Sommerlåta – del 9

Jeg leser dødsannonsene i avisen.
Jeg leser om gamle mennesker som har funnet fred med en visshet om at jeg av og til kan risikere å lese kjente navn.
Det gjorde jeg denne sommeren.
Det er lenge siden jeg så henne, det spiller ingen rolle hvor lenge siden det var men lenge nok til at jeg ikke husker når det var selv om den lille teksten i Aftenposten klarte å bringe fram noen bilder som av en eller annen grunn har ligget lagret som om de bare venter på en usynlig finger som trykker «play».

Det var en søndag, jeg var ganske sikker på at det var sol den sommerkvelden. Hun kom syklende ganske fort og kjente meg ikke igjen under skyggelua. Jeg ropte navnet hennes, hun bremset i lysegul sommerkjole og en fargeglad strikkelue som pakket inn håret hennes. Jeg husker at det var ganske vakkert selv om jeg kjente en slags sår og forvirret glede slå opp i meg der jeg sto i ny Vålerengadrakt og ga beng i at vi hadde tapt nok en match.
– «Vi tapte», smilte jeg.
– «Nok en gang …»
– «Hvem er vi?»
– «Vålerenga, vel».
Hun nikket.
Som om hun brydde seg, liksom.
– «Jeg tror nok at vi rykker ned».
– «Og ellers?»
– «Nei …»
Stillhet.
Hun ble litt alvorlig, kanskje litt trist. Jeg fikk lyst til å fortelle henne noe, et eller annet som ikke nødvendigvis var sant men som jeg kunne finne på her og nå for å komme litt raskere i gang men det var helt tomt.
– «Jeg må videre», smilte hun, unnskyldte seg og syklet nedover.
Jeg løftet hånden, og fulgte henne med blikket.
Et øyeblikk var jeg inne i en feit tåke.
Ingen refleksjoner.
Ingen henrykkelse.
Bare tomhet.
Jeg var tømt, som om identiteten min hadde forlatt meg.
Jeg var bare i stand til å trekke pusten inn, ikke kvitte meg med den.
Det var da jeg sa det.
Jeg sa det til det lysegule avtrykket som ble hengende igjen etter henne i den urolige luften, presset den tøffe setningen på utpust og sterk vilje og sa at jeg godt kunne tenke meg å treffe henne igjen.
Når som helst, egentlig.

I dag vet jeg ikke om det haster så mye.
Hun ble ferdig før meg, men jeg foretrekker å gjennomføre på idealtid.

2 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s