Måned: mai 2013

Hymn of the Big Wheel

Det er endelig fredag og uka avsluttes med et klipp fra Massive Attack og en vakker hymne som handler om hele greia.
Kort fortalt.

The big wheel keeps on turning
On a simple line day by day
The earth spins on its axis
One man struggle while another relaxes

There’s a hole in my soul like a cavity
Seems like the world is out to gather just by gravity
The wheel keeps turning the sky’s rearranging
Look my son the weather is changing

I’d like to feel that you could be free
Look up at the blue skies beneath a new tree
Sometime again
You’ll turn green and the sea turns red
My son I said the power of axis over my head
The big wheel keeps on turning
On a simple line day by day
The earth spins on its axis
One man struggle while another relaxes

We sang about the sun and danced among the trees
And we listened to the whisper of the city on the breeze
Will you cry in the most in a lead-free zone
Down within the shadows where the factories drone
On the surface of the wheel they build another town
And so the green come tumbling down
Yes close your eyes and hold me tight
And i’ll show you sunset sometime again

The big wheel keeps on turning
On a simple line day by day
The earth spins on its axis
One man struggle while another relaxes
As a child’s silent prayer my hope hides in disguise
While satellites and cameras watch from the skies
An acid drop of rain recycled from the sea
It washed away my shadow burnt a hole in me
And all the king’s men cannot put it back again
But the ghetto sun will nurture life
And mend my soul sometime again

The big wheel keeps on turning
On a simple line day by day
The earth spins on its axis
One man struggle while another relaxes

Det er duket for konflikter

Ukeavisen Ledelse har en interessant tekst som forkynner spådommen om at vi kan forvente flere konflikter på arbeidsplassene i årene som kommer. Det refereres til en konfliktforsker – høres for øvrig ut som en hyggelig jobb – som mener at konfliktløsning blir en viktig ferdighet for fremtidens ledere. Nå er vel vedkommende litt programforpliktet til å komme med en drøy påstand som dette i egenskap av sin egen stillingsbeskrivelse, men personlig mener jeg at fremtidens ledere bør bli flinkere til å ansette riktige mennesker, og da må de være bevisst «riktig i forhold til hva».
Stikkord er holdninger og kulturforståelse, sosiale antenner og verdier.
Stikkord er mange av disse egenskapene som kandidatene ikke kan vise fram på glanset papir.

Teksten viser til samarbeid mellom mennesker, noe man forventer på de fleste arbeidsplasser, og hvordan mulighetene for konflikter dukker opp ved uenigheter.
Ehh …
Noen som har hørt om dynamikk og synergi?

Teksten viser også til tre klassiske kilder til konflikter i organisasjoner:
– Folk er uenige fordi de ikke har samme viten og informasjon.
– Folk er uenige fordi de har forskjellige interesser.
– Folk er uenige fordi de ikke har de samme verdiene.

Psst:
Hemmeligheten ligger i råvarene.
God middag!

Regnbuer og fargespill

Jeg fikk en henvendelse fra en radiostasjon som ønsket meg inn i et debattprogram rundt dette med hvordan enkelte innvandrere vanskeliggjør og svartmaler sin egen ferd mot arbeidslivet. Det hele hadde startet med en figur som ble sitert på at hun syns det var særdeles ille at en person med ekstremt høy utdannelse kunne finne på å jobbe som drosjesjåfør eller i oppvasken på en restaurant, før det viste seg at personene hun refererte til hadde valgt dette selv basert på et ønske om å lære seg norsk.
Det står det respekt av.
Det viste seg også at denne figuren som startet tråden har lang fartstid i Norge og ikke har tatt seg bryet med å lære seg språket som snakkes i dette landet men har i stedet valgt å bruke tid på en etterutdannelse på engelsk. Jeg hadde kommentert dette i et innlegg – utvanning og fargebad – og dette var en vinkling som de syns var bra og ikke minst viktig i forhold til nyanse i en sterkt utvannet, fargeblind og ikke minst forvrengt debatt.

Jeg har truffet flere flinke folk fra andre kultuer i ulike karrieresettinger som forklarer sitt «sidesprang» med full forståelse av viktigheten av å beherske språket i det landet de ønsker å jobbe i.
Dette legger forutsetningen for rollen som en god historieforteller, den viktigste delen av hele jobbsøkerprosessen.

Det begynner å bli en stund siden en eller annen politikergjøk snakket om det norske huset som en eller annen metafor eller hva det var, jeg trekker i den samme snora og poengterer at grunnmuren må være på plass før man snakker om hvilken farge man vil ha på gardinene.

Trynefaktor

Trynefaktor er et begrep som er med på å starte mange artige diskusjoner, og det er jo litt fram og tilbake i disse dager med alle disse studentene som ønsker at prøvene deres skal være anonyme så ikke læreren deres skal påvirkes av andre preferanser.
Støtter den.
Det som jeg ikke støtter, er alle disse som snakker negativt om trynefaktor i ansettelsesprosesser og tror at dette handler om utseendet og at man skal være pen.
Det er feil.
Det går ikke an å definere «pen», men kan kan definere hva man liker eller ikke liker.
Det er noe helt annet.
Det er helt greit.
Mennesker er forskjellige.
Mennesker skal være forskjellige og jobbsøkere skal i utgangspunktet vurderes etter nøytrale og rettferdige kriterier og hvordan man ser ut har lite å si når alt kommer til alt. Det vil likevel dukke opp … la meg bruke begrepet «tilfeller», at du føler en viss reaksjon som gjør at du tenker på trynefaktor og det er fordi mennesker ansetter mennesker og det vil alltid være noen som av en eller annen grunn ikke liker deg. Det er faktisk en del av livets merkverdigheter at det finnes noen som rett og slett ikke liker trynet ditt, men vri det på den måten at det forteller betraktelig mye mer om vedkommende enn om deg.
Det er nemlig et viktig poeng å kunne skille mellom utseende og framtoning.
Det er her mye av utfordringen ligger.
Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg ikke liker bimboberter med botox i trynet og lipglossen smurt utover, menn i rosa skjorter eller pirkete petimetere med beslutningsvegring, birkenblærer eller tafatte byråkratislaver. Trynefaktor handler om en ting, og det er identitet – dersom det er en mismatch så blir resultatet det samme som når man forsøker å presse to motpolende magneter mot hverandre.
Det går bare ikke.
Jeg leste for øvrig et intervju i en av disse gratisblekkene om en fyr i rosabransjen som hevdet at det er en klar sammenheng mellom ditt utseende og din suksess og at du vil stille foran i køen med et flott utseende og en bra kropp.
Dust.
Han er selvfølgelig programforpliktet til å servere pisspreik som dette når han representerer denne bullshitbransjen.

Det er også viktig å tenke på at de fleste mennesker selv velger hvem de vil tilbringe tid sammen med – heldigvis – og da dukker det opp faktorer som enkelte ikke tenker over.
Sånn er det bare.
Jeg treffer en del kandidater som kler seg ut og på den måten forsøker å skjule den riktige personligheten sin.
Det blir feil.
Det ender som regel med at jeg ber dem om å gå videre.