Måned: juli 2013

Sommeråpent

Nei folkens, det er på tide å rulle inn geipen og trekke seg tilbake.
Kalenderen lyver aldri, og nå er det på tide å ta ferie.

De som kjenner meg og de som har blitt kjent med meg via disse sidene regner nok med at det vil dukke opp
en og annen tekst.

Ønsker dere alle en fin sommer!

En fugl på hånden

Jeg snakket med noen flinke folk her om dagen og berørte dette med å anbefale venner og bekjente inn i stillinger som vi vet om og som ikke har nådd hverken jungeltelegraf eller andre medier. Noen syns det kan være litt kjipt, men det er vel mest fordi de vet at det kan slå tilbake på dem selv dersom det går galt men som regel så gjør det ikke det når man vet hvem man har med å gjøre.
De som snakker om rettferdighet i ansettelsesprosesser teller ikke.
De vet ikke hva de snakker om.

Jeg har ingen problemer med å anbefale betrodde mennesker i eget nettverk inn i en rolle i et selskap som jeg selv ikke har interesser i, vel og merke dersom vedkommende er skikket til å utføre arbeidsoppgavene, selvfølgelig – men i likhet med tilliten ved å være en referanseperson må man være åpen og ærlig i forhold til alle faktorer som dukker opp.
Alternativt møter du deg selv i døra.
Man flytter ikke mennesker for å være grei.
Da er det fort gjort å drite seg ut.

Jeg nevner i andre tekster at grensen mellom jobb og fritid har blitt rimelig utvisket med tiden – på godt og vondt – men interaksjonen mellom mennesker er den samme. Det blir feil å sitte med en fortrolig personalsamtale på morgenen og drikke pils sammen om ettermiddagen, alternativt pule litt om kvelden.
Her må du ha et skille.
Nettverk er noe helt annet.
Nettverk er noe du benytter deg av i selve prosessen for å identifisere mulighetene, jeg skriver litt om dette i andre tekster – sjekk arkivet – og dette er kanskje det viktigste momentet i en rekrutteringsprosesses.

Når jeg tenker på hva jeg jobber med til daglig, så er det kanskje paradoksalt at jeg nevner at jeg er motstander av denne industrialiseringen av jobbsøkerprosesser.
Sitter du med et godt kort på hånda, så spiller du det.
En fugl på hånden er bedre enn ti på taket, og sånne ting.
Man kan lure på hvorfor dette blir litt feil når en eller annen kjendis eller politiker trekker en kanin opp fra hatten sin, men det har vel kanskje noe med denne evinnelige misunnelsen som preger menneskeheten eller noe sånt.
Jo, kombinert med en småkåt rosapresse som søler kremen rett i fanget ditt så er det ikke så rart at du reagerer …

Jeg støter på anbefalinger hele tiden. Det er helt vanlig i «min verden», og ved nærmere ettertanke så er kanskje de som klager mest og som ikke liker dette, de som serverer gloser som kameraderi og annet, de er innerst inne bare litt misunnelige fordi de ikke blir lagt merke til.
Sånn er det bare.
Gjør en god jobb og gjør deg synlig så slutter du kanskje å grine.

Det jeg ikke skjønner, det som var grunnlaget for samtalen innledningvis, er stillinger i det offentlige hvor de er programforpliktket til å lyse ut stillinger selv om de har kandidaten på hånda.
Skjønn det den som vil.

Her er smellvakre ANDY ALLO med en god cover fra Marvin Gaye – «Let’s Get It On»

This must be the place

Dagens korte tekst går som en liten hilsen til noen som har skjønt poenget med verdien av et godt arbeidsmiljø og vissheten om at dette ikke er noe som man kan vedta fra et styrerom. Jeg klipper fra Aftenposten som skriver om hvordan analyse- og rådgiverselskapet Great Place to Work har utført en studie på over 2000 bedrifter i 19 europeiske land.

Jeg er egentlig ikke så begeistret for sånne «undersøkelser», men akkurat denne teksten trekker fram noe som står meg ganske nært – det står noe om ledere som stoler på sine ansatte og som lar flinke folk få lov til å gjøre jobben sin i fred uten målinger og fjas.

Jeg noterer meg bak øret at teksten påstår at Great Place to Work bistår bedrifter og andre organisasjoner med å skape og opprettholde et godt miljø på arbeidsplassen.
Dette er jeg litt tvilende til.
Dersom man som bedriftsleder ikke skjønner hvordan man kan bidra til å skape godt arbeidsmiljø, så bør man finne på noe annet.

Referanser

Jeg har en påstand om at referansesamtaler er en av de viktigste delene av en ansettelsesprosess, og jeg finner det rimelig snodig at det syndes så mye som det gjør når man kommer dit. Det vanlige er at man ringer en eller annen person som kandidaten selv har oppfordret til å ringe, og sannsynligheten er stor for at denne personen ikke vil si noe annet enn hva som er forventet. Ikke for det, det trenger jo ikke å dukke opp noen overraskelser, men de fleste av disse samtalene virker mer som en slags avsjekk, noe som enkelte føler at de bare må gjennom fordi det er forventet, i stedet for at det kan komme en historie med nytteverdi.

