Ledere uten galskap

En av Norges beste fotballspillere gjennom tidene, Kjetil Rekdal, har kommentert i Dagbladet at dagens fotball-landslag mangler ledertyper.
Jeg er enig.
Jeg drister meg også til å mene at de fleste som har en viss interesse av norsk fotball er enig.

Kjetil Rekdal mener den viktigste årsaken er mangelen på ledertyper, disse som klarer å hente ut det lille ekstra og som enkelte oppfatter som gærninger.
Jeg syns det er ganske godt sagt.
Det er litt for mange pyser der ute som er mer opptatt av å fikse sveisen og vise fram tattisene, og det er ikke dette som avgjør ting i egen favør.

Trøkket er borte og Kjetil Rekdal mener at mye av årsaken ligger i en manglende galskap og tenning.
Vi har spillere som ikke tør å slippe seg løs, gjøre kreative ting og peise på.
Vi har spillere som er låst fast i et mønster og et system hvor frykten for å tape er sterkere enn viljen til å vinne.
Det er akkurat som i næringslivet.
De som har hørt foredraget «Livet er morsommere for oss som liker fotball» skjønner hva jeg mener.

Det nevnes i den samme teksten at kvaliteten antageligvis er der, men det hjelper ikke når man ikke klarer å knekke kodene som gjør at det tar litt fyr. Det er også en setning jeg benytter meg av når jeg messer i roller som handler om å få mennesker til å funke sammen med andre mennesker.
Det er som om det er en total mangel på denne ubestemmelige greia (les: ledelse og selv-ledelse) som gjør at man ikke klarer å hente ut det lille ekstra for at det skal gnistre og gløde.

Jeg savner kreativ galskap.

En leder er som regel et menneske som kan ta litt mer plass enn andre.
Det er greit.
Man trenger ikke være Steve Ballmer eller en av de mange andre ekstreme eksemplene som finnes der ute for å sørge for gjennomslag, men ledelse er noe som betyr at man skaper resultater gjennom andre. Det er ikke vanskeligere enn som så, og det er jo litt rart at ikke BI og sånne steder har det i pensumet sitt …
Nok om det.
Dersom du klikker på «ledelse» i stikkordskyen til venstre, så får du noen inntrykk av hva jeg mener.
En leder skal som nevnt ta litt mer plass en andre. Det ligger i en leders ansvar og mandat å ta den plassen, det blir litt sånn som «Kongen på haugen» for de av dere som er gamle nok til å huske den leken før formynderne og pedagogene og sosionomene kom på banen og ødela muligheten til å gi barn forståelsen av hva det handler om. Det er nemlig ikke alle som har mulighetene og forutsetningene til å være leder.
De kan gjøre noe annet.
Det er nok av oppgaver.

Jeg heier på Kjetil Rekdal, men ikke nok til at han bør ta over etter Drillo :)

3 comments

  1. Sareptas krukke er et uttrykk som i dagligtalen benyttes som et bilde på utømmelige kilder. Disse sidene kan smykke seg med en sånn tittel, og jeg har lyst til å stjele reklameteksten fra VG som sier at dagen ikke er det samme uten.

    Du kliner til med den ene teksten bedre enn den andre, hele tiden med røde tråder som knyter meg fast, trekker meg inn og ikke minst sikrer meg.
    Det skal du ha, Morten Besshø.
    Det skal du faen meg, ha!

    Astrid

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s