Sorg er kjærlighetens pris

Her om dagen tikket det inn en mail fra en jente som syns jeg skrev så fint om døden. Jeg ble først litt usikker på hvordan jeg skulle tolke det, men endte opp med at jeg antageligvis klarer å skrive fint om døden. Hun fortalte at hun hadde mistet moren sin og ønsket å benytte seg av utdrag fra noen av tekstene mine når hun skulle lage en minnetale.

Jeg nevnte en gang at jeg ikke er redd for å dø, husker ikke i hvilken tekst det var, men det spiller egentlig ingen rolle. Kanskje det var den jeg skrev om døden og alle damene
Jeg tror jeg har et rimelig avslappet forhold til døden, det er som om vissheten om at den er der hele tiden er med på å holde meg i live, ikke sånn at jeg trenger påminnelser hele tiden men fordi jeg tror det dreier seg om å leve litt sterkere.
Jeg vet om flere som frykter at den skal ramme noen andre enn dem selv, som om de frykter at de blir holdt utenfor og blir den som blir sittende hjemme alene.
Det er det døden dreier seg om for meg.
Det dreier seg om alle de andre.
Det er tankene som går til de etterlatte.

De som ikke tåler det, har ikke noe annet valg enn å leve med at jeg la ut denne på en fredag.
Uken går mot slutten, en tid vi legger bak oss og som aldri kommer tilbake.
Husk at den eneste virkelige død er den du dør hver dag ved at du ikke lever.

Dagens toner går til Thea med varme tanker.

3 comments

  1. «Sorg er kjærlighetens pris», så sant. Å ha mennesker rundt seg som ein er glad i, og som er glad i meg/oss, ja det er fint og godt, men det er skjørt også.
    Du snakkar om tid, som aldri kjem tilbake. Nett snakka med mi gamle mor, som eg ikkje kan stille opp for i morgon då eg har andre planer, fjelltur i gòveret saman med venninne.
    Så tenkjer eg på Thea her, som har mista mor si, kondolerer. Vi veit ikkje kor lenge vi har kvarandre, vi som baskar ilag her i livet. Kvardagane går, ikkje alltid ein prioriterar rett.Ein strekk ikkje til.Slett ikkje alltid får ein sjanse til å bruke ei siste tid før døden på ein sterk og intensiv måte heller.
    Eg trur i dag, at eg vil kjenne på stor sorg over å måtte døy frå mine nære og kjære, små og store. Det å ikkje få fylgje dei vidare.
    Eg veit at dei veit eg er glad i dei, veldig glad i dei.Eg håpar eg lever slik at minna etter meg er gode.Eg håpar eg får døy i trygg forvissning om ein Himmel over meg.

    Tonane og videoen var ei fin helsing til henne.

    Takk for fine tankar i i kvelden her inne med deg.
    Marieklem

    Liker

  2. Ting som er trist kan også være vakkert.
    Det er litt rart.
    Du er god til å få fram vakre ord og fine bilder og det du deler er noe som grenser til stor kunst.

    Astrid

    Liker

  3. Jeg begynte å skrive en kommentar, slettet den og fant ut at det kanskje er nok med et lite tegn og dette tegnet må bli et lite hjerte.

    Mvh
    Camilla Zeiner

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s