Hysj … snart kommer politiet

Jeg ble stanset av politiet i går kveld.
Det er bra.
Det er et tegn på at de er på jobb, er synlige og følger med på hva som skjer.
Jeg var på vei til å hente datteren min på ridesenteret, det var rimelig mørkt og blålysene var lett å se i bakspeilet.
– «Kveldstur?»
– «Skal hente datteren min nede i veien», smilte jeg og fikk et kort nikk i retur, hun hadde pene øyne og det mørke håret strammet i to musefletter og var ganske fin i uniform. Hun fikk se førerkortet mitt og lyste inn i baksetet, jeg fikk lyst til å spørre om det var noe spesielt de så etter men fikk meg ikke til å gjøre det.
Ti minutter senere passerte jeg politibilen på nytt bare motsatt vei, jeg stanset uoppfordret men ble vinket videre.
De så sikkert etter en eller annen gærning, og den gærningen var ikke meg.
Alternativt en «kjenning av politiet», det finnes jo en del av dem som får bevege seg fritt rundt, mener jeg.
Det var ingenting på nyhetene.
I hvert fall ikke noe som var ment for offentligheten.
Greit nok.
Jeg har respekt for politiets arbeid, men syns det er trist at de ofte må gjøre ting som hindrer dem i å være synlige og ikke minst «på», og derfor blir jeg nesten litt glad når jeg opplever å treffe dem på jobb som jeg gjorde i går.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård forteller i diverse medier at han har startet på arbeidet med å snu opp ned på norsk politi for de har rett og slett vært for dårlige.
Det er bra å starte med en sånn innrømmelse.
Det betyr at man har en viss formening om hvor man skal begynne.
Han snakker om at de er dårlige på personalbehandling og skal ha fokus på å endre kulturen i organisasjonen.
Det er bra.
Da tror jeg det kan være lurt å begynne med å gi ansatte tillit og ikke minst ansvar og frihet til å utføre jobben sin i stedet for å underbygge denne frykten for å gjøre noe galt som løses ved å ikke gjøre noe.
Nesten sånn som det burde være i arbeidslivet for øvrig …
De har fått på plass en ny HR-direktør som kan vise til erfaring fra Orkla, en aktør som er kjent for å ha omstendelige rutiner og prosessbeskrivelser i tillegg til en litt ensporet tankegang i henhold til sitt eget verdibilde, men hun forteller i et intervju på politiets nettsider at hun ser fram til å ta fatt på de mange viktige og spennende oppgavene som venter i Politidirektoratet.
Det er bra.
Jeg regner med at det betyr at hun vet hva hun går til, og at hun er klar over at det er ganske mange mennesker i dette landet som forventer sving på sakene.

De har også fått på plass en kommunikasjonssjef som ble «kjendis» over natten da det ble kjent at hun brukte en liten hjemmel i lovverket for at søknaden hennes ikke skulle bli kjent. Jeg syns det er litt rart at det ikke ble noe mer sprell av dette med å utfordre verdien av åpenhet med vissheten om at søkere til offentlige stillinger skal være offentlige.
Paradoksalt nok til en stilling som dette …

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund:
– «Dette gir også et feil signal om hva slags informasjonspolitikk som skal drives. Noen synes å tro at deres egen stilling internt kan bli svekket når det blir kjent at de har søkt en ny stilling, men jeg vil si tvert imot. Og til slutt vil jeg si at det å søke en offentlig stilling slett ikke er noen privatsak …»

Det blir spennende å se hvordan hun velger å praktisere offentlighet i fremtiden.
Ja ja …
Humlegård forteller til DN at han ønsker et smalere og sterkere politi hvor det bli mindre fokus på «onkel politi» og mer på hardbarkede kriminelle som fyller nyhetsbildene med faenskapet sitt.
Ja, nå bruker ikke Humlegård begrepet «faenskap», men det er et litterært innspill fra meg. Han skal imidlertid ha kred for å fylle opp den nye ledergruppen med mennesker som forankrer faget med både juristbakgrunn og lang fartstid i politiet. Han innrømmer at de har vært for opptatt av å måle dagens resultat som saksbehandlingstid og oppklaringsprosent, noe som skaper defensive ledere som ikke kommer videre. Nå er det en åpning for å sette bort tidstyvene som pass og rapportering og annet fjas som skal «knytte politi og befolkning sammen» og i stedet flytte ressurser mot å jage skurker og slå ned på kriminalitet. De har savnet ledere med guts og stridserfaring og det nevnes en tilnærming lik Forsvaret hvor man ikke blir sjef dersom man ikke har vært ute i buskene og sett etter fienden.

Humlegård viser til at 80 prosent (!) av kostnadene er lønn og mener at det sier seg selv at medarbeiderne er de viktigste og dyreste. Nå skal de bli flinkere til å bruke disse menneskene, ikke bare for å «få noe igjen» men mest for at alle disse medarbeiderne har et ønske om å bli brukt på riktig måte. Jeg tror at de fleste som har lyst til å begynne på politihøgskolen har et ønske om å gjøre verden til et bedre sted ved å fjerne alt dette faenskapet som ødelegger tilværelsen for oss som har hederlige hensikter.
Det blir litt som det gode mot det onde.
Det blir sånn som man vil at det skal være.
Man velger ikke politihøgskolen basert på et ønske om å lage rapporter med grafer i forskjellige farger som det kanskje ikke er noen som har interesse av å se på.
De kan heller begynne på BI.

Nå blir det andre boller.
Hold deg på matta …

One comment

  1. Morten Besshø skrev:
    «Da tror jeg det kan være lurt å begynne med å gi ansatte tillit og ikke minst ansvar og frihet til å utføre jobben sin i stedet for å underbygge denne frykten for å gjøre noe galt som løses ved å ikke gjøre noe.»
    Ansvar og frihet er et tveegget sverd, når den som har det, har både bukta og begge endene.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s