Intervju med en gretten gammel gubbe

Jeg har tidligere referert til denne jenta som bor nede i veien hvor jeg bor som av og til kommer med noe smarte spørsmål, innspill og kommentarer. Her om dagen ble vi stående å snakke om bruk av sosiale medier i rekrutteringsprosesser hvor hun spurte om jeg ikke var engstelig for hvilke spor jeg selv legger igjen med tanke på at enkelte av tekstene mine er ganske direkte og rett på sak.
– «Nja», svarte jeg.
– «Du må huske på at det ikke finnes så mange regler der ute, på godt og vondt … det handler om hva man kan stå inne for og hva man ikke kan stå inne for … jeg nevner selv for mine egne kandidater at jeg har funnet spor som jeg oppfatter som sånn eller sånn og så snakker vi om det og så er det som regel greit … det er ikke så ille dersom man kan gjøre rede for resultatene».
– «Du kommer jo med direkte kritikk noen ganger …»
– «Ja, og det er sånn det skal være», svarte jeg raskt.
– «Når man publiserer tekster så har man et slags eget redaktøransvar og jeg går jo rimelig åpent ut og sier at den som er med på leken får smake steken … det må man tåle».
– «Får du tilbakemeldinger på denne … denne kritikken?»
– «Ja, både i kommentarfeltene og ute blant mennesker … akkurat som når vi står her og snakker … men kritikk og kritikk, min greie med disse sidene er forsøk på å formidle noen tekster i en ledig balanse av alvor og humor med vissheten om at det funker ganske bra å utfordre fordommer og provosere frem en refleksjon … sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en slags filosofisk vri, det er jo det jeg ønsker å skrive om og som jeg legitimerer med min egen erfaringsbakgrunn … jeg har jo holdt på en stund i dette faget og mener selv at jeg har en del å fare med selv om det helt sikkert finnes mennesker som ser på meg som en gretten gammel gubbe …»
– «Det var vel å ta litt hardt i …»
– «Vet ikke det», svarte jeg.
– «Jeg opplever jo at det finnes enkelte mennesker … sånne som hele tiden kommer med formaninger om det ene og det andre og som tror det er feil og det er feil og det er bare det som vi gjør som er riktig men når man setter dem opp mot virkelige utfordringer i arbeidslivet så ender det opp som tomt pjatt».
– «Nå kritiserer du igjen».
– «Ja … eller nei, jeg kritiserer ikke … jeg skriver hva som er min oppfatning og man må tåle at det finnes ulikheter … greia med karrieretips og innspill rundt dette er faktisk så enkelt som at det ikke finnes noen fasit, det er den lille forskjellen mellom mennesker som er avgjørende og som er den eneste faktoren som faktisk betyr noe … og det er i denne diskusjonen at jeg kan bli litt oppgitt over hva de velger å fokusere på når det nettopp er ulikhetene som er med på å avgjøre et eller annet valg … og så har du disse som snakker om effektiviteten i prosessene sine og de gode verktøyene sine mens de gang på gang beviser at det ikke blir noe tid til overs fra all denne såkalte effektiviseringen sin eller forståelse for at arbeid med mennesker faktisk må handle om arbeid med mennesker …»
– «Kan du bli sett på som en trussel?»
– «Ja, det tror jeg … jeg tror det finnes en del mennesker der ute som rett og slett er redd for å havne på lag med mennesker som tenker annerledes … sånn utenfor boksen … og som ikke er redd for å si hva de virkelig mener uten frykt for å bli sett på som annerledes … jeg gidder ikke sånn jatting og … ja, nesten fristet til å bruke begrepet rævvslikking, og det er det ganske mye av i arbeidslivet i dag».
– «Kanskje det er misunnelse?»
– «Ja, hvorfor ikke … det er bare det at det er en greie som det er litt vanskelig å innrømme … i hvert fall for den gruppen med mennesker som jeg nevner, den du mener at jeg kritiserer, mener jeg … men jeg ser jo ganske ofte at tekstene mine linkes opp på diverse nettsider som jeg kanskje ikke ville trodd at de burde blitt linket på og det kommer som regel bra respons … det henger selvfølgelig sammen med at jeg skriver om utfordringer som ganske mange mennesker har et forhold til og som preges av en del frustrasjon og kanskje en viss form for oppgitthet, jeg vet ikke … tekster som allokerer en del klikk og det er jo det som de ulike portalene liker, ikke sant … jeg velger å si det på den måten at det hele koker ned til integritet og det er en egenskap som jeg verdsetter ganske høyt hos andre … og det betyr ikke nødvendigvis at man er en gretten gammel gubbe …»
– «Hvordan er du når du sitter på den andre siden av bordet i en intervjusituasjon?»
– «Som jobbsøker, mener du?»
– «Ja».
– «Jeg er vel som de fleste andre, forsøker å formidle en historie som skal forklare hvorfor jeg mener at jeg er riktig kandidat for den aktuelle rollen … forsøker å holde fokus og struktur og holde fast ved de tingene som jeg mener kan styrke meg selv som kandidat … men for all del, det hender at jeg merker at den som sitter på den andre siden føler seg litt beklemt, spesielt hvis det er en som ikke har så lang fartstid og som er mer opptatt av å stille spørsmålene sine enn å få til en samtale … det er jo det som er poenget med et intervju, ikke sant».
– «Tar du styringen?»
– «Det er ikke sånn at det er den eller den som skal ta styringen, et intervju er jo en samtale mellom to likeverdige parter hvor formålet er å finne ut om man passer sammen eller ikke, men samtidig så er det et lite poeng at det er den som er på hjemmebane som har mandat til å bestemme agendaen, for å si det sånn … jeg er ikke vanskelig å ha med å gjøre, jeg er meg selv og det er det viktig å være i alle sammenhenger og det inkluderer også en viss ydmykhet og respekt for andre mennesker».
– «Fortell om Karriereverkstedet«.
– «Karriereverkstedet fikser og ordner disse tingene som får flinke mennesker til å funke sammen med andre flinke mennesker … hovedfokuset mitt handler om rekrutteringsprosjekter hvor jeg deler min evne til å finne det riktige mennesket som oppdragsgiveren min savner, denne spesielt utvalgte som har en kompetanse som de enten har mistet, aldri har hatt eller rett og slett trenger for at de skal vokse videre … det er mitt lille enkeltmannsforetak hvor jeg jobber freelance for ulike aktører … både direkte og som tredjepart og noe som jeg startet opp for fire år siden, mest som en greie i påvente av at jeg selv skulle finne noe som rimer med hva jeg ser i min egen krystallkule … jeg leier meg inn i en eller annen personalrolle og sånn går dagene …»
– «Forretningen går bra?»
– «Jeg trigges av å ha det morsomt, jeg … den dagen jeg ikke har det morsomt med det som jeg jobber med, så finner jeg på noe annet».
– «Som for eksempel?»
– «Vet ikke … jeg vil nok aldri gi slipp på gleden av å jobbe med mennesker … eller i hvert fall det å gjøre noe for mennesker … noe innenfor veldedighet, kanskje?»
– «Hvordan ser du på mine muligheter i en journalistrolle?»
– «Spennende … du har jo mye av det som skal til samtidig som denne bransjen har et veldig trangt nåløye med tanke på at den ene aktøren etter den andre har omstrukturert og nedbemannet, noe som gjør konkurransen knallhard … jeg leste en greie i VG her om dagen om Davy Wathne som gikk til frontalangrep på flertallet av landets journalistspirer som han mener bare har et mål i sikte og det er å bli kjendis … han mente at kjendisjagende unge gjør at vi går glipp av journalistiske talenter på journalistutdanningene … jeg er helt enig … en journalist skal være nysgjerrig og observant og ha et brennende ønske om å formidle historier fra de som har noe viktig å fortelle og det er definitivt ikke de som sirkler rundt og intervjuer hverandre … du kan skrive om meg og så kan jeg skrive om deg … det blir liksom ikke nyheter når alle sitter og kopierer hverandre og maler og maler om de samme tingene … jeg kan godt sammenligne dette med hva jeg ser og opplever i min egen bransje, det går stort sett ut på det samme og det er egentlig ikke noe annet enn en usunn innkapsling i selvopptatthet …»
– «Du kritiserer …»
– «Nei», svarte jeg kort.
– «Jeg bare formidler en tekst i en … hvordan var det jeg sa det … en ledig balanse av alvor og humor for å utfordre fordommer og fremprovosere en refleksjon».
– «Det klarer du».
– «Ja, og det må du tåle».

