Påskeaften

Jeg husker første gangen jeg traff henne. Det var på en hyttetur en eller annen påske, husker ikke når det var men det spiller heller ingen rolle. Tidligere på kvelden hadde vi sittet i en hotellbar og kommet til den høyrøstede timen, tiden før betroelser og oppkast, og hun hadde begynt å snakke om Jesus.
Hun poengterte at hun ikke var kristen.
Det var ikke det.
Det var bare det at det var fint at han hadde gjort det han måtte gjøre, hadde det ikke vært for han så hadde vi ikke reist på hytter og høyfjellshoteller og spist Kvikk Lunsj og appelsin i solveggen, sett etter påskeharen og gumlet marsipan og lammestek og danset til et sjarmerende tremannsorkester fra Bulgaria som synger «La Paloma Blanca» for en forsamling som mest av alt bare har lyst til å drikke seg dritings og gå på rommet og pule.
Selv om de ikke har noen å pule med.
Jeg hadde lagt merke til at hun hadde pene øyne.
Jeg hadde sansen for de små detaljene.
Nå satt hun på kjøkkenet og røyket under kjøkkenvifta.
Hun så sliten ut.
– «Tror du på Jesus?»
– «Nei», svarte jeg kort.
– «Jeg tror alle de tingene der er konstruerte spilleregler i forsøk på å holde ro blant folket og sånt».
– «Ja», svarte hun og betraktet røyken som snirklet seg mot vifta som spindelvev.
– «Du er en av dem …»
Jeg nikket.
– «Jeg tror nok at han kan ha levd», korrigerte jeg.
– «Jeg tror han var en fyr som var flink til å snakke med folk, få med seg folk … han er nok en fyr som Dagens Næringsliv ville beskrevet som en god lederskikkelse …»
– «Dagens Næringsliv?»
– «Hadde ikke sånne aviser på den tiden, vet du … men prinsippene går ut på det samme, gjør det ikke?»
Hun nikket, tok et nytt trekk og dro hånden gjennom håret.
– «Jeg tror også at mange av disse historiene om hva han gjorde … kanskje de fleste, når jeg tenker etter, ligner litt på fiskeskrøner og leirbålfantasier, du vet sånne som fortelles når stemningen er på det nivået at mennesker er mottagelig for å høre på sånne historier og så våkner man dagen etter og husker enkelte detaljer, kanskje ikke de vesentlige detaljene men de som man husker og det er som regel de som er litt uvanlige … og så baller det på seg fra mann til mann før en eller annen fant ut at det måtte være mulig å skrive om det».
– «Ja …»
– «Du må huske på at han var en av de første ordentlige kjendisene vi vet om», fortsatte jeg.
– «Og kjendisdyrking har en tendens til å gjøre en del med mennesker …»
– «Ja … røyker du?»
– «Kan godt bomme en», nikket jeg og flyttet meg nærmere, antageligvis helt inntil hvis jeg ikke husker feil selv om jeg husker at det sikkert så litt teit ut at to mennesker satt inntil hverandre under en kjøkkenvifte og blåste grå røyk til svak durelyd.
– «Det er derfor vi er her», fortsatte hun.
– «Derfor?»
– «På grunn av Jesus», nikket hun.
– «Hadde det ikke vært for Jesus så hadde vi ikke feiret påske og da hadde vi ikke vært her nå …»
Jeg svarte ikke.
Jeg kom ikke på noe som ville vært like smart å si og det var da hun toppet det hele med å si at hun likte meg.
– «Hyggelig å høre», svarte jeg kort og lurte på hva hun likte med meg uten at jeg sa det høyt av frykt for å virke innbilsk eller noe sånt, jeg fant ikke på noe å si og holdt stø kurs for at hun fortsatt skulle like meg.
I hvert fall til påsken var over.
Jeg nøyde meg med et lite nikk og lot røyken legge sin skrift i luften, rullet filteret mellom fingrene og så hvordan hun svarte med å forme tegninger i grått.
– «Det som jeg syns er litt rart», fortsatte hun.
– «Vi feirer julaften på en bestemt dato, det var da Jesus ble født … på en eller annen måte så har man klart å tidfeste fødselen hans mens det er stor usikkerhet når han døde, syns det er litt rart med tanke på at det var flere vitner tilstede når han døde enn det var folk i denne stallen, skjønner du … hvert eneste år skal man regne ut når det blir påske, man snakker om det blir sen påske eller tidlig påske og sånne ting, påsken innfinner jeg jo på forskjellige tidspunkt hvert eneste år og det er jo ganske merkelig, syns du ikke?»
Hun tok det siste trekket og freste sneipen i vasken.
– «Det handler om månefaser og søndagenes plasseringer gjennom året», fortsatte hun.
– «Første påskedag er første søndag etter første fullmåne etter … hva heter det, vårjevndøgn … den tiden når dagen og natten er like lange, ikke sant … og det ligger alltid mellom nittende og enotyvende mars og det betyr at påsken bare kan finne sted i perioden toogtyvende mars og femotyvende april».
Jeg nikket.
– «Hvordan i all verden visste disse menneskene at Jesus ble født på en bestemt dato men ikke når han døde?»
– «Nei …»
– «Jeg syns det er litt rart».
– «Ja …»
– «Skal vi legge oss?»
Jeg tok det siste trekket og lot sneipen drukne med sin nye venn.
Kjære Jesus.
Vis nåde for en djevel.

