Taxi!

Vår statsminister har vært ute og kjørt drosje. Ikke på skattebetalernes regning, men han har sittet i førersetet i forbindelse med en eller annen reklamegreie. Jeg har sansen, men i dette landet så er det alltid noen som ser etter en hver anledning til å kaste noe på slaktebenken.
Sånn er det hver gang.
Det er viktig å passe sine egne saker.
Det er viktig å passe på at ingen truer oss og blander seg inn i vår virksomhet.
Jeg har fått med meg at enkelte drosjesjåfører rynker på nesa. Jeg mener at dersom man har kommet så langt at noen velger å kopiere deg, så bør du heller tenke som så at du har gjort noe riktig. Drosjesjåfører har jo pardoksalt nok vært kjent for å leke politikere lenge, og jeg tror det er dette som ligger bak dette stuntet til Stoltenberg i tillegg til vissheten om at det er viktig å komme seg ut og snakke med mennesker der hvor menneskene er.
Noen syns bartendere og frisører er like gode.
Jeg kjenner en dame, spiller ingen rolle hva hun heter men vi kan jo for enkelhetens skyld kalle henne Anne, hun går til en negledesigner som heter Roger og jeg som har sett neglene hennes skjønner at det også er noen andre grunner til at hun syns det er ok å sitte der med lankene sine i fanget hans.

Dette handler om at det kan være lurt å finne alternative arenaer som kan åpne for nye innspill.
Dersom du hele tiden snakker med de samme dølle folkene får du de samme dølle svarene.

Det som er litt synd oppe i alt dette maset med disse kjøreturene, er at det blir litt sånn halvveis og tilfeldig med tanke på at dette med å snakke sammen og snakke med forskjellige mennesker er noe som bør oppfattes som en selvfølge.
Gode ledere er ute blant menneskene de skal lede.
Gode ledere snakker med alle.

Jeg husker godt når jeg selv var ny i lederrollen med personalansvar og kom dit hvor det var snakk om medarbeidersamtaler – i dag heter det mye annet selv om det går ut på det samme – og jeg skjønte raskt at dette var noe som ble oppfattet som litt kjipt.
Nå skal vi finne fram et jævla skjema som vi krysset litt på i fjor, kladdet ned litt blekksprut og gjemte i en støvete skuff.
Nå skal vi snakke om noe som vi egentlig ikke har lyst til å snakke om.
Kanskje mest fordi vi ikke er vant til å snakke sammen …
Det blir sånn byråkratitankegang hvor det er viktigere å vise at man gjør noe eller har gjort noe enn hva man egentlig gjør og hvilken betydning det får.

Jeg er vant til å snakke med folk hele tiden, det være seg ved kaffemaskinen eller ved heisen eller i trappa eller et helt annet sted. Selv om jeg hadde blitt leder så betydde ikke det at jeg skulle slutte å være en som snakker med mennesker der hvor mennesker er. Lederutviklingsmennesker bruker begreper som «management by walking around», men personlig er jeg ikke tilhenger av å sette etiketter på alt mulig. Jeg fant raskt ut at det funket mye bedre med medarbeidersamtale utendørs, eller i hvert fall på et annet sted enn på svette og sterile møterom, for å bryte opp med det trøtte mønsteret.
En rusletur i parken var optimalt.
En gang tok jeg med en ansatt på kjøretur med t-banen.
Jeg jobbet med en dame en gang, spiller ingen rolle hva hun heter men vi kan jo for enkelhetens skyld kalle henne Vigdis, hun fortalte at hun og mannen hennes pleide å ta lange kjøreturer når de skulle snakke sammen.
Jeg tror det er noe i det.
Jeg er også rimelig sikker på at når Vigdis sa at de «snakket sammen» så gjorde de det.
Vigdis var bra på sånne ting.

Dersom du som leder ikke kan snakke med menneskene dine får du finne på noe annet.
Alternativt ta noen grep.
Se deg i speilet, om ikke annet.
Stikke finger’n i jorda.
Samme hva du gjør, bare du gjør noe for å stå i rollen.
Til de som mener at valget handler om personer og ikke politikken de representerer, så syns jeg dette er feil.
Da hadde jeg kanskje stemt på Jens Stoltenberg, syns han virker som en hyggelig fyr …

One comment

  1. Jensemann er kanskje trivelig på privaten. Tror ikke han hadde fått min stemme likevel.
    Og ja. Medarbeidersamtale på T-banen, eller i en taxi, er sikkert enn bedre enn når min leder kommer på mitt kontor. Forsåvidt ikke så rart, hun sitter i åpent landskap, mens yours truly deler kontor med èn kollega.
    Kunne vært artig å hørt hva du mener om åpne landskap. Hva Ulf Lundell mener, vet vi jo, så da blir det sikkert no annet bra å høre på :-)
    Ha en fortsatt fin dag :-)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s