Dumpet?

I dag klipper jeg fra en god tekst i Bergens Tidende hvor man kan lese om hvor raskt man dumper kandidater hos Statoil. Nå er det isolert sett ikke så bra å bli dumpet, men det er heller ikke poenget.

Det første som blir kommentert i denne teksten er skrivefeil i jobbsøknader.
Det er bra.
Ikke at det forekommer skrivefeil, men at dette får fokus. Jeg ser alt for mange søknadstekster hvor det er tydelig at søkeren ikke har tatt seg bryet med å sikkerhetssjekke det man skal gi fra seg og det skaper et dårlig førsteinntrykk.

Det som er like vanlig er at jobbsøkere ikke vet hva de søker på – dette kan ha en sammenheng med en dårlig stillingsannonse, for all del, men når alt kommer til alt så er det søkerens oppgave å få fram hva de mener det er som gjør dem egnet til den aktuelle rollen og hva som får dem til å fatte interesse for selskapet som står bak.
Det er her de fleste bommer.
Det er her de fleste ikke vet hva de skal skrive.

Personlighet og motivasjon er vanskelig å beskrive, men hemmeligheten kalles entusiasme. Dersom du klarer å få fram denne på en god måte i tillegg til at du klarer å levere noe «fra deg til meg» så skal du se at døra begynner å gløtte litt.

Fredag, folkens …
Dagen da alt kan skje, et eller annet venter på deg rundt hjørnet – god helg!

8 comments

  1. Må da ha klart å gjøre de fleste av de feilene i de to hundre og noen flere jobbsøknadene jeg har skrevet. Klarte å si nei til en faglederstilling også, naut som jeg var, skjønte ikke at de bydde meg stillingen på jobbintervjuet.

    Liker

  2. @Morten Er bare jeg som av gammel vane sitter og gråter over spilt melk, snøen som falt i fjor og ellers alt som kunne ha vært, hvis bare. Sluttet å søke jobb for to – tre år siden, rett og slett fordi jeg ble forbigått og oversett i forhold til jobber som jeg hadde fortrinnsrett på som overtallig i firmaet. eksternt var det ikke napp i det hele tatt. Senka skuldrene, tok videreutdanning som arbeidsgiver ville ha + ped. Ferdig med det, fant firmaet ut at de hadde jobb til meg likevel. Men det tok fire år fra jeg ble overtallig til jeg fikk den jobben jeg har nå.
    http://karavanseraiet.no/2012/08/om-integrering-eller-det-a-ga-milevis-i-egne-sko/

    Liker

  3. Å selge inn seg sjølv, vise kven ein er og kvifor ein er rett kvinne på rett plass, med få målretta ord, utan å vere for pågåande, men med ein entusiasme som er akkurat passe, ja det er ein balansekunst.
    Kanskje er det tanken på å bli dumpa som stenger for fri og fin utfoldelse :)

    God helg!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s