Sometimes it Snows in April

Gravatar
G J E S T E B L O G G E R :

Malin (28), Oslo
Jeg fikk lyst til å skrive noen nye ord på disse sidene, jeg var kanskje litt kort i min forrige tekst og det kan finnes noen som oppfatter det som litt for enkelt å bruke ord som andre har skrevet.

Jeg har heller ikke unngått å legge merke til at Morten har redigert bildet jeg benyttet meg av, og det er han selvfølgelig i sin fulle rett til å gjøre i og med at bildet ikke var av meg. Det er det denne teksten skal handle om, den skal handle om utfordringen med å være en annen enn den man er og i mitt tilfelle så tror jeg det er fordi jeg er sjenert. Jeg er født sjenert av en mor som også var veldig sjenert. Jeg vet ikke hvem faren min er, han har jeg aldri møtt men moren min fortalte at han var en bra mann som definitivt ikke var sjenert.
Det var kanskje derfor jeg ble til.
Jeg er ikke bare sjenert, men jeg er også redd for å gjøre mine ting og stole på at mine ting er riktige. Sjenert er ikke synonymt med usikker, selv om det er det jeg oppfatter meg som. Det er kanskje derfor jeg ikke har blitt det jeg skulle ønske jeg skulle bli, men nå kan det kanskje se ut som om jeg er i ferd med å komme meg inn på et riktig spor.

Det er ikke så lett å være jobbsøker når man ikke klarer å beskrive seg selv. Morten har fortalt meg at dette er kanskje en av de største utfordingene man har som jobbsøker og mange av tekstene på disse sidene forteller akkurat det samme.
Man skal være trygg på sin egen historie.
Man skal være trygg på seg selv.
Morten fortalte meg den første gangen vi traff hverandre at det ikke finnes et eneste menneske i hele verden som er bedre til å være meg selv enn meg selv. Det syns jeg er veldig godt sagt, men når man er sjenert, som meg, så skal det litt til for å la disse ordene bli realisert.
Jeg har ikke vært flink til det.
Jeg har en utdannelse som jeg ikke selv har valgt, men gjorde det beste ut av det. Nå blir det kanskje feil å skrive at jeg ikke har valgt det selv, det var jo i og for seg det jeg gjorde, men jeg valgte den veien fordi alle de andre gjorde det og alle de andre mente at det var bra. En av kommentarene som dukket opp etter den forrige teksten min var at det ikke alltid er så lett å vite retningen på livet når man er ung men at stier og omveier er med på å utvide perspektivet. Det syns jeg er en god kommentar samtidig som jeg er enig i en annen som nevner at sidespor stjeler både tid og krefter. Det er noe jeg må leve med, jeg er fremdeles ung og har mange muligheter foran meg selv om jeg vet at det er lettere å skrive akkurat de ordene enn å forsøke å lese det som skriblerier på et gammelt kart.

Jeg sitter med følelsen av å ha begitt meg ut på en endeløs vandring over glødende kull.
Jeg har danset gjennom et teppe av roser og omsider har jeg skåret meg på de lange taggene.
Det var ikke til å unngå.
Det har blitt et sjansespill og en lek med følelser.
Hjertet var våpenet.
Følelsene ble kuler.
Kroppen ble en festning med en mur bygget av lengtende tanker.
Med en Judas i blodet er jeg i ferd med å tape en borgerkrig.

Jeg har en god påske, jeg er hjemme alene og har takket nei til hytteturer og danskebåt (!) og enkelte tilbud om utepils og kino og det er fordi jeg skal bruke disse fridagene til å bli bli bedre kjent med meg selv og hvordan jeg skal få fram min egen historie, den som jeg skal bruke når jeg skal på jobbintervju eller når jeg skal treffe en hyggelig fyr eller finne noen nye venner. Det er kanskje den største utfordringen når man er sjenert og usikker, man lager en alternativ historie som man håper skal ligne på den som de andre ønsker å høre om.
Sannheten er at man lurer seg selv og sannheten kommer jo omsider for en dag.
Sånn.
Det ble en litt lenger tekst en den forrige, og denne gangen er den min.
Når påsken er slutt, skal jeg tilbake på en jobb som jeg trives med og som virker riktig.
Da er det april, og da kan alt skje.
Kanskje det kommer mer snø.

Tracy died soon after a long fought civil war,
Just after I’d wiped away his last tear
I guess he’s better off than he was before,
A whole lot better off than the fools he left here
I used to cry for Tracy because he was my only friend
Those kind of cars don’t pass you every day
I used to cry for Tracy because I wanted to see him again,
But sometimes sometimes life ain’t always the way

Sometimes it snows in April
Sometimes I feel so bad, so bad
Sometimes I wish life was never ending,
And all good things, they say, never last

Springtime was always my favorite time of year,
A time for lovers holding hands in the rain
Now springtime only reminds me of Tracy’s tears
Always cry for love, never cry for pain
He used to stay so strong unafraid to die
Unafraid of the death that left me hypnotized
Now staring at his picture I realized
No one could cry the way my Tracy cried

Sometimes it snows in April
Sometimes I feel so bad
Sometimes, sometimes I wish that life was never ending,
And all good things, they say, never last

I often dream of heaven and I know that Tracy’s there
I know that he has found another friend
Maybe he’s found the answer to all the April snow
Maybe one day I’ll see my Tracy again

Sometimes it snows in April
Sometimes I feel so bad, so bad
Sometimes I wish that life was never ending,
But all good things, they say, never last

All good things that say, never last
And love, it isn’t love until it’s past

De siste ordene er skrevet av Prince, musikken nedenfor spilles av Native.

(͡° ͜ʖ ͡°) – Malin

4 comments

  1. Det er som om jeg skulle skrevet denne teksten selv, jeg vet akkurat hvordan du har det. Og jeg som deg prøver å finne ut av min videre vei, fordi sjenanse har vært et hinder. Jeg er heller ikke helt framme dit jeg vil være, men ser lyst på framtiden. Lykke til, jeg tror det kan bli bra.

    Liker

  2. Jeg har bare en ting å skrive etter en sånn tekst, og det er å takke for en ærlig og oppriktig tekst som du formidler på en veldig god måte. Håper du klarer å formidle historien din like bra når du skal ut å bevege deg videre, da tror jeg du kan komme ganske langt :)

    Klem, Hanne Mette

    Liker

  3. Ei svært god tekst dette Malin, nær og klar.

    «Man skal være trygg på sin egen historie.
    Man skal være trygg på seg selv.»
    Det er så viktig, det å kjenne inni seg at eg er meg og det held i bøttevis, uansett historier ein bær på. Det kan ta si tid det,vi kjem dit i vårt eige tempo, men du er klar over det og dermed kan du gjere noko med det :)
    Du er på god veg les eg.

    April bær våren i seg. Nye tankar, nye møter, nye muligheiter. Vi held på den! :)

    Mvh Marie

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s