Triggerhappy

Jeg har bestemt meg for å skrive en ny bok. Tanken dukket opp i dag, i skogen, jeg satt på en stein ved vannkanten og så hvordan våren jobbet jevnt og trutt foran nesa og tenkte at det var ganske fint å se hvordan vær og vind liksom trigges av vissheten om nye farger og nye muligheter.
Jeg tror boken min skal hete «Triggerhappy», men på den annen side så vet jeg at dette er en tittel som er brukt tidligere, så kanskje det bare er en arbeidstittel.
Tiden vil vise.

Jeg kan ikke huske når det egentlig begynte, denne greia med at jeg har en slags trigger av å betrakte mennesker som jobber og hvor fint det er å se når mennesker jobber bra sammen. Når jeg var liten gutt, mye mindre enn jeg er nå for det hender at jeg fremdeles oppfatter meg selv som ganske liten, så pleide jeg å se på gutta som jobbet som søppeltømmere. Jeg syns det var så kult når søppelbilen kom nedover gata og de sto bakpå og hoppet av, i fart, og løp inn i portrommene for like raskt å komme tilbake med rullende søppelbøtter.
De var utrolig effektive.
Det var sånn schmakk schmakk, som noen pleier å si når noe går veldig bra.
Jeg sier det selv, også.
Scmakk.
Scmakk.
Jeg husker at de hadde det så fint sammen, spøkte og lo og slang meldinger til hverandre.
Jeg hadde lyst til å bli søppeltømmer.
Jeg husker når jeg var med faren min på Fornebu for å se på flyene, det var kult med fly men jeg syns det var litt kulere med alle menneskene som jobbet med alle de tingene som sørget for at alle flyene kunne fly med alle menneskene som skulle være med.
Jeg liker meg på hoteller, også. Jeg liker å se mennesker som kommer og går og mennesker som passer på at mennesker kommer og går og som sørger for at alle de tingene som er i mellom er bra.
Jeg liker å se mennesker på t-banen, de som står på det samme stedet hver eneste morgen og som går inn akkurat den døra på t-banen og setter seg akkurat der hvor de pleier å sitte.
Mennesker i bevegelse.
Det er akkurat som de tingene jeg jobber med til daglig.

Jeg husker når jeg begynte med rekrutteringsfaget på nittitallet, det som ganske raskt ble noe av det viktigste for meg var å forsøke å finne ut hva som trigget de ulike menneskene fra å velge den eller den karriereveien.
Dette som noen kaller motivasjon.
Jeg treffer mange folk som snakker om disse ytre tingene, bling og boller og brus, og blir ganske glad hver gang jeg treffer noen som er seriøst opptatt av det som bor inni seg.
Det er de jeg vil ha med meg videre.
Det er de jeg vil legge i magasinet selv om jeg vet at de som bestemmer ikke ser den samme blinken som oss.
Det er dette som noen kaller «wild card» og dette som gjør at jeg har blitt kjent som en god skarpskytter …

Jeg liker å si at jeg med tiden har jobbet med de fleste av disse tingene som forankres mot hele syklusen av et menneskes forhold til sin arbeidsplass og tror jeg oppfattes som en fyr som har en genuin interesse for arbeidslivskultur, visjon og verdier og ting som får mennesker til å funke sammen med andre mennesker.
Jeg har fått høre at det kan være fordi jeg sier ting som de er.
Jeg har samtidig fått høre at det er enkelte som ikke digger det, men det blåser jeg i.
Det er ikke plass til alle.
Det er bare politisk fjas.

Jeg skal skrive en bok som trekker fram tekster som en del mennesker printer ut av sin egen tankeboble om hvem de mener eller tror kan passe inn i ulike roller i arbeidslivet, tekster som kombinerer alle disse setningene som mennesker publiserer i stillingsannonser og ord og betraktninger som mennesker lirer fra seg i sine forsøk på å imøtekomme disse.
Du skal heller ikke se bort i fra at det vil bli noen skudd i retning NAV og disse forskjellige tiltaksarrangørene.
Det skal handle om visjon og verdier.
Hvem du er mot hvem du ønsker å vise at du er.
Jeg har sett ganske mange av dem.
Verden er full av mennesker som liker å bedra mennesker som liker å bedras.

Jeg vet at dette spørsmålet kan oppfattes som ullent i en intervjusetting, men det er mest fordi kandidaten på den andre siden av bordet ikke vet at det kommer:
– «Hva trigger deg?»

Jeg treffer en del mennesker som av en eller annen grunn er på utkikk etter ny jobb. Mange av disse har spennende historier som de som ikke ser noen grunn til å se etter ny jobb ikke tør å tenke på en gang. Jobben min går litt ut på å få disse menneskene, de som av en eller annen grunn er på utkikk etter ny jobb, til å tolke og videreformidle denne spennende historien slik at de skal få seg en ny jobb og i de fleste tilfellene så får disse menneskene en jobb som er mer i samsvar med deres muligheter og forutsetninger enn den som de av en eller annen grunn har sluttet i.

Jeg trigges av spennende historier og syns det er fint at det fremdeles finnes mennesker som tør å la historien bli til mens man selv befinner seg midt i den.
Jeg tror det er dette det skal handle om, det som får deg til å trykke på avtrekkeren og la det stå til og la det stå så lenge at du blir glad.
Triggerhappy?
Hmm …

5 comments

  1. Eg også gler meg til å lese den boka :)

    Smiler av youtuben,ikkje for sangen, men av filmen, for den gav meg assosiasjoner til tankane mine eg ofte har om vegvalg, omvegar og nytt perspektiv med små endringsnyanser. Fin avslutning på helga.

    God, ny arbeidsveke til deg,
    Mvh Marie

    Lik

  2. Dette var en utrolig god tekst og du skriver på en måte som om du sitter foran meg og leser.
    Dette kalles god skrivekunst.

    ❤ Vela

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s