Måned: september 2013

Bekreftelser fra rapporter og statistikk

De som kjenner meg vet at jeg ikke er så begeistret for statistikk, og jeg er vel blant de som sier at statistikk forkludrer enhver diskusjon. Men så har jeg en kompis som heter Salman som sier noe smart, – «Statistikk er som sexy undertøy … de viser noe interessant og skjuler noe vesentlig …»
Jeg syns det er ganske godt sagt, men på den annen side så sier han også at det er sunt å feire fødselsdager siden statistikken viser at de som feirer flest lever lengst.

Nå har det endelig kommet en rapport som bekrefter sannheten bak noen av tekstene som jeg skriver om, – fire av ti studenter dropper ut. SSB har lagt fram tallene som viser hvordan det går med studenter som starter på en grad, og denne viser at blant de rundt 41.000 studentene som startet på høyere utdanning i 2001, var det 42 prosent som ikke hadde fullført en grad etter ti år.

Det som jeg syns er litt spesielt med denne artikkelen i Aftenposten er at det er mer fokus på hvor mye staten taper på dette enn å belyse hva som er årsaken til studentene dropper ut eller feiger ut eller kall det hva du vil. Jeg tror det har en sammenheng med denne oppblåste utdanningsinflasjonen, men nå har heldigvis NHO også kommet på banen med et ønske om en ordning som øker studiestøtten til utdanning som næringslivet etterspør samtidig som de vil minske støtten for enkelte studier.
Det er bra.
Det er ikke samsvar mellom rekruttering og nødvendig kompetanse i verdens rikeste land som bobler over av mennesker som tror de kan bli hva de vil. Utfordringen vil muligens bli argumentasjonene til spirene, selv om jeg er tilbøyelig til å tro at de fleste – i hvert fall over tid og ikke minst når de går inn i statistikken – vil forstå at mye av dagens studiemateriale ikke er annet enn bortkastet tid.

Kristin Skogen Lund:
– «Vi må slutte tilby studieprogrammer som arbeidslivet ikke har behov for, og sørge for å gi den kompetansen som næringslivet og arbeidslivet for øvrig trenger».

Takk.
Jeg treffer en del arbeidsledige masterspirer som er skuffet over at dørene er lukket, de lurer på hva de skal gjøre og tar opp fag for å glatte på papirene sine.
Eller sagt på en annen måte; de kryper inn i en ond sirkel …

Jeg treffer også på en del ungdommer som lurer på hva de skal bli og begynner i den helt gale enden med å stille seg spørsmålet om hvilken utdannelse de bør velge som sikrer jobb.
De glemmer at det er noe som heter forutsetninger, egenskaper og personlighet.
De glemmer at det ikke er alle som kan bli hva som helst.
Jeg treffer de når jeg tråkker rundt på diverse karrieredager hvor utskremte medarbeidere fra ulike bedrifter med oppfatning om at employer branding dreier seg om å få leke karriererådgiver for en dag mens de forsøker å forføre naive studenter med kulepenner og sukkertøy.
Grøss.
Jeg anbefaler tvilende ungdom å skaffe seg en alternativ rolle for å bli kjent med seg selv, det er lettere å tilegne seg nyttig kunnskap bak disken på en storkiosk eller bak rattet i en budbil enn å høre på en eller annen messe fra gamle tekster i et svett auditorium.

Aftenposten har samtidig en tekst som viser studentenes drømmejobber hvor det ikke overraskende er de globale merkevarene som dominerer. Dette kan fortelle ganske mye, det avhenger av hvem som lytter, men for meg forteller det om et ønske om å komme til duket bord og bli en del av noe som kan gi en viss men dog så falsk trygghet.
Det blir litt på den samme måten som når du forsøker å komme deg inn i den kule klikken i skolegården.

De som følger med på disse sidene vet at jeg pleier å stille spørsmålet om hvorfor gode originaler sleiker seg bortover for å bli dårlige kopier. Jeg syns det er litt oppsiktsvekkende at det ikke finnes et eneste norsk selskap på listen over de femti mest populære arbeidsgiverne internasjonalt.
Tenk om dette kunne vært en trigger for studentene.
Det hadde vært noe.
Paradoksalt nok så ønsker de å bli som sine forbilder som kjennetegnes av å ikke ha et eneste studiepoeng.
Talspersonene på skolene sier lite om dette.
Talspersonene ser kanskje ikke sammenhengen, for de har jo aldri vært utenfor skolebygningen.

