The Age of Reason

Dagens tekst er inspirert av bloggen til husfrue og jeg vet at jeg tråkker i noe søl som jeg ikke bør gjøre. Hun skriver en artig tekst om en opplevelse hos frisøren og hvor enkelt det er å manipulere skjønnhetskåte berter.
Dagens tekst henger sammen med en slags innrømmelse om at jeg har lurt på hva det er med alle disse kremene som det annonseres for på TV, damer som stryker den skrukkete huden sin og svusj så virker det som om de bør forberede seg på å vise leg ved øldisken. Eller – når alt kommer til alt – så er det vel riktigere å si at jeg lurer på hva det er med alle disse kvinnfolkene som lar seg lure.

Som mann syns jeg dette er søl og klin og juks og fanteri, og min oppfatning er at gjørme fra den skyggefulle delen av min egen hage vil gøre den samme nytten. Jeg husker også en greie for ikke så lenge siden hvor jeg kom hjem fra ferie og det lå et eple på hylla som hadde ligget der lenge.
Og da mener jeg lenge.
Det så like grønt og friskt ut som det gjorde før jeg dro på ferie, og det gikk opp for meg at dette var fullt av dritt som jeg kanskje ikke hadde så godt av.
Jeg har truffet noen damer – rent profesjonelt, selvfølgelig – hvor jeg har tenkt det samme.
Det er et sykdomstegn når holdbarhetstiden styres av kjemi.

Aldringsprosessen skal stoppes og spor av erfaring skal slettes. Skjønnhetens pris blir som en dårlig forsikring i en snever verden hvor ingenting er viktigere enn å være vakker.
Disse kvinnfolkene lar seg villig forføre av et mirakelkonsentrat med hemmelige ingredienser. De tror at de blir ungdommelige og mer tiltrekkende, men seriøst; det finnes sikkert noen som vil feie over dere for moro skyld på firmafesten, men i det lange løp så signaliserer du ikke noe annet enn at du ikke er noe å samle på.

Vi lever i et overfladisk forbrukssamfunn hvor rosa slår svart i de falske spillereglene. Nanoteteknologi er verdens raskest voksende forskningsfelt og kosmetikkbransjens våte drøm, men men når alt kommer til alt så kan ikke denne bransjen bruke den til annet enn luksus og som en solid livsløgnsbekrefter.

Dagens tekst hyller alle som vet at et arr eller en rynke er et tegn på at man har levd.
Det er det som er vitsen med dette spillet, er det ikke?

7 comments

  1. Vi let oss lure, håpar at kremar skal glatte og vi dekkjer dei grå som uvilkårleg kjem for nokre av oss( det bikkar verkeleg over med nokre)
    Tippar lotto også. :)

    No skal eg snart avstad å passe nokre små som slett ikkje bryr seg om at farmora har nokre rynker :)

    Takk for hyllesten, tar den til meg og tenkjer at ja, du har rett, det skal visast at vi har levd og lever.Tryggheita ligg innanfor.

    Mvh Marie

    Liker

  2. Dette minner meg om en episode på apoteket, hvor jeg gjerne kjøper hudkremen min, og hvor jeg spør damen bak disken om hun kan love at jeg får mindre rynker av å kjøpe antirynkekrem. Hun ser på meg og vet tydelig ikke hva hun skal svare, for så å bryte ut i hjertelig latter, noe jeg også gjør og som jeg tror er mye bedre for både kropp og sjel enn allverdens produkter. Denne opplevelsen summerer opp ganske greit mine tanker om kosmetikkbransjen ;-)

    Liker

  3. For menn er det også blitt stuereint å pønte på innpakkninga. Møtte en kar på byen forleden som måtte vise meg legg for å bevise at han var født i `62. Mannen var enogfemti og han så ut som har nett hadde starta på trettiårene. Jeg følte meg lurt rett og slett…

    Liker

  4. :) Enig. Selv om også jeg står i fare for «å tråkke i noe søl» eller lignende. Med så mange damer. På bloggen altså. ;)

    Fin dag med de flotteste ekte damer og velbehag på alle kanter. :)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s