Teksten er tastet inn i samarbeid med Malin (18), fremtidig journalist

6 comments

  1. Takk for at det finnes «gretne gamle gubber», sier nå jeg!
    Takk for at det finnes journalistspirer som kan finne gode intervjuobjekter og at disse to sammen klarer å produsere en tekst som klipper fletta av hva som finnes på andre karrieresider.

    // Astrid

    Liker

  2. Det er ganske ofte at jeg tenker på å legge inn en kommentar, men trykker på likerknappen i stedet og nøyer meg med det fordi jeg ikke finner på noe smart å skrive i kommentarfeltet. Det blir det samme hver gang.

    Denne gangen trykker jeg på likerknappen samtidig som jeg bare må få lov til å repetere en tidligere melding om at tekstene dine er som av en annen verden. Bloggen din holder meget høy standatd og jeg er stolt av å følge den og dele videre.

    Nora
    @~)~~~~

    Liker

  3. Morten Besshø Skrev:
    » … og så har du disse som snakker om effektiviteten i prosessene sine og de gode verktøyene sine mens de gang på gang beviser at det ikke blir noe tid til overs fra all denne såkalte effektiviseringen sin eller forståelse for at arbeid med mennesker faktisk må handle om arbeid med mennesker …”»
    Er ikke bare i hodejegerbransjen at man kan oppleve dette. Ser det mye i min egen jobb, hvor vi hele tiden jakter på det ultimate kartleggingsverktøyet, og glemmer at det er enkeltmennesket som skal være fokus, selv om vi blir målt på hvor mange sider kartlegging vi skriver.

    Når det gjelder det du skriver om å stryke noen etter hårene, så har vi et uttrykk nordover som heter «Rævkjøring». Det er for å si det enkelt, det stikk motsatte av å slikke noen oppover ryggen, som vi sier nordpå, om det de i sentrale østlandsområder kaller «Rævslikking».

    Når det gjelder det å tenke utenfor boksen, så erfarer vi som gjør det, at de som ikke gjør det. Tenker utenfor boksen, altså. At de gjerne skyter pianisten, uten å skjønne at det faktisk var noen som komponerte stykket. Ofte viser det seg at det var skytteren, altså vedkommende som tenker innenfor boksen, som var komponist. Har opplevd det ofte når det har vært snakk om politisk korrekte holdninger. Er ikke alle som takler å oppdage at holdningene deres ikke er så politisk korrekte. Og da tar man gjerne nærmeste «Utenforboks-ing» fatt. Til stor skade for begge parter.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s