Måned: mai 2013

Lord of the numbers game

Dette er en tekst som linkes mot noe som opptar meg litt, og Aftenposten skriver en snutt om en fyr på 77 (!) som nylig har tatt seg en bachelor. Min første inskytelse er hvorfor i all verden en kar på 77 skal ta en bachelor, da han antageligvis besitter en kompetanse basert på livsvisdom som overgår det meste av det som tråkker rundt på sånne høyskoler. Samtidig slår det meg som litt merkelig at det er er fritt fram for hvem som helst å ta en utdanning uten tanke for hva som venter i den andre enden.
Det viktigste poenget i denne teksten er likevel hvordan han vurderer sine medstudenter som latsabber.
Kred til mennesker som har baller til å kalle en spade for en spade.

Tekstens hovedbudskap handler selvfølgelig om den årlige tilstandsrapporten for høyere utdanning som er lagt fram denne uka, og det bør vel ringe bjeller for noen og enhver når denne viser at bare 39,7 prosent av bachelorstudentene klarte å bli ferdig med graden sin på normert tid.

Jeg treffer en del mennesker som møter opp med papirer og grader og titler som de ikke en gang klarer å uttale riktig og som ikke kan gjøre rede for hva de faktisk kan og hvordan de har tenkt å bruke kunnskapen sin.
De viser til noen tall som ikke forteller noen verdens ting.
Jeg kaller dem bleikfiser, men bare som en betegnelse i mine egne kandidatoversikter som du ikke trenger å bry deg om. Da er det morsommere med disse fargerike menneskene som banker på døra med glød og entusiasme og faktabasert erfaring med historier som står på egne bein uten støtte av uforståelig tallmateriale.

Jeg leser hvordan noen av oppfølgingskommentarene fra et par studenter i bånn av teksten tar for seg denne mannens omstendigheter og hvor forstyrrende det oppleves for studentene når man ikke er fullfinansiert med nedbetalt bolig og hvordan deltidsjobber hindrer studenter å fordype seg i materien.
Morgendagens ledere, folkens …
Grøss.

– end of text –

I dag skal jeg ikke gjøre en dritt.
I dag skal jeg bare lene meg tilbake og kose meg med Astrid.
Nja, tatt ut av sin sammenheng og så videre … nei, jeg viser til en tekst fra Astrid Trondal som er arbeidssøkende og leser et titall stillingsannonser i uka. De som følger med på disse sidene har sett at jeg har kommentert noen av disse annonsetekstene den siste tiden, og det er ikke så lett å bli klok på hva de som skriver at de ser etter nye ansatte egentlig ser etter. Når en rekke av disse bruker elektroniske rekrutteringsverktøy i tillegg til at de lar nyutdannede broilere stå for seleksjonen så sier det seg selv at det blir litt kål.

Astrid deler en tekst som forteller hvordan hun stadig vekk ser «HR-rådgivere» med lyseblå skjorte og profesjonelt smil som stiller opp i Dagens Næringsliv og forteller hvordan man må skreddersy søknaden for å få drømmejobben mens de i samme drag klager over alle de dårlige søknadene de daglig kaster i søpla.

Sender en hilsen til Astrid og takker for at du deler dine tanker. Min medfølelse går samtidig til alle jobbsøkere som må finne seg i å la seg manipulere og diktere av et juniorkorps som ikke har lært hvordan de skal stemme instrumentene sine.

Erfaring en fordel, men ingen betingelse

Det finnes mange dusteformuleringer i stillingsannonser, og jeg tror nok denne er en av de som tar kaka. Mange ganger virker det som om de som lager disse stillingsannonsene skriver ned alt som faller dem inn, og tydeligvis er det ganske mye som faller dem inn, men akkurat dette begrepet forteller jo ikke noe annet enn at det er fritt fram for alle å søke.

Det finnes noen som syns det er fint at de får mange søkere til en stilling.
Det er som regel de samme som ikke klarer å tiltrekke seg akkurat den de ønsker.
Det er kanskje ikke så rart …

Lagspiller

Du har sikkert sett at det finnes bedrifter som ser etter en lagspiller, og det eneste som virkelig er sikkert dersom man skal tolke dette begrepet er at du ikke er alene i kontorlandskapet. Dette kan signalisere at det er et eller annet med kulturen i selskapet som du bør være litt oppmerksom på, siden de som har skrevet denne teksten virkelig poengterer at du må spille deg inn på dette laget.
Du bør definitivt forhøre deg om samarbeidsklimaet i bedriften.
Du bør kjenne på mavefølelsen din og sjekke om dette er mennesker som du klarer å samarbeide med.

De som serverer et sånt flåsete begrep forventer antageligvis en vennlig, pliktoppfyllende og samarbeidsorientert person som unngår konflikter og har muligens litt mer fokus på person enn sak. Dette er sannsynligvis en person som ønsker stabilitet og sosial samhandling, er rimelig lojal og pålitelig og bruker kanskje litt tid på at alle skal ha sitt å si når beslutninger skal fattes.
Egentlig en hyggelig person, når man tenker ordentlig etter. Alle bedrifter trenger sånne, men det forutsetter at de som allerede er inne er klar for å slippe til en ny person på laget.
Det viser seg ofte at dette ikke alltid er tilfelle.
Den nye gutten eller jenta i klassen vil alltid oppfattes som en konkurrent.

Jeg tror nok at dette er en person som de fleste bedrifter ønsker seg. Dette er en person som er arbeidsvillig og lojal med sterk sans for orden og ryddighet. Vedkommende oppfattes som punktlig, pålitelig og trives godt med selvstendig arbeid med faste rammer og tydelige instruksjoner, har det ganske godt med rutinearbeid og blir i rollen i ganske mange år med en arbeidsinnsats som titt og ofte bikker over til ekstrainnsats.
Dette er en person som kan gå i kategorien «for godt til å være sant» og da er det som regel det …
Dessverre.
Noen kan kanskje være litt frimodig og kalle vedkommende for en dott.

Still smarte spørsmål når du kommer på intervju
Sett opp antennen din, og sjekk fargen på de blinkende lysene …