Kunsten å slutte med stil

Jeg sakser fra Ukeavisen Ledelse som har en tekst som handler om å slutte med stil.
Det er viktig.
Det finnes sikkert noen som gir meg skylden for at noen slutter, det er greia med å jobbe som hodejeger, men jeg er likevel ikke den som pusher. Det begynner med at jeg tar kontakt med et dyktig menneske som jeg har spanet på, forteller en historie, og dersom vedkommende liker det som jeg forteller så treffes vi og utveksler erfaringer.
Det er likevel ikke jeg som bestemmer om vedkommende skal slutte eller ikke, det er et valg som den endelig utvalgte må foreta selv, men jeg oppfordrer alltid til at det må gjøres på en god måte.
Livet går videre.
Man trenger noe nytt.
Man vokser fra hverandre.
Mulighetene er mange, men det er uansett viktig å tenke på at vi kan treffes igjen.
Vi er kollegaer i dag, konkurrenter i morgen og før vi vet ordet av det så sitter vi på hver vår side av et forhandlingsbord og da er det greit at vi har en god historikk.
Tenk over den.
Det er mulig å slutte med stil dersom du er med i en nedbemanningsprosess også. Det høres nok litt kjipt ut der og da, men tenk over at du kan ha fått en ny mulighet til å gjøre noe nytt og spennende.
Det går som regel bra.

Jeg avsluttet et arbeidsforhold i forrige uke og fikk noen kommentarer og meldinger som jeg tolker som gode tegn på at jeg har gjort noe riktig.
Det er hyggelig.
De som kjenner meg vet at jeg har et ganske bra nettverk, og de som kjenner meg litt bedre vet at de befinner seg i dette nettverket.
Det er enda hyggeligere.
Det betyr at vi treffes igjen.
Det betyr at vi skal holde kontakt.
Husk på det når det er du som står der med en blomsterkvast i hånden og kake på tallerkenen.

3 comments

  1. Det forundrer meg hvor lite næringslivs-Norge egentlig er. Mennesker du har truffet gjennom karrieren din dukker forbausende ofte opp i nye sammenhenger – som kollega, som kunde, som konsulent, som selger, som konsferansedeltaker, – eller for den saks skyld: Som foreldre på barnas skole eller idretten, eller som nabo, bare for å nevne noe. Det gjelder å holde stilen :-)

    Liker

  2. Å slutte med stil…
    Eg tenkjer det gjeld i mange slags forhold. Arbeid, som du nevner, vennskap, som kanskje ikkje lenger er vennskap, ekteskap, der skapet har gått i vranglås,…you name it.
    Eg har nett fått vite at mitt leiligheitsforhold syng på siste verset. Det gamle huset skal få nye eigarar, Kanskje får eg vere med på lasset vidare, kanskje er dette sparket til å sjå ein ny veg, for meg..
    Livet.Ein skal møte seg sjølv,-og andre,-i døra, mange gongar.
    Livet !

    Marieklem, med takk for ord i rett tid :)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s