Nummer fire på lista … fjerdeplass?

Jeg husker en kar på et av mine jobbsøkerkurs som av en eller annen grunn ønsket seg inn i offentlig sektor. Han søkte bare på jobber i ulike direktorater og etater, og så hadde han en greie med å sjekke søkerlistene etter at han hadde fått avslag. Noen ganger lurte jeg faktisk på om det var det som var mest spennende for han eller om han virkelig var interessert i selve jobben som ventet i den andre enden av jobbsøkerprosessen.
Det som ikke er bra, er at han analyserte så mye.
Hvorfor henne.
Hvorfor han.
Hva har hun som ikke jeg har.

Jeg vet ikke hvor han befinner seg i dag.
Kanskje han har fått jobb i offentlig sektor, for alt jeg vet.
Det hadde vært hyggelig for han.
Sikkert hyggelig for de som jobber der, også, for han er en fin fyr.
Han var ikke så begeistret for disse nettverksgreiene, det var sånn har pleide å si det, og det er jo nå en gang sånn at man ikke kan regne med å få bli med på noe når man ikke står på medlemslisten.
Sånn er det bare.
– «Jeg kommer nesten i mål», sukket han og slang beina på bordet. Han hadde nettopp fått en mail som fortalte at han ikke nådde helt opp.
– «Jeg er med på runde to og tre og så er det noen andre som vinner … arghh urettferdig!»
– «Fortsett å jobbe», kommenterte jeg siden jeg oppfattet det sånn at han gjorde det meste riktig. Ja, med unntak av at det ikke ble han som fikk jobbene han søkte på, men det er som kjent små marginer og mange tilfeldigheter som styrer i tillegg til at det enkelte ganger er lett å stille spørsmålstegn ved den som blir nummer en …

Det er viktig med en debrief.
Uansett hva man gjør, egentlig.
Jeg tenker ikke sånn at man skal måle alt man gjør, gud forby, men det kan være lurt å foreta en liten … tja, la meg bruke begrepet «selvransakelse»…
– «Var det godt for deg, kjære?»
– «Hmm …»
Ja, nå var det ikke det jeg tenkte på, men det er bra å ta med seg det som man kan få med seg. Vi går gjennom livet men en ryggsekk som fylles opp med noe som enkelte kaller erfaring, og noe av dette kan helt sikkert resirkuleres.
– «Jeg fikk en sånn kryptisk melding», fortsatte han.
– «De skriver i mailen sin at de ser etter en helt spesiell kompetansemix for å komplettere deres eksisterende team … ja, det var noe sånt de skreiv … men da skjønner jeg ikke hvorfor de ikke var klarere på dette i utgangspunktet … kan du svare meg på det?»
– «Nei …»
– «Nei?»
– «Nei, det kan jeg ikke … du må huske på at det kan ha dukket opp noe i prosessen som de ikke har tenkt på, kanskje en av de andre ansatte har sagt opp eller blitt gravid eller noe eller så kan det også være sånn at de kan ha fått nye tanker og input fra en av de andre som er med i prosessen, et eller annet som de ikke har tenkt på men som de finner ut er smart …»
Han nikket.
– «Eller så kan det være sånn at de ikke finner på noe annet å si i avslagsbrevet sitt og at dette ikke er noe annet enn en dårlig bortforklaring på at de ikke er noe bedre …»
Han nikket igjen.
– «Du er jo med i andre prosesser?»
– «Jo», svarte han.
– «Jeg er jo det …»
– «Det er bra», fortsatte jeg.
– «Det er viktig å ha høy aktivitet … og så må du huske på at det som ikke gikk i denne prosessen kan funke som bare det i en annen … det er ikke noe riktig eller galt, vet du …»
– «Nei», avsluttet han og reiste seg og gikk mot døra, snudde seg og fikk et slags nølende uttrykk i ansiktet.
– «Vil du ha lista?»
– «Lista?»
– «Søkerlista», smilte han.
– «Jeg har lista over alle som har søkt, og du samler jo på sånne lister …»
Jeg nikket.
Smart fyr.
Han ga meg en utskrift og jeg så navnet hans på fjerde plass, mellom en rekke kjente navn som jeg ikke kunne forestille meg ville være aktuelle i en sånn prosess.
– «Jeg ble nummer fire», fortsatte han.
– «Jeg ser det», svarte jeg.
– «Det kan jo være sånn at de bruker denne som en slags potensiell ringeliste dersom de som sto foran deg skulle finne på å trekke seg … og det er jo lov».
– «Hvorfor det?»
– «Nei», svarte jeg.
– «Jobbsøkere er ofte i flere prosesser samtidig … akkurat som deg, og så kan det jo være at det dukker opp en respons fra en annen prosess som har tatt litt lenger tid og så valger man den i stedet … sånn er det bare».
– «Litt kjipt, er det ikke?»
– «For hvem?»
– «Nei», nølte han.
– «Kanskje mest for etaten eller direktoratet, men også for de andre på lista …»
– «Kanskje», svarte jeg.
– «Kjipe ting kommer i alle farger og fasonger …»

Husk at det ikke alltid er vinneren som er best.
Margaret Berger er et godt eksempel på det – her kommer hun med sin fantastiske «I Feed You My Love»

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s