Intervju med en gretten gammel gubbe

Jeg har tidligere referert til denne jenta som bor nede i veien hvor jeg bor som av og til kommer med noe smarte spørsmål, innspill og kommentarer. Her om dagen ble vi stående å snakke om bruk av sosiale medier i rekrutteringsprosesser hvor hun spurte om jeg ikke var engstelig for hvilke spor jeg selv legger igjen med tanke på at enkelte av tekstene mine er ganske direkte og rett på sak.
– «Nja», svarte jeg.
– «Du må huske på at det ikke finnes så mange regler der ute, på godt og vondt … det handler om hva man kan stå inne for og hva man ikke kan stå inne for … jeg nevner selv for mine egne kandidater at jeg har funnet spor som jeg oppfatter som sånn eller sånn og så snakker vi om det og så er det som regel greit … det er ikke så ille dersom man kan gjøre rede for resultatene».
– «Du kommer jo med direkte kritikk noen ganger …»
– «Ja, og det er sånn det skal være», svarte jeg raskt.
– «Når man publiserer tekster så har man et slags eget redaktøransvar og jeg går jo rimelig åpent ut og sier at den som er med på leken får smake steken … det må man tåle».
– «Får du tilbakemeldinger på denne … denne kritikken?»
– «Ja, både i kommentarfeltene og ute blant mennesker … akkurat som når vi står her og snakker … men kritikk og kritikk, min greie med disse sidene er forsøk på å formidle noen tekster i en ledig balanse av alvor og humor med vissheten om at det funker ganske bra å utfordre fordommer og provosere frem en refleksjon … sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en slags filosofisk vri, det er jo det jeg ønsker å skrive om og som jeg legitimerer med min egen erfaringsbakgrunn … jeg har jo holdt på en stund i dette faget og mener selv at jeg har en del å fare med selv om det helt sikkert finnes mennesker som ser på meg som en gretten gammel gubbe …»
– «Det var vel å ta litt hardt i …»
– «Vet ikke det», svarte jeg.
– «Jeg opplever jo at det finnes enkelte mennesker … sånne som hele tiden kommer med formaninger om det ene og det andre og som tror det er feil og det er feil og det er bare det som vi gjør som er riktig men når man setter dem opp mot virkelige utfordringer i arbeidslivet så ender det opp som tomt pjatt».
– «Nå kritiserer du igjen».
– «Ja … eller nei, jeg kritiserer ikke … jeg skriver hva som er min oppfatning og man må tåle at det finnes ulikheter … greia med karrieretips og innspill rundt dette er faktisk så enkelt som at det ikke finnes noen fasit, det er den lille forskjellen mellom mennesker som er avgjørende og som er den eneste faktoren som faktisk betyr noe … og det er i denne diskusjonen at jeg kan bli litt oppgitt over hva de velger å fokusere på når det nettopp er ulikhetene som er med på å avgjøre et eller annet valg … og så har du disse som snakker om effektiviteten i prosessene sine og de gode verktøyene sine mens de gang på gang beviser at det ikke blir noe tid til overs fra all denne såkalte effektiviseringen sin eller forståelse for at arbeid med mennesker faktisk må handle om arbeid med mennesker …»
– «Kan du bli sett på som en trussel?»
– «Ja, det tror jeg … jeg tror det finnes en del mennesker der ute som rett og slett er redd for å havne på lag med mennesker som tenker annerledes … sånn utenfor boksen … og som ikke er redd for å si hva de virkelig mener uten frykt for å bli sett på som annerledes … jeg gidder ikke sånn jatting og … ja, nesten fristet til å bruke begrepet rævvslikking, og det er det ganske mye av i arbeidslivet i dag».
– «Kanskje det er misunnelse?»
– «Ja, hvorfor ikke … det er bare det at det er en greie som det er litt vanskelig å innrømme … i hvert fall for den gruppen med mennesker som jeg nevner, den du mener at jeg kritiserer, mener jeg … men jeg ser jo ganske ofte at tekstene mine linkes opp på diverse nettsider som jeg kanskje ikke ville trodd at de burde blitt linket på og det kommer som regel bra respons … det henger selvfølgelig sammen med at jeg skriver om utfordringer som ganske mange mennesker har et forhold til og som preges av en del frustrasjon og kanskje en viss form for oppgitthet, jeg vet ikke … tekster som allokerer en del klikk og det er jo det som de ulike portalene liker, ikke sant … jeg velger å si det på den måten at det hele koker ned til integritet og det er en egenskap som jeg verdsetter ganske høyt hos andre … og det betyr ikke nødvendigvis at man er en gretten gammel gubbe …»
