Når «smart» ikke er noe annet enn et tall

Det er morsomt å snakke med barn.
Barn er små skapninger som sier det som det er.
Barn forteller sannheten fra sin egen synsvinkel, og det er en god egenskap.
Det som ikke er så bra er at de på veien til å bli litt større lærer at det ikke er så smart å si ting som de er og spre glede med sin originalitet og kreativitet, men at de i stedet bør følge strømmen og kopiere alle de andre.
Man skal jo ikke tro at man er noe …

Jeg holder en del foredrag på forskjellige skoler, mest om den forestående overgangen til arbeidslivet og hvordan de skal oppføre seg i jobbsøkerprosesser og omstendigheter som hører med, og i sånne sammenhenger rekker jeg selvfølgelig også å snakke om en del andre ting.

Jeg traff en jente som tydelig ga uttrykk for å være skoletrøtt.
Jeg spurte hvorfor, og hun gikk rett i strupen på karakterpresset og kreativitetsdrapet.
– «Jeg går på skolen for å få gode karakterer …»
– «Går du ikke på skolen for å lære noe?»
Hun skjønte ikke spørsmålet.
Jeg hører om mange som pugger og pugger og som har fokus på karakterene. Jeg spør hvorfor de er så opptatt av dette stresset mot gode karakterer i stedet for å gjøre en innsats for å sette lærdommen i system, og får bekreftet oppfatningen om at tallene bestemmer om de får komme inn på den eller den skolen for å kunne bli ditt eller datt.
Noe er galt.
Egenskaper, forutsetninger og muligheter virker irrelevant.
Noe er veldig galt.
Jeg tror jeg var av den oppfatning når jeg gikk på skolen selv, men da var jeg ikke så veldig opptatt av å snakke om det eller skrive om det.

Jeg hører om de som sitter oppe sent og leser ting som de ikke skjønner hva er eller hva de skal bruke det til.
Noe er galt.
Jeg skulle ønske at det fantes flere som kunne stå fram og si at karakterer ikke er noe annet enn et tall i likhet med alder og vekt og høyde og fart og en hel del annet som kan måles. Når alt kommer til alt, så er det like tåpelig som å høre en eller annen si at han har større pikk enn deg …

Verdens rikeste land topper statistikken over studenter som dropper ut eller velger feil.
Verdens rikeste land er mester i å utdanne mennesker til arbeidsledighet.
Da snakker man plutselig om tall som mange ikke er så interessert i å snakke om.
Det begynner med lærerne som skal måles etter tallene som de fordeler utover. Egentlig begynner det med politikerne, men det er lærerne det gjelder – de har for mye fokus på å oppfylle kravene til politikerne og styre og stell i stedet for å jobbe med de som sitter foran dem i klasserommet.

Jeg treffer en del mennesker som går i kategorien «smarte» – mest fordi vi har et slags system som definerer dem som nettopp det hvor de kan vifte med fine papirer og år etter år på skolebenken.
Overraskende mange av dem kan ikke en dritt.
Seriøst.
Det er ingen hjemme.
Skolen skal være et sted hvor man skal lære noe basert på forutsetninger og muligheter.
Skolen skal ikke være en anstalt hvor alle skal behandles likt.
Verden er ikke sånn.
Verden er urettferdig og urettferdighet er noe man må tåle som menneske.
Det er en del av spillet.
Skolen trenger mennesker som vet hva som skjer utenfor skolebygningen.
Skolen trenger mennesker som klarer å formidle kunnskap og utvikle ferdigheter hos den nye generasjonen.
Skolen trenger mennesker som skjønner seg på mennesker som skal lære seg å leve sitt eget liv i en verden som koker over av faenskap og andre ubehageligheter.

Skolen skal være noe annet enn et eller annet man skal gjennom for å komme til en annen skole.
Skolen skal være noe annet enn et sted som har mer fokus på karakterene enn hva innholdet i undervisningen faktisk betyr og hvorfor elevene lærer det de gjør.
Skolen utdanner eksamensflinke elever for å holde liv i sin egen tilværelse.
Noe er galt.
Skolen skal være noe annet enn et sted som reproduserer gammel kunnskap i stedet for å utvikle nye tanker og refleksjoner, noe annet enn en oppbevaringsanstalt for elever som er flinke til å studere et eller annet som de aldri vil få brukt for i arbeidslivet.
Pugging er ikke noe annet enn absorbering av overfladisk informasjon.

Jeg treffer mennesker som går på kurs for å få et kursbevis.
Jeg treffer mennesker som settes på tiltak for å komme inn eller ut av en eller annen statistikk.
Tenk om disse menneskene hadde lært seg hvordan de kan ta vare på sin egen originalitet med eget eierskap og ikke minst ansvar for sitt eget liv …

6 comments

  1. Aj, for en fantastisk tekst som gløder av din rå og brutale ærlighet. Du har treffende tekster som leverer varene dit de skal og nå har jeg også gleden av å benytte meg av noen av karrieretipsene du serverer, kjemisk fritt for sosionompjatt og politisk korrekthet.
    Det er bra, håper det er flere som får øya opp for sånne som deg som kan fortelle hvordan tingene ser ut i den virkelige verden.

    Neelam Kapoor ♥

    Lik

  2. WOW!
    Dette er en tekst som slår gnister og som bør teipes opp på skoleveggen.
    Jeg er snart ferdig på skolen selv og kjenner meg igjen i alt du skriver. Jeg vet ikke hva jeg skal bli, fordi systemet har kvalt meg, i hvert fall nesten, og nå skal jeg bruke det lille jeg har av livsgnist til å starte den tøffe kampen med å finne en jobb som ikke har noe med utdanningen min å gjøre men noe som jeg virkelig har lyst til å jobbe med. Tror du oddsene mine er gode, eller?

    Takk for at du deler gode tekster og tanker!

    Nora

    Lik

  3. Jeg sitter her og tenker mye av det samme. Jeg er sånn halvveis på jobbleting. Ikke veldig desperat enda, men det kan komme en tid, i relativt nær fremtid, der det blir en nødvendighet å få seg ny jobb.

    Etter å ha lest en del stillingsutlysninger, sitter jeg igjen med at det er gått inflasjon i mastergraden. Når det presenteres hva som er ønskede kvalifikasjoner fra søkere så står alltid ønsket utdanningsnivå øverst. «Søker bør ha master – gjerne innen «slik og sånn» felt.» Hadde dette vært jobber der jeg ser at en slik utdannelse er absolutt nødvendig, så kunne jeg skjønt det, men at en skal måtte ha master i jus for å kunne saksbehandle og gjøre kontorarbeid, det nekter jeg å tro!

    Selv har jeg ikke en slik mastergrad. Jeg bestemte meg for at jeg ikke hadde ork og lyst til å fordype meg i et tema andre har valgt for meg, eller nytte av å ha denne graden. Nytten ser jeg nå, men ork og lyst har jeg ikke fått.

    Lik

  4. God tekst, jeg jobber også med en del mennesker som har blitt forført av studiekataloger og det er ganske seig materie for å si det mildt :)

    Karakterer er ikke noe annet enn tall og disse tallene er null verdt når man ikke skjønner hva som ligger bak disse tallene, det er jo det som er det store problemet med denne utdanningsinflasjonen som jeg har sett at du refererer til i en annen tekst. Sammenligningen med størrelsen på pikken er god, for det handler jo om hvordan du bruker den men Rickard er kanskje ikke kjent med denne skolen?

    Smask, HM

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s