Drittsekker

D2 har en god tekst om drittsekker, disse som tar seg til rette på andres bekostning, gir blanke i hva du mener om dem og kupper stadig flere av hovedrollene i filmer og tv-serier.
Drittsekkene er vår tids helter.
Teksten begynner med et intervju med Thomas Seltzer som forteller at han tror du kan komme langt i det norske samfunnet med en kombinasjon av frekkhet og fysiske trusler. Han refererer til barndommen når man leker i sandkassa, se for deg at det står en fin gravemaskin i hjørnet hvor det bare er å gå bort og dytte vekk han som sitter der og sette deg ned og leke. En god sammenligning, vel og merke for oss 40+ som er oppvokst med at man må ta ansvar for seg selv og sitt dersom man skal få noe gjort. Dagens barn vil antageligvis grine så mye og rope på mamma til de får en egen gravemaskin, ikke bare fordi barna ønsker seg en sånn men de er opplært til at alle skal ha de samme tingene, rettighetene og godene og … ja, alt man kan ønske seg.

Teksten forteller at verden er full av drittsekker. De som sniker i køen, misbruker handicap-parkeringen og avbryter deg midt i setningen. Drittsekken er ikke nødvendigvis ond, trenger ikke bryte noen lover, men det er samlebetegnelsen på alle som av en eller annen grunn føler at normen for normal, god oppførsel ikke gjelder for han eller henne og gir fullstendig faen i hva du måtte mene om dette.
Drittsekkene har en hovedrolle i populærkulturen.
Se på TV så skjønner du hva teksten mener.

Jeg har i alle år hatt en tendens til å ignorere drittsekkene. De fortjener ikke spalteplass eller oppmerksomhet av noe slag, de sørger jo for å ta dette selv og da trenger ikke vi som har andre motiver å henge oss på.
Jeg har sluttet med det men benytter likevel en hver anledning til å drite dem ut.
Det gjør meg selv til en drittsekk.

3 comments

  1. Dritsekkane er der, i nære relasjoner, i heimen, på fritidsarnaer, på arbeidsplassen, i media…all over.
    Som Kamelryttersken skriv, vi er det vel alle i ein gitt situasjon. Men eg tenkjer at dei fleste av oss kjenner når vi har gått over den grensa, og det kjennest ikkje godt.
    Dritsekkane, slik eg tenkjer om dei, «tek for seg» kva det enn skal vere, brautar seg fram, ropar høgt, spelar på sjarmen…
    Eg trur ikkje vi skal teie dei i hel. Eg tenkjer at eg/vi har eit ansvar for å formidle, enten det gjeld i nær krets der vi ferdast, eller via offentlege kanaler, at slik oppførsel ikkje er akseptabel.
    Det som er utfordringa er at slik oppførsel vert premiert av «oss» alle i form av at mange av desse dritsekkanes metoder leder dei dit dei vil.

    Lat vi alle heie fram dei som er heile i si framferd, både i privatlivet og ellest. Vi må lytte innover, stole på oss sjølve og slett ikkje finne oss i kva som helst.

    Have a nice day, som vi seier på nynorsk :)

    Marie

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s