Sommerlåta – del 8

Selv om det er sommerferie så er det enkelte som ikke klarer å gi slipp på jobben sin, koble ut og la jobben være jobben.
Jeg ser de på stranda.
Jeg ser de ved basssengkanten.
De er hele tiden «på» og er i kontakt med arbeidsgiveren sin på det som finnes av dingser.
De er viktige.
De er av den oppfatning at det er noen som forventer det.
Det er i hvert fall det som de fleste svarer når jeg spør samtidig som jeg legger merke til at de fleste gir inntrykk av at de ikke trives med tilværelsen.
Selv pleier jeg å si at ingen er uunnværligere.
Det meste kan delegeres bort.
Det meste haster ikke så mye som mange tror.

Datteren min på 11 minnet meg på at jeg også er litt på jobb når jeg er på ferie. Jeg var ikke det, men det er morsomt at hun legger merke til de små tingene som hun vet er viktige for det som jeg jobber med til daglig. Vi hadde vært inne i en isbutikk i Kroatia og jenta bak disken var en solstråle, det var en kundeservice som man bare ser hos svensker og tyrkere.
– «Pappa», smilte hun og klemte hånden min litt ekstra når vi gikk ut.
– «Hun trives i jobben sin».
– «Ja», nikket jeg.
– «Det viste hun på en veldig god måte».

Jeg oppfatter det ikke som å være på jobb selv om jeg legger merke til hvordan andre mennesker har det på jobben sin, men når jeg jobber med det som jeg gjør så blir det som om det blir sånn av seg selv. Jeg har i flere tekster kommentert min forkjærlighet for mennesker som velger å jobbe med ulike serviceyrker og det er lett å se forskjell på hvem som velger disse jobbene av interesse for faget og hvem som velger det som inntektssikring ved siden av studier eller tidsfordriv. Nå skal det sies at min definisjon på «serviceyrker» ganske vid med tanke på at jeg er av den oppfatning at de fleste jobber burde være til en eller annen fordel for fellesskapet man tilhører – jobber som man trigges til å utføre basert på integritet, identitet og verdisyn, kanskje de viktigste kriteriene for trivsel på arbeidsplassen sin.
Jeg ser det på smilet.
Jeg ser det på kvikk respons.
Jeg ser det på mange av de tingene som jeg ikke ser så veldig ofte hjemme for her skal jo alt gå så jævlig fort, som om alt skal styres av et taksameter og flytdiagrammer.

As I look into your eyes I see the sunrise
The light behind your face helps me realise

Sommerlåt nummer åtte dedikeres alle som trives i jobben sin og som ikke er redd for å vise det.
Her er SIMPLY RED med «Sunrise»

One comment

  1. «….jobber som man trigges til å utføre basert på integritet, identitet og verdisyn, kanskje de viktigste kriteriene for trivsel på arbeidsplassen sin.» Tenkjer eg også, arbeidsdagen bær meining i seg.

    Når ein arbeider med mennesker trur eg at hjerna arbeider med å betrakte, registrer og analyser litt uavhengig av arbeidstid eller ei, forskjellen er at når ein har fri kjenner ein det, det at ein ikkje har ansvaret :)

    Tek til meg sommarlåt nr 8!

    Marieklem med ynskje om at «pigg»foten din har det bra no :)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s