Sommerlåta

Det finnes mange forskjellige definisjoner på den ultimate sommerlåta, toner som forbindes med diverse rammer og forutsetninger og som høres digg ut på en strandbar eller en hagefest men som kanskje ikke er like spenstig når man sitter på en t-bane eller i kø på motorveien selv om en og annen rykning i munnviken eller i dansefoten kan forekomme. Jeg skal trekke dere tilbake til sommeren 1975, det var siste skoledag og jeg tusler hjem uten spesielle planer selv om himmelen var blå og sola skinte og mulighetene var mange. Det var da jeg så Inge sittende på trappa til garderobeinngangen på idrettsplassen, han satt alene med en kassettspiller på fanget og så ut som en fyr som hadde lyst til å sitte alene. Inge bodde i nabogården, vi hadde vokst opp sammen uten å vite om hverandre før vi begynte på skolen og kom i samme klasse. Han vinket meg bort til seg og satt og trommet takten på sidene av det svarte dekslet.
– «Har du hørt denne?»
– «Nei», svarte jeg før jeg i det hele tatt hadde hørt noe særlig på låta han spilte og det var sikkert fordi jeg ikke hørte noe særlig på musikk på denne tiden.
– «Det er Slade», fortsatte han.
Jeg nikket.
– «Jeg tok den opp i går … vil du høre en gang til?»
Jeg nikket igjen mens han trykket på spoleknappen, jeg hørte hvordan båndet spant, så hvordan han stanset for å høre om båndet hadde kommet dit hvor sangen begynte, spolte litt til og hørte en svensk stemme som introduserte låta.

ITT Kassettspiller

– «Discorama», smilte han.
– «Hører mye på svensk radio, det er de som har den beste musikken».
Jeg nikket og kom til å lure på hvorfor jeg ikke hadde satt meg ned ved siden av han, men tenkte kanskje at det var fordi jeg egentlig var på vei hjem selv om det ikke var noen hast med å komme seg hjem siden det ikke var noen som ventet på meg eller noe.
Jeg ble stående.
Jeg hørte trommene og riffet før denne merkelige stemmen grep tak i meg og flyttet meg til en fremmed kultur som jeg på den tiden bare hadde sett bruddstykker av på TV når NRK viste tippekampen på lørdager.
– «De er engelske», begynte han når låta var slutt.
Jeg nikket.
Jeg hadde nikket ganske lenge, og dette var første gangen jeg hørte en sang som jeg ville huske spesielt med en årstid. Det er den første ordentlige sommerlåta jeg kan komme på. Nå var ikke dette noen spesiell «sommerlåt» dersom det er sånn at det finnes en egen definisjon på dette, men den bringer fine bilder i hodet mitt.

To uker senere traff jeg drømmedama i Danmark. Hun het Siw og kom fra et sted i Sverige som jeg aldri hadde hørt om, men på den annen side så var jeg jo ikke så veldig godt kjent i Sverige.
Hun var i hvert fall veldig søt.
Det finnes et bilde av henne i et gammelt fotoalbum. Vi sitter ved siden av hverandre på en benk, hun har gul kjole og håret blåst ned i ansiktet, ser rett inn i kameraet som om hun nettopp hadde snudd seg og blitt overrasket over å bli fotografert, halvåpen munn som om hun holdt på å si noe. Jeg sitter ved siden av med bolleklipp, og det som er stilig, eller teit, det er måten jeg ser inn i kameraet på, jeg lener hodet litt tilbake med nesa i været, litt arrogant med øynene litt slappe og ikke helt åpne, det ser ut som om jeg kjeder meg, men likevel har full oversikt over det meste.
Jeg syns det er et kult bilde og tror jeg skal ta det med meg ut og få det kopiert.

Det var musikken som førte oss sammen, hun hadde sittet ved svømmebassenget og hørt på et eller annet på radioen og så hadde jeg gått bort og spurt om hun hadde hørt om Slade.
Litt senere satt vi på huska bak matbutikken og sang.
Vi traff hverandre hver dag, i hvert fall de tre dagene vi fikk sammen før hun reiste hjem til Sverige.
Ja, ja …

7 comments

  1. Jeg har nevnt det i en tidligere kommentar, men skriver det gjerne igjen: Det er stor fortellerkunst som presenteres på de flotte sidene dine!

    Lik

  2. Takk for at du deler gode historier og fin musikk. Jeg gleder meg til hver gang det plinger inn tekster fra sidene dine og lar meg imponere av ditt store spenn.

    Fortsatt god sommer!

    Nina :)

    Lik

  3. Du fortel så levande, lett å sjå det for seg, møta over musikk :)
    Smiler når eg les om dei tre dagane.

    Musikk er eit sterkt språk som ofte går rett i hjertet. Spesielle hendingar i forbindelse med musikk set sine spor ja :)

    God kveld vidare !

    Lik

  4. Ja, ja?
    Du skriver knakende gode tekster og det er som om jeg blir skuffet når du avslutter for jeg har lyst til å høre mer på de artige historiene du serverer. Likevel er det som om denne spesielle avslutningen du kommer med er som å se deg trekke på skuldrene og fortelle at det var det og at det ikke var noe mer enn det og det er det som gjør tekstene dine så utrolige gode.

    Jeg nikker samtykkende til en av de som skriver litt lenger opp og gleder meg til hver gang det plinger inn melding om nytt innlegg.
    Kongeblogg, Morten!
    Kongeblogg!

    // Arve

    Lik

  5. Takk for turen, Morten! Du skriver med en innlevelse som får meg til å føle at du sitter og snakker ved siden av meg eller som om du klarer å overføre de fine bildene dine til meg og det er det faktisk ikke så mange som får til.
    Morsomt å følge bloggen din, ønsker deg en finfin sommer!

    Hilsen Harald

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s