Her om dagen ringte en dame fra et rekrutteringsselskap som fortalte at en av hennes kandidater hadde oppgitt meg som referanseperson. Jeg kunne ikke huske at jeg hadde snakket med henne, altså kandidaten, om dette.
Sånne ting pleier jeg å huske.
En rolle som referanseperson er en tillitserklæring.
Jeg husket den aktuelle kandidaten som et nek, men innrømmer at jeg ikke hadde gitt uttrykk for at det var min oppfatning av henne mens vi jobbet sammen. Jeg bestemte meg raskt for å si det som det var, det er det som er poenget med den viktige rollen som referanseperson.
– «For det første», begynte jeg.
– «Så var jeg ikke klar over at hun har oppført meg som referanseperson».
– «Okey», kom det avventende i den andre enden.
– «Jeg oppfatter henne som et nek», fortsatte jeg og var selvfølgelig klar over at jeg kunne bli oppfattet som noe av det samme ved at jeg uoppfordret serverte negative vibber.
– «Hun var i hvert fall et stort nek i den perioden jeg kjente henne … det var ikke så mange hjemme der, for å si det sånn».
– «Du er rimelig direkte …»
– «Ja», svarte jeg.
– «Jeg regner med at det er derfor du ønsker å snakke med meg?»
– «Jo», kom det nølende før det hørtes ut som om hun rettet seg litt opp i stolen og startet med de forhåndsprogrammerte spørsmålene som ble avsluttet med om jeg ville ansatt henne.
– «Nei».
– «Nei?»
– «Nei … jeg vet ikke hva slags rolle det er snakk om, det har du ikke fortalt meg, men basert på hvordan jeg oppfatter henne i en arbeidssituasjon så er ikke hun en person som jeg ville hatt med på laget.»
På dette tidspunktet hadde jeg begynt å surfe litt og fått med meg at favorittlaget mitt har signert en god spiller, klokka viste ti på tre og jeg hadde planlagt tacomiddag med barna.
Vi var med andre ord ganske langt unna en god samtale.

Referansepersoner skal aldri føres ukritisk inn i en søknadstekst, en CV eller noe annet. Du skal ta vare på referansepersonene dine og ikke misbruke dem i tide og utide, og så er det selvfølgelig veldig viktig at du gir beskjed til dem når det nærmer seg den delen av prosessen hvor det blir aktuelt med en referansesamtale. Jeg tror nok dette er et av elementene som skiller gode rekrutterere fra de som ikke er like gode – de lar seg ikke blende av en referansesamtale på et tidlig stadium i prosessen, men venter mot slutten for å få bekreftet eller dementert et eller annet som kan ha dukket opp gjennom gode samtaler med de aktuelle kandidatene.

En referansesamtale skal minimum bekrefte et ansettelsesforhold, men det er ganske digg om du har en person på referanseblokken din som kan bekrefte at du er et godt menneske og en som gjør det som er forventet og kanskje litt til.

Referansesamtalen i en vanlig jobbsøkerprosess er noe man kommer til når man er nesten i mål, helt mot slutten av rekrutteringsprosessen hvor de som har tenkt å ansette deg skal sjekke sine data opp mot historikken din. Vær nøye med hvem du velger og som nevnt lenger opp skal du ikke misbruke dem, sørg alltid for at referansepersonen din er forberedt på å bli kontaktet – det er ikke særlig tillitsvekkende hvis referansen din må tenke seg om for å plassere deg før vedkommende svarer.

Det gjør ikke noe om referansepersonen nå har en annen jobb, men det bør ikke være for mange år siden dere arbeidet sammen. Det gjør heller ikke noe om jobben var ulik den du nå søker siden det viktigste er at vedkommende kjenner deg som person og hvordan du utfører jobben din.

Dersom du har en sjef som sitter et helt annet sted enn der du har din arbeidsplass, så er ikke dette en person som det er noe verdt å snakke med, du trenger ikke å føre opp en sjef bare fordi det skal være en sjef …

Din beste referanseperson er en som du har jobbet sammen med, men vær også klar over at det kan hende at den som skal ansette deg i din nye jobb kjenner noen som jobber i det selskapet du trenger å oppgi referanser fra. Tenk over hvordan du vil reagere og hvordan du vil svare dersom det dukker opp noen navn som gjør at det kiler litt i nakken eller romler litt i tomlern. Husk at gode rekrutteringsmennesker kjenner sinnsykt mange, de har solide bransjenettverk og noen ganger jobber de på den måten at de kverner seg gjennom lister med gode kildetips fra sine gode kontakter – en liste som kanskje inneholder ditt navn dersom du har gjort tingene dine riktig – og det vil med andre ord si at referansesamtalen allerede er utført og du har fått et bra stempel som du selv må sørge for er ekte.
Det er med andre ord ikke så dumt å tenke over hvordan du tror du vil bli husket

Musikksnutten er hentet fra 1984 og en konsert i Nederland. Jeg var der i en alder av nitten år, fikk bare lyst til å nevne det og sender en hilsen til Madelien som har bursdag i dag – Gelukkige verjaardag!

Her er TALK TALK