– «Hvordan er du når du sitter på den andre siden av bordet i en intervjusituasjon?»
– «Som jobbsøker, mener du?»
– «Ja».
– «Jeg er vel som de fleste andre, forsøker å formidle en historie som skal forklare hvorfor jeg mener at jeg er riktig kandidat for den aktuelle rollen … forsøker å holde fokus og struktur og holde fast ved de tingene som jeg mener kan styrke meg selv som kandidat … men for all del, det hender at jeg merker at den som sitter på den andre siden føler seg litt beklemt, spesielt hvis det er en som ikke har så lang fartstid og som er mer opptatt av å stille spørsmålene sine enn å få til en samtale … det er jo det som er poenget med et intervju, ikke sant».
– «Tar du styringen?»
– «Det er ikke sånn at det er den eller den som skal ta styringen, et intervju er jo en samtale mellom to likeverdige parter hvor formålet er å finne ut om man passer sammen eller ikke, men samtidig så er det et lite poeng at det er den som er på hjemmebane som har mandat til å bestemme agendaen, for å si det sånn … jeg er ikke vanskelig å ha med å gjøre, jeg er meg selv og det er det viktig å være i alle sammenhenger og det inkluderer også en viss ydmykhet og respekt for andre mennesker».
– «Fortell om Karriereverkstedet«.
– «Karriereverkstedet fikser og ordner disse tingene som får flinke mennesker til å funke sammen med andre flinke mennesker … hovedfokuset mitt handler om rekrutteringsprosjekter hvor jeg deler min evne til å finne det riktige mennesket som oppdragsgiveren min savner, denne spesielt utvalgte som har en kompetanse som de enten har mistet, aldri har hatt eller rett og slett trenger for at de skal vokse videre … det er mitt lille enkeltmannsforetak hvor jeg jobber freelance for ulike aktører … både direkte og som tredjepart og noe som jeg startet opp for fire år siden, mest som en greie i påvente av at jeg selv skulle finne noe som rimer med hva jeg ser i min egen krystallkule … jeg leier meg inn i en eller annen personalrolle og sånn går dagene …»
– «Forretningen går bra?»
– «Jeg trigges av å ha det morsomt, jeg … den dagen jeg ikke har det morsomt med det som jeg jobber med, så finner jeg på noe annet».
– «Som for eksempel?»
– «Vet ikke … jeg vil nok aldri gi slipp på gleden av å jobbe med mennesker … eller i hvert fall det å gjøre noe for mennesker … noe innenfor veldedighet, kanskje?»
– «Hvordan ser du på mine muligheter i en journalistrolle?»
– «Spennende … du har jo mye av det som skal til samtidig som denne bransjen har et veldig trangt nåløye med tanke på at den ene aktøren etter den andre har omstrukturert og nedbemannet, noe som gjør konkurransen knallhard … jeg leste en greie i VG her om dagen om Davy Wathne som gikk til frontalangrep på flertallet av landets journalistspirer som han mener bare har et mål i sikte og det er å bli kjendis … han mente at kjendisjagende unge gjør at vi går glipp av journalistiske talenter på journalistutdanningene … jeg er helt enig … en journalist skal være nysgjerrig og observant og ha et brennende ønske om å formidle historier fra de som har noe viktig å fortelle og det er definitivt ikke de som sirkler rundt og intervjuer hverandre … du kan skrive om meg og så kan jeg skrive om deg … det blir liksom ikke nyheter når alle sitter og kopierer hverandre og maler og maler om de samme tingene … jeg kan godt sammenligne dette med hva jeg ser og opplever i min egen bransje, det går stort sett ut på det samme og det er egentlig ikke noe annet enn en usunn innkapsling i selvopptatthet …»
– «Du kritiserer …»
– «Nei», svarte jeg kort.
– «Jeg bare formidler en tekst i en … hvordan var det jeg sa det … en ledig balanse av alvor og humor for å utfordre fordommer og fremprovosere en refleksjon».
– «Det klarer du».
– «Ja, og det må du tåle».

