Bekreftelser fra rapporter og statistikk

De som kjenner meg vet at jeg ikke er så begeistret for statistikk, og jeg er vel blant de som sier at statistikk forkludrer enhver diskusjon. Men så har jeg en kompis som heter Salman som sier noe smart, – «Statistikk er som sexy undertøy … de viser noe interessant og skjuler noe vesentlig …»
Jeg syns det er ganske godt sagt, men på den annen side så sier han også at det er sunt å feire fødselsdager siden statistikken viser at de som feirer flest lever lengst.

Nå har det endelig kommet en rapport som bekrefter sannheten bak noen av tekstene som jeg skriver om, – fire av ti studenter dropper ut. SSB har lagt fram tallene som viser hvordan det går med studenter som starter på en grad, og denne viser at blant de rundt 41.000 studentene som startet på høyere utdanning i 2001, var det 42 prosent som ikke hadde fullført en grad etter ti år.

Det som jeg syns er litt spesielt med denne artikkelen i Aftenposten er at det er mer fokus på hvor mye staten taper på dette enn å belyse hva som er årsaken til studentene dropper ut eller feiger ut eller kall det hva du vil. Jeg tror det har en sammenheng med denne oppblåste utdanningsinflasjonen, men nå har heldigvis NHO også kommet på banen med et ønske om en ordning som øker studiestøtten til utdanning som næringslivet etterspør samtidig som de vil minske støtten for enkelte studier.
Det er bra.
Det er ikke samsvar mellom rekruttering og nødvendig kompetanse i verdens rikeste land som bobler over av mennesker som tror de kan bli hva de vil. Utfordringen vil muligens bli argumentasjonene til spirene, selv om jeg er tilbøyelig til å tro at de fleste – i hvert fall over tid og ikke minst når de går inn i statistikken – vil forstå at mye av dagens studiemateriale ikke er annet enn bortkastet tid.

Kristin Skogen Lund:
– «Vi må slutte tilby studieprogrammer som arbeidslivet ikke har behov for, og sørge for å gi den kompetansen som næringslivet og arbeidslivet for øvrig trenger».

Takk.
Jeg treffer en del arbeidsledige masterspirer som er skuffet over at dørene er lukket, de lurer på hva de skal gjøre og tar opp fag for å glatte på papirene sine.
Eller sagt på en annen måte; de kryper inn i en ond sirkel …

Jeg treffer også på en del ungdommer som lurer på hva de skal bli og begynner i den helt gale enden med å stille seg spørsmålet om hvilken utdannelse de bør velge som sikrer jobb.
De glemmer at det er noe som heter forutsetninger, egenskaper og personlighet.
De glemmer at det ikke er alle som kan bli hva som helst.
Jeg treffer de når jeg tråkker rundt på diverse karrieredager hvor utskremte medarbeidere fra ulike bedrifter med oppfatning om at employer branding dreier seg om å få leke karriererådgiver for en dag mens de forsøker å forføre naive studenter med kulepenner og sukkertøy.
Grøss.
Jeg anbefaler tvilende ungdom å skaffe seg en alternativ rolle for å bli kjent med seg selv, det er lettere å tilegne seg nyttig kunnskap bak disken på en storkiosk eller bak rattet i en budbil enn å høre på en eller annen messe fra gamle tekster i et svett auditorium.

Aftenposten har samtidig en tekst som viser studentenes drømmejobber hvor det ikke overraskende er de globale merkevarene som dominerer. Dette kan fortelle ganske mye, det avhenger av hvem som lytter, men for meg forteller det om et ønske om å komme til duket bord og bli en del av noe som kan gi en viss men dog så falsk trygghet.
Det blir litt på den samme måten som når du forsøker å komme deg inn i den kule klikken i skolegården.

De som følger med på disse sidene vet at jeg pleier å stille spørsmålet om hvorfor gode originaler sleiker seg bortover for å bli dårlige kopier. Jeg syns det er litt oppsiktsvekkende at det ikke finnes et eneste norsk selskap på listen over de femti mest populære arbeidsgiverne internasjonalt.
Tenk om dette kunne vært en trigger for studentene.
Det hadde vært noe.
Paradoksalt nok så ønsker de å bli som sine forbilder som kjennetegnes av å ikke ha et eneste studiepoeng.
Talspersonene på skolene sier lite om dette.
Talspersonene ser kanskje ikke sammenhengen, for de har jo aldri vært utenfor skolebygningen.

2 comments

  1. Tror vi trenger de «unyttige» studiene også. Rett og slett fordi vi mennesker liker å leke, og at kunnskap om kulturhistorie gir en annen innfallsvinkel til hvordan vi planlegger og bygger opp samfunnet vårt, enn et siv.ing-studium fra NTH eller en MBA fra BI.
    Tror heller ikke at spesialisering helt fra grunnutdanningen gir oss de beste fagfolkene og med dem de beste resultatene, hverken økonomisk eller samfunnsmessig.
    Tror mer på å leke seg gjennom studiene, ta et fag her og et fag der, og tilslutt sy sammen sin egen Mastergrad, gjerne etter noen år i arbeidslivet.

    Liker

  2. Litt enig i kommentaren over, men samtidig så kan ikke disse studentene klage over at de ikke får jobb når de har valgt en retning som ingen har behov for. Tror det er fint med variert kompetanse men utfordringen er å finne den rette miksen. Her har skolene en stor jobb for seg, aller mest karriereveilederne som ikke skjønner hva behovene ligger i som teksten viser til.

    // Harald

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s