Forberedelser til intervju

Det er klart at du skal stille forberedt til et jobbintervju, men det finnes en del mennesker som er så opptatt av å være så forberedt at det klikker helt …
Det som er viktig er å vite hvor du skal og hvem du skal treffe. Det er ikke alltid at du kan stole på et kart eller en eller annen antydning om at du mener de holder til der eller der, for når du kommer fram og klokka er ti på og du skjønner at du skal være et helt annet sted så er det ikke så bra.
Mitt tips er å ta seg en runde dagen i forveien, ikke bare for å se huset men for å se døra og ringeklokka og forsikre deg om at du finner tilbake til disse omgivelsene når tiden er inne.

14:12
Det tikket inn en tekstmelding hvor hun skrev at hun var forsinket men at hun var der om to minutter.
Jeg la merke til at hun ikke skrev hvem det var fra.
Hun skulle egentlig har vært hos meg klokka to og jeg visste at hun med stor sannsynlighet var i ferd med å melde seg ut av prosessen. Hun hadde en grei CV men virket ikke like kjapp på telefonen, noe som gjorde meg litt ekstra spent på å treffe henne for å finne ut hvordan hun var i virkeligheten.
Det første jeg la merke til, var kaffekoppen fra Kaffebrenneriet.
Det hadde hun tatt seg tid til.
Det andre jeg la merke til, var at hun ikke hadde oppdatert bildet på CV’en sin.
Det tredje jeg la merke til, var at hun ikke kommenterte eller unnskyldte seg for å komme for sent.
Litt senere hadde jeg også fått bekreftet at historien hennes ikke sto i stil til hva hun hadde skrevet i søknadsteksten sin, det slo meg at jeg burde ha tolket signalene jeg hadde fått i telefonsamtalen …
Jeg er ganske striks på sånne ting, og er typen som hater å komme for sent og som lar meg irritere enda mer over folk som ikke har respekt for andres tid. Akkurat denne dagen hadde jeg en tilstøtende avtale klokka tre, og hennes forsinkelse ville gå ut over henne selv og det kan det være at hun ikke tenkte på. Det virket for meg som om hun ikke tenkte på sånne ting i det hele tatt og jeg plasserte henne i denne «båsen» med mennesker som lever som midtpunkt i sin egen verden og de begynner det å bli ganske mange av …

Tenk på at den eller de som du skal treffe er like spent som deg.
De tror at du kan være riktig person, og nå er det opp til deg å bekrefte dette.
Du har forsikret deg selv om at historien din er klar, og du har til og med lagret den i noen forskjellige varianter siden du ikke kan vite hvordan de ønsker å få den servert.

Jeg får en del spørsmål som jeg karakteriserer som «intervjuteknisk», og dette har som regel bakgrunn i en eller annen vrangforestilling om at et intervju er skummelt og at man gruer seg og sånne ting.
Tull og tøys.
Vær deg selv.
Lytt til spørsmålet.
Svar på spørsmålet.
Kan du ikke svare, så går du videre.
– «Det kan jeg ikke svare på … har ikke peiling …»
Det er helt greit å si det som det er. Du vil kanskje få en eller annen reaksjon, kanskje det kommer et oppfølgingsspørsmål som ligner ganske mye på det opprinnelige spørsmålet, men dette er noe som kan si en del om den som du snakker med.
– «Jeg har ikke noe svar på det spørsmålet, jeg … har egentlig ikke noe erfaring med det …»
Det er bedre å si det som det er i stedet for å konstruere noe som kan bli oppfattet som tull og tøys.

Jeg kommer stadig tilbake til dette med rollen som historieforteller, for når alt kommer til alt så er det dette det handler om – du skal være deg selv og du skal kjenne din egen historie.

Sånn rent intervjuteknisk, så går de første ti minuttene med til en slags presentasjon av selskapet og rollen og omstendighetene. Selv om dette kan være kjent materie for deg siden du selvfølgelig har lest deg opp på selskapets nettsider, så er det lurt å la dem få lov til å snakke. Det gir deg en anledning til å høre deres historie med egne ord samtidig som du får roet deg litt ned.
– «Men du, når lurer vi på hvem du er … fortell …»
– «Over tid deg, kan du raskt dra oss gjennom din CV …»
– «Det var oss … hvem er du?»
– «Kan du med egne ord fortelle oss hvorfor du mener din kompetanse kan være riktig for denne rollen?»
Det finnes en rekke forskjellige overgangsmuligheter.
Du vet at de har lest din søknad og CV.
Det er derfor du er her.
Det er nå du skal komme med din historie og husk at det kan komme gode oppfølgingsspørsmål fra den andre siden av bordet. Du vet ikke hva som kommer og vær klar over at det kan bli tatt et initiativ til å snakke om noe helt annet og da må du være «på».

Det er mange som frykter spørsmålet om «dårlige sider» eller «forbedringsområder», og jeg pleier å svare at dette egentlig bare er et tullespørsmål som skal mane fram en eller annen refleksjon.
Ikke bruk tid på dette.
Jeg har fått spørsmålet på mine egne kurs og foredrag om hva jeg pleier å svare når jeg får dette på et intervju.
Jeg svarer at jeg sier det som det er.
Jeg svarer det som føles riktig der og da og som regel så er det et svar som er blankt.
Jeg krysser ikke av i den rubrikken.
Jeg går videre.
Poenget mitt er så enkelt som at jeg ikke går rundt og tenker på hva jeg kan bli bedre på og hva jeg ikke kan og sånne ting. Hvis jeg skal komme med et eller annet svar som kan høres sånn rimelig greit ut, så sier jeg at dette er ting som jeg tar tak i når det dukker opp, dersom det dukker opp, og så pleier det som regel å ordne seg. Noen ganger ber jeg om hjelp til ting som jeg ikke fikser selv eller som jeg rett og slett ikke har peiling på, og det er også noe som jeg velger å karakterisere som en form for kompetanse – nemlig det å vite hvor jeg kan innhente kunnskap.
Tenk over den, du …

The passion lives to keep your faith
– Michael Hutchence, INXS

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s