Personlig egnethet

Jeg har holdt en del foredrag rundt på skoler hvor jeg snakker om overgangen til arbeidslivet og hvordan man bør gå fram for å få en jobb som man virkelig er interessert i. Det var i den sammenheng jeg fikk et spørsmål fra en jente i salen som spurte om hva som var det viktigste jeg så etter når jeg ansetter noen, hvis jeg måtte trekke fram en ting og bare en. Dette er et spørsmål som jeg har fått mange ganger, så svaret kom direkte:
Personlig egnethet

Min definisjon av personlig egnethet har selvfølgelig sammenheng med arbeidsoppgavene som skal utføres, og da er dette synonymt med forutsetninger og muligheter, kanskje til og med begrensninger. Jeg pekte på henne og nevnte at hun antageligvis har en personlig egnethet som gjør at hun kan passe inn enkelte steder men som blir helt feil andre steder, deretter pekte jeg på venninnen hennes som satt ved siden av og sa akkurat det samme. Jeg sa til og med at det er stor sannsynlighet for at de ikke ville passe sammen i en jobbsituasjon men er usikker på om de skjønte noe av det.

På vei ut fra det samme foredraget og i retning t-banen fikk jeg et spørsmål fra en annen kar:
– «Nå har jeg en master, hva kan jeg gjøre nå?»
Det var fire minutter til min bane kom.
Jeg er ikke så rask som jeg en gang var.
– «Du har valgt å ta en utdannelse som du ikke vet hva du skal bruke til?»
– «Ja …»
Jeg så en annen vei og lagde en tankefull mine i ansiktet, litt spill for galleriet og klødde meg litt ved neserota og snudde meg for å møte blikket hans.
– «Visste du at Norge ligger i toppskiktet i Europa når det kommer til studenter som velger feil eller som dropper ut?»
– «Nei, det var …»
– «Kanskje vi er i toppen», fortsatte jeg.
– «Jeg har egentlig aldri vært noe begeistret for statistikk … nå må jeg løpe, lykke til!»
Jeg så han gjennom vinduene på t-banen, han hadde funnet fram telefonen sin og siden han allerede hadde brukt opp 50/50 så antok jeg at han ringte en venn for å finne riktig svar.

Jeg velger den personen som gir inntrykk av å forstå bedriften og har evnen og de menneskelige egenskapene som skal til på akkurat det stedet i den stillingen i den bedriften. Jeg har aldri foretatt en eneste feilansettelse, og noen ganger lurer jeg på om jeg er den eneste som bruker fakta på toppen av mine søkerkriterier.

Det finnes ganske mange tomskaller i dette landet som tviholder på papirene sine og tror at dette er billetter som gjør at jobbene ramler ned i fanget deres.
Noen ganger gjør det nettopp det.
Dessverre.
Arbeidslivet kryr av mennesker som burde ha gjort noe annet.
De burde i hvert fall ikke vært der de er, for å si det sånn …
Jeg hører til og med om enkelte som kommer trekkende med fagforeninger som tror det er problematisk å forsvare en ansettelse på bakgrunn av personlig egnethet, og da pleier jeg å svare at de kanskje bør rydde opp litt i fagforeningen sin. Det sier seg selv at det er helt avgjørende at en person passer inn i det allerede eksisterende miljøet.

Den viktigste prosessen i en bedrift eller organisasjon er når nye medarbeidere skal ansettes.
Ingen bedrifter eller organisasjoner er bedre enn menneskene som jobber der.
Mange ledere har et perifert forhold til ansettelser og har mer fokus på rutiner og systematikk i stedet for å vurdere alternativer til hvordan de skal få rett person på plass til rett tid. Det virker som om mange er mer opptatt av å vise fram for alle andre at de gjør det riktig enn å få et bra resultat.
Mitt råd er å be dem stikke fingeren i jorda.
Det pleier å hjelpe.
Grøss.

Én kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s