Når man klikker seg inn i samarbeidsproblemer

Det begynner i barnehagen, i sandkassa, fortsetter på skolen og i naboloaget og på arbeidsplassen og for alt jeg vet så finner du dem på gamlehjemmet også. Jeg snakker om klikker og mennesker som har et så utrolig stort markeringsbehov at de oppretter sine egne hoff hvor de som leder kan bestemme hvem som er inne i varmen og hvem som holdes utenfor. Paradoksalt er de som regel lite bevisst på at det faktisk er de som står utenfor som underbygger rykter og sladder og frustrasjon og dette som kalles kos med misnøye – skumle faktorer som til syvende og sist ødelegger alt.

De som er inne i disse klikkene har ikke baller (kvinnelige lesere får unnskylde bruk av termer som kan oppfattes som misvisende, men det er et helt vanlig begrep i mine kretser) til å være uenig med ledelsen og har flyttet seg inn i varmen fordi de tror at det lønner seg for dem. De er selvfølgelig klar over at de skal si de riktige tingene, de tingene som de sier hele tiden ved så mange anledninger som de bare kan, for å styrke hoffet for å opprettholde sin egen eksistens. Dessverre er det ofte sånn at lederen kommer seg unna med det – kanskje fordi det er forventet at vi alle sammen skal være så jævlig diplomatiske og solidariske – ut og bort og hysj hysj og så går det en stund før resten av hoffet følger etter.
Det som er dritt er at det tar så lang tid å få ut den vonde lufta.

– «Man kan kanskje si at hennes lederstil ble oppfattet som temperamentsfull, men hun var jo bare så glødende engasjert i det hun gjorde …»
Særlig.
Du har sikkert hørt noe lignende før.

Medarbeidertilfredshetsundersøkelser – puh, skjønner at noen kaller det MTU – er noe som enkelte tror er løsningen, eller i hvert fall et skritt på veien, jeg ser at det er mange selskaper som velger å sette bort dette til et konsulentselskap eller enda værre; de kjøper et eller annet «verktøy» for da slipper de dårlige lederne å møte de dumme ansatte.
Du har helt skkert hørt dette, også …
Det er ikke bra å snakke sammen.
Det er ikke bra dersom noen ser at jeg – som leder – snakker med en av de ansatte.
Det kan finnes noen som tror at vi har noe på gang som ingen andre skal få vite om.
Eller enda værre; tenk om noen ser at jeg – som ansatt – snakker med sjefen min. Det er jo noe som kan oppfattes som om jeg forsøker å smigre meg inn på et eller annet.
Nei.
Da er det best å sitte stille og holde kjeft.
Da er det ingen som kan beskylde meg for å gjøre noe galt.

Mange av de jeg snakker med som av en eller annen grunn er på utkikk etter nye utfordringer i arbeidslivet trekker fram en og annen episode som påvirket deres framtid i selskapet, ofte forankret i utfordringer knyttet til budsjettering og økonomistyring og dårlig samarbeid med en ledelse som er «ukjent» med problemstillingen.
Ehh …
Jeg traff en HR-dame en gang som trakk fram en liten bok når praten kom til dette vanskelige punktet som enkelte kaller «samarbeidsproblemer». Jeg var innleid for å rydde opp litt og fant ganske raskt ut hvor det var hensiktsmessig å begynne, men så hadde det seg sånn at det var denne HR-damen som hadde leid meg inn og som bestemte hvordan alt skulle være og da ville jeg sage over den greinen jeg satt på. Jeg så hvordan hun bladde seg fram til side 17 hvor hun viste til fastlagte rutiner for hvordan disse samarbeidsproblemene skulle håndteres.
– «Dette tar vi på alvor», avsluttet hun og strakk litt på den lange nakken sin som antageligvis begynte å bli ganske stiv og støl av å stå så lenge og glane oppover denne usedvanlig lange karrierestigen.
Ti minutter senere hadde jeg hentet sagen.

En positiv bedriftskultur påvirker arbeidsinnsats, sykefravær, omdømme og resultater – man kan si at alle har et ansvar for å kunne identifisere seg med denne. Det er bare å tenke på at du er mer sammen med dine kollegaer enn du er sammen med ditt øvrige sosiale nettverk – i hvert fall i våken tilstand – og da er det avgjørende at du har det bra.

En kultur er et sett med normer og regler, holdninger og verdier som er gjeldende hos en viss gruppe mennesker – utviklet over tid. Når nye medlemmer skal integreres inn i en slik kultur, stilles det noen forventninger som må imøtekommes for at dette skal funke. På arbeidsplassen din er det arbeidsmiljøloven som skal dekke for ansvaret for miljø og kultur – noe som utfordrer ledere på alle nivåer – men et godt arbeidsmiljø og en god kultur skapes i samarbeid mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, kollegaer og oppgavene som skal utføres.
Det begynner med at man klarer å snakke sammen.

Husk at tillit skapes ved at den tas i bruk.

2 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s