbordet vårt hvor det satt noen «babes» (seriøst, det var sånn han likte å snakke om damene i firmaet …), denne spesielle dagen gikk han rundt med en linjal – uvisst av hvilken grunn – og denne slo han liksom elegant i i håndflaten og så rundt bordet:
– «Jenter, kom så skal jeg vise dere hvor langt tjue centimeter er … hø hø …»

5 comments

  1. Skulle man kanskje tenke på i det daglige, om man produserer effektivt. Godt å få tall på at for tidlig utskriving fra sykehus gir flere uplanlagte reinnleggelser. 28 % er mye. Da skulle man tro at hvis man økte liggetida til et snitt på i overkant av fem dager, at man slapp reinnleggelser av denne typen. Dett er en problemstilling jeg står overfor daglig, siden min jobb er å ta i mot og sikre overgangen til pasienter som skrives ut til heimen og som har behov for tverrfaglig oppfølging. Skjer for ofte at de er hjemme en dag, før de blir lagt inn i gjen. Lite effektiv pasientbehandling og man kan kanskje diskutere forståelsen for menenskelig respekt og verdighet.
    Beklager at jeg bruker din blogg som kommentarfelt, men de økonomistudentene hadde effektivisert bort sitt eget kommentarfelt.

    Lik

  2. Hehe, jeg må le av han økonomitypen, det kan’kke være lett!

    Å tenke på hva en ER mer enn hva en blir etter et utdannelsesforløp krever stor modenhet, tenker jeg, og underveis mot modenheten er titler en del av identiteten. For mange er det likhetstegn mellom yrket en utøver og personlighet, derfor blir overgangen fra yrkesaktiv til yrkespassiv så problematisk for mange.

    Om du ikke har sett det allerede, så vet du det iallfall nå: Jeg har en blog award til deg, så løp inn og les hos meg: http://lammelaartanker.wordpress.com/2013/03/04/blog-awards-eller-bloggelsk/

    Lik

  3. God tekst, Morten.
    Jeg så denne teksten til økonomistudentene selv og tenkte å legge inn en kommentar men kunne ikke finne kommentarfelt. Du skal ikke se bort i fra at flere kommer til å bruke siden din til innspill,men det klarer du sikkert å leve med.

    Men du, for en utrolig flott versjon av en Prince-klassiker.
    Takk for at du introduserere så mye bra musikk i tillegg til de fine tekstene dine.

    Anne Lise

    Lik

  4. Hei folkens, økonomistudenten her!

    Først og fremst vil jeg beklage at kommentarfeltet ikke var oppe. Det var verken produktivt eller effektivt. Det er nå fikset :)

    Jeg er enig med deg når du sier at man må velge studier basert på hvem man er, og ikke hvem man eventuelt blir. Mulig jeg er litt upresis i min tekst, men jeg føler dere antar at jeg har et syn på dette som jeg ikke har. Jeg ser ikke motsetningen i å velge seg mål eller verdier som man kan stå inne for om 10 år. Hvis man velger studier basert på hva man «blir» er min tanke at man vii kjenne dette etter endt utdanning og derfor er «10-årsregelen» retningsgivende, uten at det er en slags absolutt regel.

    Noe jeg er uenig, som du sikkert skjønte, er at økonomer har alt i ledelsen å gjøre. Å tro at økonomer kun kan bidra med «målebandet», tall, regnskap og analyse er feil. Jeg har blant annet hørt om et spennende prosjekt hvor noen masterstudenter i logistikk tar for seg organiseringen av pasientflyten gjennom et sykehus. Mange av prinsippene i logistikk kan anvendes uten at det forringer målet til sykehuset eller pasientopplevelsen. Tvert i mot, hvis pasienten får rask service, kan dette oppleves som et pluss så lenge kvaliteten opprettholdes.

    Du må heller ikke anta at jeg er fan av «målebandet». Alle vet at man får det man måler. Jeg mener at verdier og normer kommer foran mål, men dette krever mye arbeid fra en organisasjon å holde denne rekkefølgen.

    Jeg synes det er herlig at du tar deg tid til å skrive litt om dine tanker og refleksjoner når du leser innlegget mitt. Veldig god input for refleksjon for min del.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s