Tøm og røm

Jeg fikk en henvendelse fra et rekrutteringsselskap her om dagen. Jeg kjente innringeren fra tidligere, en fin fyr, og siden jeg liker å snakke med flinke folk og holder dører og vinduer åpne for spennende muligheter så gledet jeg meg til å treffe han igjen og sjekke om det er liv laga for å finne på et eller annet sammen.
Synet som møtte meg i døra var ikke bra, ikke for det, jenta som møtte meg i døra kunne sikkert fått ja takk til en dans i andre omgivelser, men i en profesjonell setting så syns jeg det blir litt teit å kødde med en agenda. Det er mulig hun hadde lest oppskriften på salaten hun tråkket i og sannsynligheten er stor for at hun hadde orden på kokebøkene sine, men hun manglet det viktigste og det var holdning og innstilling i møte med nye gjester.
Jeg var pluss.
Hun var minus.
Det kunne ikke gå bra.
Hun var en sånn strukturfascistisk skjemafanatiker som var mer opptatt av å stille spørsmål enn å lytte til svar.

Rekruttering av riktige medarbeidere er alle bedrifters største suksessfaktor.
Ja, ved siden av å kunne ta vare på medarbeidernse sine, selvfølgelig.
Det er menneskene som gjør forskjellen.
Jeg støter av og til på mennesker som ser på ryddige rekrutteringsprosesser som noe styr og noe som de tydelig gir inntrykk av at de skal bli fort ferdig med.
Eksemplene er mange i de ulike bransjeforaene jeg frekventerer når mennesker ønsker tips til gode spørsmål.
Det er som når man ser tilbake på svunnen tid hvor en eller annen kjekkas blir bedt om å røpe sine beste sjekkereplikker.

Jeg er ganske lei av dette patetiske utspillet om at flinke folk er mangelvare.
Det er ikke det.
Flinke folk finnes over alt.
Det er et spørsmål om å gidde å åpne øya og se i den riktige retningen.

Det finnes noen som skryter av talentutvikling, men når frøene ikke får lov til å blomstre så sier det seg selv at det ikke blir noe pent å se på til slutt. Selskaper som har fokus på utvikling av humankapitalen (!) bør vurdere en fokusvridning mot sine egne rekrutteringsprosesser.
Feil folk lar seg nemlig ikke utvikle.
Flinke folk, derimot.
Flinke folk er motiverte.
Det er kanskje det som er det viktigste kjennetegnet på flinke folk.
Hvis du klarer å ansette flinke folk så bruker du mindre tid på unødig støy.
Flinke folk gjør jobben.

Før jeg skulle gå fra dette møtet, så spurte jeg om han jeg kjente fra før var inne i og med at jeg hadde lyst til å hilse på han.
– «Nei», nølte hun.
– «Han er ute på kundemøte … fra det ene til det andre … det er de møtene som er de viktigste, vet du».
Nei, tenkte jeg men sa det ikke. Dersom du ikke klarer å snakke men menneskene du ønsker å ha på gjestelisten, så bør du definitivt la være å invitere til selskap.

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s