Teksten er tastet inn i samarbeid med Malin (18), fremtidig journalist

6 grep for mer engasjement

Det er endelig fredag og jeg klipper fra Ukeavisen Ledelse som forsøker seg med en inspirerende tekst med 6 grep som kan bidra til mer engasjement hos medarbeiderne.
Det er bra.
Det er en forutsetning, spør du meg …

Teksten som jeg klipper fra er som vanlig kopiert fra en annen side, det blir nesten som en sånn hviskelek for de av dere som husker den, når budskapet vandrer herfra til derfra … men samma det.

La folk få feile – oppmuntre medarbeidere til å teste nye ideer.
Bygg team som varer – la de få lov til å operere som tenketanker.
Vær en god kommunikator – ikke driv med hemmelighold.
Ikke gjem deg bak tittelen din – vær den du egentlig er.
Sørg for at organisasjonen er våken – skap en kultur som omfavner nye perspektiver, håp og muligheter.
Gjør ting enkelt – og morsomt.

Jeg har lyst til å føye til noe som jeg pleier å si i forskjellige fora som jeg frekventerer hvor målekåte HR-mennesker messer om sine prosesser og prosedyrer:
La flinke folk få lov til å gjøre jobben sin i fred.

Ha det fint i helgen.
Tenk fine tanker og gjør noe med dem.

Nettverk betyr at du deler kunnskap og informasjon

Mennesker har benyttet seg av nettverk i tusenvis av år, helt fra vi bodde i huler og utvekslet kunnskap over leirbålet.
Noen var flinkere til å jakte enn andre.
Noen var flinkere til å lage hulemalerier.
Noen var flinkere til ditt eller datt og så kunne vi lære litt av hverandre, alternativt la andre gjøre noe for deg og så kunne kanskje du gjøre noe annet til gjengjeld.
Det går litt ut på det samme.

Når jeg snakker om jobbsøkerprosesser så kommer jeg ikke utenom nettverk. Det finnes noen som ikke liker å snakke om det, men det er nesten sånn at dette er noe som du rett og slett ikke kommer utenom. Du kan sitte passivt foran en PC og klikke deg nedover sidene på de ulike stillingsportalene i likhet med tusenvis av andre, og så går det som det går.
Da er det bedre å jobbe målrettet.
Seleksjon og konsentrasjon.
Det begynner med at du må finne ut hvor du vil.
Hvis du ikke vet det, så spiller det ingen rolle hvilken vei du går.
Når du vet hvor da vil, så finner du en kjentmann og spør om veien.
Det er så enkelt.
Det er dette som er nettverk.

Når jeg snakker om nettverk så kommer jeg ikke utenom LinkedIn, og jeg er ikke redd for å bruke mitt eget nettverk når det kommer til å bringe fram gode kunnskapsformidlere. Det er jo en gang sånn at det skjer noe med en forsamling når det er litt forskjellige mennesker som står foran og messer. En fyr som er god på dette, er en tidligere kollega av meg som heter Edgar Valdmanis, og i denne teksten vil jeg rett og slett linke mot hans fortreffelige nettsider hvor han lærer deg hvordan du også kan få glede av LinkedIn.

Jeg får ofte spørsmål om hvor grensene går når det gjelder nettverkskontakter og om det er greit å ha med seg venner.
For all del.
Ta med deg så mange du vil, men være klar over at nettverk er noe som i likhet med alt annet må brukes fornuftig. Mange kontakter betyr mer informasjon, men du må likevel ikke glemme dette med seleksjon og konsentrasjon. Det kan være litt kjipt å deale priser og leveringsbetingelser eller noe annet som har med forretningene dine å gjøre på dagtid og bøtte noen øl om ettermiddagen, alternativt pule litt om kvelden.
Her må du ha et skille og det kan være fort gjort å gå seg bort i dette landskapet.
Jeg har for eksempel tannlegen min i nettverket mitt. Nå er jeg ikke så ofte hos han, men vi har mange ganger utvekslet kontakter som har resultert i god butikk.
Tenk over den.
Det er også viktig å være raus, åpen og ikke minst ærlig. Når du er jobbsøker og ønsker bistand fra nettverket ditt, så må du faktisk fortelle dem at du ønsker bistand.
Det begynner med deg selv i likhet med alt annet. Det kan jo være at det finnes noen som tror at du trives bra som «konsulent» eller en annen tittel man kan finne på å gjemme seg bak og ikke er klar over at du i virkeligheten henter inntekten din på NAV.
Tenk på den, også …

Helt på tampen, – jeg vet at det finnes noen som hevder at det ikke ser bra ut å være arbeidsledig, de gjemmer seg bort og føler at de ikke er verdt noe.
Drit i det.
Dette er oppkonstruert oppgulp fra broilere som slikker seg rundt i eget fett.
Et hull i en CV er som et skrubbsår eller et arr, tegn på at du lever.
Kom deg ut i nettverket ditt og gjør dem kjent med din historie.