12 comments

  1. Bare sånn for å være Djevelens advokat, gledesdreper og sånn, så var vel Påska, eller Passover eller hva de gamle jødene kalte denne høytiden, en beveglig størrelse allerede den gang?. Var ikke alt de ur-kristne klarte/ville fjerne av jødiske skikker og tradisjoner. Enkelte av dokumentarene om bibelen og hendelsene den gang da, kan være ganske så opplysende, selv om de noen ganger kan være rimelig spekulative. Men det var en digresjon. Blir færre og færre blogger jeg leser, men dagens post, var av vanlig god kvalitet. Kvalitet av den typen som får meg til å henge med. God påske :-)

    Liker

  2. Dette er så bra at jeg finner ikke ord. Har lest teksten din høyt på hytta og sanket inn en del nye følgere til denne herlige bloggen din.

    Kaisa :-)

    Liker

  3. Måtte innom att her for å lese denne teksta di igjen. Den er god, enig med dei andre i det. Den må lesast med blikk i orda og det mellom.
    Eg er ein av dei som trur. Har valgt å tru.Historia er ubegripeleg sånn eigentleg, men den rører og berører mange . Slik den også rører ved noko hos desse to her i teksta di, tenkjer eg, uavhengig om ein trur eller ikkje.

    «Sjå i nåde til oss,
    sjå i nåde til oss,
    Kyrie eleison,miskunna deg over oss»

    Godnatt :)

    Liker

  4. Jeg tror kommentaren fra MT er ganske dekkende, teksten må leses med blikk i ordene og det i mellom. Det er et godt skrevet manus som lar leseren få plass til å være med, og det er en meget god skriveferdighet. Dialogen mellom karakterene virker troverdig, og da er jeg ikke langt unna å karakterisere denne teksten som et lite mesterverk.

    Nina

    Liker

  5. Hadde det ikke vært for at jeg er nettopp ferdig med å vaske ned hytta, så skulle jeg skrevet at jeg bøyer meg i støvet for en god tekst. Påsken er over for denne gang, og nå skal vi ta oss god tid på hjemveien.
    Kanskje vi ses en dag snart?

    Neelam

    Liker

  6. Fremragende dialog, enig med kommentaren fra Nina lenger opp. God dialog er vanskelig å skrive, men det er noe med tekstoppsettet ditt som gjør at det virker så ekte og som om jeg er tilstede og ser det samme som du har sett. Og det er bra.

    Harald

    Liker

  7. Kan ikke annet enn å si meg enig, dette er stor skrivekunst. Dialog er vanskelig, jeg skriver en del selv og sliter med akkurat dette, men «din» dialog virker så troverdig at det er som om jeg er der og hører at de snakker med hverandre.

    KR :)

    Liker

  8. This is emotion
    emotion less war
    a torn shirt and a long dead cause
    I can’t sleep
    this kind of thing gets me down
    don’t say walk
    I may lose my fear

    I could lose myself in this honesty

    I read all sorts of things
    there’s so much to learn
    I’ve seen the hand that rushes in
    as it rush over you

    I could lose myself in this honesty

    (͡° ͜ʖ ͡°) – Malin

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s