Utvanning og fargebad

For en stund tilbake skrev jeg en tekst rundt ordforvandlingen utdanning og utvanning. Dagens tekst går litt ut på det samme og handler om innvandrere og deres utfordring med å få jobb i verdens rikeste land. Det står side opp og side ned i andre medier, men alle andre serverer den samme negative dritten med jobbsøkere som griner i media for at de ikke kommer på intervju selv om de har sendt firehundreogsekstiåtte søknader.
Ingen bryr seg.
Alt er bare dritt.
Ikke en matbit å se, som Karius og Baktus ville sagt.
Jeg har invitert en del av disse journalistene på besøk så de kan treffe «sannhetsvitner» som kan fortelle alternative historier og bekrefte at det er mulig å få seg en riktig jobb i verdens rikeste land dersom man gjør de riktige tingene.
De kommer ikke.
De svarer ikke.
Det er kanskje ikke like «salgbart» …

A-magasinet har en tekst 22. mars hvor Lisa Cooper, daglig leder i noe som heter Leadership Foundation, forteller hvordan hun jobber med å synliggjøre vellykkede innvandrerhistorier. Jeg leser at teksten er aktuell fordi det har blitt delt ut en pris til ti innvandrere som har utmerket seg i norsk næringsliv, noe som isolert sett er veldig bra, men jeg syns det hadde vært enda bedre hvis man kunne få en slutt på å definere grupper på denne måten. Leadership Foundation, Seema og alle de andre gjør seg selv store bjørnetjenester ved å lyse opp disse mediebildene som har negativ omtale av innvandrere. Det er som nevnt ingen som vil skrive om de gode historiene og dersom man leser om alle disse triste grinetrynene ofte nok så blir det til slutt en «valgt sannhet».

Jeg syns det er flott at mennesker velger å flytte til et annet land – det er bra for alle parter med en berikelse av kultur og mangfold, flott at mennesker får det til – men la disse menneskene få kred for at de er flinke til et eller annet og ikke hvor de kommer fra.

Jeg nevner ordforvandlingen utdanning og utvanning, og det er fordi jeg opplever at de fleste av disse tekstene og kommentarene rundt dette temaet handler om hvor hvor høyt utdannet alle disse menneskene er.
So what …
Pugging er ikke noe annet enn absorbering av overfladisk informasjon. Nevnte tekst nevner at dette nettverket består av en gruppe innvandrerkvinner som er ekstremt høyt utdannet, og denne Lisa Cooper nevner selv at hun kom til Norge med topp karakterer uten at det førte henne fram til riktig jobb. Det første hun valgte å gjøre når hun kom til landet, var å ta en master – attpåtil på engelsk …
Poenget er at det skal mer til for å lykkes enn gode papirer, for eksempel egenskaper og ikke minst det å kunne snakke språket og tilpasse seg kulturen i det landet man skal etablere seg i – viktige faktorer som trygger tilværelsen og skaper en visshet om at man skal lykkes under alle forutsetningene som kan oppstå.
Puggeflinke mennesker er ikke er synonymt med flinke folk.

Nicolas Albert Holter er et godt eksempel på at det er mulig å lykkes som blank i en ny kultur – som første skandinav havnet han på førsteplass på hitlistene på Jamaica og det er en ganske stor presentasjon …

7 comments

  1. Tenk om media kunne fokusere mer på de fantastiske historiene innvandrere har med seg istedet for å lage negative «salgbare» rapporter fra her og nå. Jeg kjenner et ektepar som flyktet fra Romania til Canada under Ceausescu’s regime, begge var sivil ingeniører og ressurssterke mennesker. De måtte etterlate sin yngste sønn i Romania, men han ble smuglet ut et år senere. De forlot alt de hadde og måtte bygge livet sitt på nytt igjen. Faren fikk etterhvert jobb på en byggeplass, men lønnen var elendig så moren måtte også jobbe for å spe på, og hun begynnte å vaske offentlige toaletter. Siv.ing, altså. Idag er de pensjonister og har hatt mange gode år i gode jobber i Canada. Ikke det at man alltid må begynne på bånn og vœre «glad til» – men det handler mye om mental instilling, handlekraft og ikke så rent lite styrke. Jeg tror mange nordmenn har veldig mye å lœre av disse historiene.

    Liker

    1. @marwinna – takk for kommentar, syns det er flott med mennesker som klarer å jobbe seg gjennom utfordringene som du presenterer og kjenner til flere lignende eksempler i tillegg til at jeg beundrer den innstillingen og holdningen som mennesker som er ukjent med den norske ukulturen viser.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s