Regnbuer og fargespill

Jeg fikk en henvendelse fra en radiostasjon som ønsket meg inn i et debattprogram rundt dette med hvordan enkelte innvandrere vanskeliggjør og svartmaler sin egen ferd mot arbeidslivet. Det hele hadde startet med en figur som ble sitert på at hun syns det var særdeles ille at en person med ekstremt høy utdannelse kunne finne på å jobbe som drosjesjåfør eller i oppvasken på en restaurant, før det viste seg at personene hun refererte til hadde valgt dette selv basert på et ønske om å lære seg norsk.
Det står det respekt av.
Det viste seg også at denne figuren som startet tråden har lang fartstid i Norge og ikke har tatt seg bryet med å lære seg språket som snakkes i dette landet men har i stedet valgt å bruke tid på en etterutdannelse på engelsk. Jeg hadde kommentert dette i et innlegg – utvanning og fargebad – og dette var en vinkling som de syns var bra og ikke minst viktig i forhold til nyanse i en sterkt utvannet, fargeblind og ikke minst forvrengt debatt.

Jeg har truffet flere flinke folk fra andre kultuer i ulike karrieresettinger som forklarer sitt «sidesprang» med full forståelse av viktigheten av å beherske språket i det landet de ønsker å jobbe i.
Dette legger forutsetningen for rollen som en god historieforteller, den viktigste delen av hele jobbsøkerprosessen.

Det begynner å bli en stund siden en eller annen politikergjøk snakket om det norske huset som en eller annen metafor eller hva det var, jeg trekker i den samme snora og poengterer at grunnmuren må være på plass før man snakker om hvilken farge man vil ha på gardinene.

3 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s