Sjekkereplikken

Jeg har skrevet en del tekster på disse sidene om alle menneskene som bretter seg ut i mediene og forteller at de ikke vet hva de skal gjøre for å få seg en jobb, og kom til å tenke på en jente jeg traff for mange år siden. Det spiller ingen rolle hva hun heter, vi kan for enkelthetens skyld kalle henne Mette, og denne teksten skal handle litt om sjekkereplikker og alle damene eller alle mennene – stryk det som ikke passer – som man ikke kom noen vei med.
Man jobber og jobber og jobber men det blir ingen respons.
Man vet ikke om det er noe man sier eller om det er noe man ikke sier.
Man vet ikke om det man gjør er riktig eller galt.
Det handler om holdninger og hvordan man presenterer seg og sammenligningen er ikke så søkt som enkelte tror.
Når alt kommer til alt, så går det faktisk ut på det samme …

Mette kom inn i bildet på nittitallet, jeg hang i en eller annen bardisk og lot blikket vandre gjennom et støyende lokale hvor et teppe av pulserende stråler feide gjennom rommet og dannet surrealistiske mønstre som skar gjennom den tette skyen av sigarettrøyk. Øynene mine fanget hodet hennes der hun sto i en tett samling av kjoler og skilte seg ut på en måte som bare den som vet hva som skiller den ene fra den andre ser. Klokka nærmet seg tiden hvor desperate sjekketryner trålte lokalet med drømmer om fangst og pene smil mens de kikket håpefullt gjennom duggete ølbriller.
Siste runde i baren var definitivt ingen æresrunde. Snart ville løpet være over, og man rasker med seg det man kan av sigaretter, jakker og kanskje et halvfullt ølglass hvis sjansen byr seg. Vaklende knokler velter ut i natten til oppkast, klining og kanskje et eller annet knivstikk. Stemmer og latter fylte rommet med en merkelig rytme, sammen med bassen ble det dannet en behagelig beat. Det kunne sikkert høres merkelig ut, men jeg tenkte at det var dette jeg drakk for, akkurat nå, jeg kunne ikke finne på en annen følelse som var bedre, kanskje bortsett fra å være forelsket og det var jeg sikker på at jeg ikke var.
I hvert fall ikke enda.
Sangen var snart ferdig, ukjente mennesker trakk seg bort fra dansegulvet og søkte tilbake til de mørke hjørnene, der hvor det var fritt og man trodde at ingen kunne se dem og man kunne være alene og finne en slags trøst, slikke sår og evaluere nederlaget, justere taktikken og roe ned i et kort øyeblikk som antageligvis ikke varte lenger enn til neste dans men som akkurat i dette øyeblikket føltes som en evighet.
Tiden var inne.
Sjekkereplikken lå klar.
Jeg visste at den ville sitte.
Jeg hadde brukt den før og det var like før jeg skulle bruke den igjen.
Jeg var god på resirkulering.

Det er akkurat som jobbsøkerprosessen hvor du skal skille deg ut på en måte som gjør at det er du som blir valgt.
Du vet ikke hva som skal til.
Du må stole på dine egen ferdigheter.
Du har bare deg selv.
Scenen er din …

Jeg hadde sett lenge på henne og var sikker på at hun snart skulle se i min retning.
Mennesker er sånn.
Det er en av disse sansene som kommer litt lenger ned på lista.
Det var da hun fanget blikket mitt.
Jeg fulgte opp med et smil, ikke et hvilket som helst smil, men et sånt hei-på-deg-og-takk-for-sist-smil slik at hun fikk noen sekunder hvor hun prøver å gjenskape et eller annet og velger til slutt å smile tilbake for ikke å fremstå som overlegen eller glemsk.
Det var det hun gjorde.
Jeg gikk mot henne, la merke til at hun hadde flyttet blikket så langt ned i glasset som det var mulig å komme, jeg var ganske nær henne da hun gløttet opp og det gikk opp for henne at jeg var på vei bort til nettopp henne og ikke noen av de andre kjolene, stanset akkurat der hvor hun måtte lene seg litt fram for å høre hva jeg skulle si, men trikset var at jeg ikke sa noe, bare et kort smil etterfulgt av fire sekunder som sikkert føltes som en evighet for henne inntil hun fikk for seg at det var hun som måtte si noe som jeg selvfølgelig ville gi inntrykk av at jeg tolket som at hun kjente meg igjen.

Sjekkereplikken.
Sesam sesam lukk deg opp.
Disse magiske ordene som bare du vet om.

Litt senere danset vi på en sølvspeil med raske skift av neongrønt og oransje.
Det var litt andakt i dansen.
Det var ikke sikkert det var det, men det var sånn jeg følte det.
Det var kanskje ikke noe man lærte på danseskolen, men der og da var det helt riktig.
Mette var en jente av få ord, jeg tenkte først at hun var typen som foretrakk å uttrykke seg visuelt eller rett og slett ikke hadde behov for å uttrykke seg i det hele tatt, men litt senere skulle hun fortelle meg at hun ikke pleide å takke nei til en dans og at hun pleide å danse med ganske mange.
Ja, det er ikke sikkert at det var akkurat sånn hun sa det selv om det kunne ha vært noe som lignet.
Uansett, mange år senere satt vi og snakket og det var hun som tok initiativet til å spille inn denne sammenligningen mot alle disse som søker jobber og ikke kommer noen vei fordi de ikke klarer å identifisere seg med rytmene i melodien som de forsøker å bevege seg til.
Tenk over den.

8 comments

  1. Denne melodien her fekk meg til å smile godt og sette meg tilbake til ungdomstida mi og Saturday Night Feever, deilig :)

    Å finne rytma, slett ikkje så enkelt det.
    Teksta di er knakande god.

    God helg!
    :)

    Liker

  2. Knalltekst!
    Jeg pleide jo å være med på noen av disse «rundene» og innrømmer noen tilbakeblikk :)

    – ders

    Liker

  3. Jeg finner ikke ord og det er kanskje fordi du har stikki av med alle sammen :)
    Disse sidene er kanskje noe av det beste som finnes av seriøse skrifter i den store søppelskyen på nettet, og jeg har allerede nominert sidene dine.
    Lønner seg å være tidlig ute, vet du.

    God søndag!

    Klem fra Anita

    Liker

  4. Det er en fin opplevelse å lese de gode tekstene dine. Dette er kvalitet!

    Du skriver om aktuelle og tøffe ting med ord og begreper som gjør det leservennlig og fornøyelig.
    Det er bra.

    H

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s