Tid for medarbeidersamtale

Den tiden vi nå er inne i er for mange en tid for medarbeidersamtale. Du vet, denne vanskelig samtalen som ingen egentlig er klar for men som er noe man må gjennom fordi en eller annen har sagt at det er noe man må gjennom.
Nå passer det.
Nå har vi ikke så mye annet å gjøre.

Her om dagen snakket jeg med en dame som fortalte at hun måtte gjennomføre noen medarbeidersamtaler, hun brukte faktisk begrepet «måtte», hun var ny i lederrollen og mente at disse samtalene kunne byttes ut med noe som var mer effektivt, det fantes jo så mange gode verktøy og hun spurte til og med om jeg kjente til noen.
Jeg kjente at det grøsset litt på ryggen og trakk meg inn i mitt fordomsfulle sneglehus.
Jeg kan rett og slett ikke fordra sånne mennesker som velger å jobbe med mennesker uten at de ønsker å ha noe med mennesker å gjøre.

Det finnes noen som tilber resultatet i en medarbeidersamtale på samme måte som resultatet av en eksamen som man har sittet oppe hele natten og pugget svarene på. Det finnes til og med ledere som gjennomfører denne samtalen for å tilfredsstille sin egen leder slik at han eller hun kan krysse av på et eller annet, kanskje skifte en farge i et regneark eller hake en rubrikk i et kostbart datasystem.

Jeg har hatt ulike lederroller hvor jeg strekker ut en slags tilnærming til å gjennomføre medarbeidersamtaler med mine ansatte hele tiden, noen kaller det «management by walking around» og det er kanskje noe i det.
Jeg kaller det rett og slett å være til stede.
Jeg kan rett og slett ikke skjønne vitsen med å gjøre alt så jævlig formelt.
Det finnes mange definisjoner på hva som kjennetegner en god leder, og i den sammenheng kan man også registrere at dårlig forhold til sin leder er den mest brukte grunnen til at folk velger å slutte i jobben sin. Sjefer har en sjef, og det er ikke sikkert at sjefens sjef vil digge at han har mistet en dyktig ansatt.
Derfor bør din sjef skjønne viktigheten av å være til stede for deg.
Det finnes mange som ikke ønsker et personlig forhold til sjefen sin. Da mener jeg ikke et forhold som går under trusestrikken, men et ærlig og åpent forhold som bygger på gjensidig respekt og ikke minst tillit.
Dersom dette ikke er på plass, så bør du finne på noe annet.
Seriøst.
Dette forutsetter at man kan snakke sammen.
Om det meste.
Det handler om relasjoner.
Det handler om respekt og det er ikke noe du «får».
Det må du gjøre deg fortjent til.
De som sier noe annet vet ikke hva de snakker om.
De som sier noe annet er ofte disse nye HR-menneskene, og jeg er sikker på at du vet om noen …

De fleste undersøkelser viser at mange ledere får kritikk for sin manglende evne til å gi tilbakemelding. Det bekrefter noe som kjennetegner næringslivet og det er dårlig ledelse, ofte synonymt med beslutningsvegring og vilje og evne til å forstå de tingene som opptar en ansatt i det daglige livet. Det er som om det er lettere å vri seg bort fra et problem med litt mumling og fnis enn å servere noe seriøst som signaliserer tilstedeværelse.

Du er ansatt for å gjøre en jobb, det er ditt ansvar å sørge for at du får gjort det du skal og dette forutsetter at du har en god dialog med menneskene rundt deg. Dersom du har en sjef som betrakter medarbeidersamtalen til å laste data inn i en karakterbok, så bør du vurdere å finne deg en annen sjef. Det er ingen som tjener på sånne systemer bortsett fra de som tjener fett på å selge systemene og lisensene.

Jeg blir overrasket over hvor lite enkelte mennesker faktisk snakker sammen på jobb og disse «jobb-tingene» og når dårlige ledere velger å summere opp hele suppa i en stor gryte som de serverer en gang i året så sier det seg selv at det kan bli litt søl.
Det er ikke om å gjøre å finne noe som ikke funker.
Det er noen som tror det.
Dersom du graver dypt nok og lenge nok så vil du finne noe dritt.
Det er ikke poenget.
Det er minst like viktig å la flinke folk få gjøre jobben sin i fred.
– Fokuser på hva som er oppnådd
– Avklar eventuelle misforståelser
– Identifiser medarbeiders styrker og bygg videre på disse
– Diskuter og avklar rollen og forventningene
– Definer mål og viktige aktiviteter
– Identifiser utviklingsbehov på kort og lang sikt
– Diskuter delegering av ansvar og oppgaver

En medarbeidersamtale er en samtale mellom to likeverdige parter hvor dere skal finne ut hva som funker og hva som kanskje ikke funker like bra.
Sammen skal dere komme fram til eventuelle tiltak.
Det er ikke verre enn som så.

Her har du TALK TALK med «Life’s What You Make It»

6 comments

  1. Jeg trodde det var slutt på medarbeidersamtalene jeg. På min arbeidsplass er det blitt til utviklingssamtale, og det er slett ingen samtale mellom likeverdige.
    Kunne sagt mye om dette, men skal spare bloggen her for det.

    Lik

  2. Nå har jeg vært ute av ordinært arbeidsliv noen år, men husker godt medarbeidersamtaler med spørsmål som: Hvor er du om 5 år?
    Da de fleste av oss i denne private bedriften i en liten bygdeby, hadde tenkt/trodd, at livet skulle fortsette der, så svarte vi alle: Her!
    Vel, det var før nedbemanning, omplasseringer, fusjoner osv. osv.

    Lik

  3. «En medarbeidersamtale er en samtale mellom to likeverdige parter hvor dere skal finne ut hva som funker og hva som kanskje ikke funker like bra» – medarbeidersamtaler jeg har vært med på fungerte nøyaktig på denne måten. Det var en gjensidig dialog hvor man diskuterte forventninger, ting som fungerte og ting som ikke fungerte riktig bra..
    I motsatt fall.. De verste lederne jeg kommer bort i, er de som ikke gir noe klart signal om hva de forventer. Enda verre er de som forventer noe, uten at man vet nøyaktig hva.. (blir jo litt som en gjettelek).
    Du traff nok en gang spikeren på hodet med innlegget ditt..

    Lik

  4. Medarbeidersamtaler ja, har vært på begge sider av bordet.Der jeg er nå fungerer det godt, fordi relasjonene fra før er tuftet på trygghet og tillit. Da handler det rett og slett om å sette av tid til hverandre. Da jeg var leder opplevde jeg ofte at disse samtalene ga meg ny innsikt om den personen jeg snakket med, det dukket opp enda flere ressurser og og spennende tanker jeg ikke visste han/hun gikk med. Rett og slett fordi vi satte av tid til å tenke høyt sammen.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s