Er det greit å ta betalt for å gi folk et tupp i rævva?

Jeg treffer en del mennesker som sier det rett ut:
– «Jeg trenger et tupp i rævva …»
Nå er jeg kjent for å være en fyr som også bruker klare ord, og jeg er ikke redd for å si både det ene og det andre uten frykt for å støte noen, kanskje også fordi jeg vet at de som eventuelt får høre noe som andre kan oppfatte som støtende er klar over at det ikke er noe annet å forvente.
Den som er med på leken, og så videre.
På den annen side, så er jo ikke det noe mål i seg selv – støte noen, mener jeg – og når jeg tenker etter, så tror jeg ikke at jeg har gjort så mye som har resultert i at noen har følt seg beklemt, kanskje med unntak av en greie for mange år siden med den gamle norsklæreren min, Tormod et eller annet, hvor jeg var en av de som bar den gamle bilen hans ut på fotballbanen … jo, og så var det jeg som tok på puppene til Kathrine i trengselen den gangen brannalarmen gikk på onsdagsdiskoteket i 8.klasse.
Selv om det ikke var jeg som hadde utløst brannalarmen.
Seriøst.
Kors på halsen.
Ti kniver i hjertet.
Men jeg tror ikke jeg skriver så mye som støter noen. Det er i hvert fall ikke sånn ment, selv om jeg vet at skriftlige budskap kan oppfattes på mange ulike måter.
Det er nesten som en søknad og CV, ikke sant – du skriver et eller annet som skal treffe en eller annen som aller helst bør like det som du skriver, men hvor du egentlig ikke har noe grunnlag for å vite om teksten din blir oppfattet på den måten som du ønsker at den skal oppfattes.
Nja, det ble egentlig en ganske lang digresjon for et lite tupp i rævva. Greia er den at jeg var på et foredrag her om dagen hvor det var en som sa at det ikke er noe galt i å tjene penger på å hjelpe andre.
Det er godt sagt.
Det finnes en del mennesker i styre og stell som ikke deler den oppfatningen, jeg nevnte noe om dette i en tidligere tekst om den nye stortingsmeldingen, men dette skal ikke handle om dem men om de som av en eller annen grunn ønsker seg inn i en ny jobb og de som av en eller annen grunn står utenfor arbeidslivet. Det er ikke så lett å komme i gang og det minner meg om en smart fyr som jeg traff en gang som snakket om noe som kalles prokrastinering – jeg legger inn en link til Wikipedia så ingen skal falle for fristelsen av å benytte seg av dette ordet når man snakker om kjønnsykdommer eller en eller annen seksuell perversjon – men dette ordet betyr rett og slett utsettelsesadferd. Utfordringen er å vite når tiden er inne for å få et tupp i rævva, men som jeg nevner innledningsvis så finnes det faktisk en del mennesker som innrømmer at det er nettopp dette de trenger. Det har gått opp for dem at jobbsøking handler om veldig mye annet enn å sitte inne og glane på de ulike stillingsportalene og håpe at det kanskje dukker opp en eller annen tekst som passer.
Man må ut.
Man må treffe flinke mennesker som vet hva de snakker om og som kan komme med gode råd.
Man må få struktur og fokus og hjelp til å komme i gang.

Jeg vet ikke om så mange som klarer å gi seg selv dette tuppet i rævva, kroppen vår er liksom ikke konstruert på den måten, så derfor må man få noen andre til å gjøre det.
– «Hei, du … gidder du å sparke meg litt bak, er du grei?»
Jeg er litt usikker på hvordan jeg ville ha reagert dersom jeg fikk dette spørsmålet. Jeg er egentlig en ganske grei fyr som ikke ønsker å påføre andre noe vondt, men du skjønner kanskje tegninga. Det dreier seg om å ta ansvar for seg selv og sitt videre virke, og noen ganger er det heldigvis nok dersom man klarer å tenke tanken.
– «Nå må jeg komme i gang».
– «Nå må jeg gjøre det …»
Jeg er rigget sammen sånn at jeg syns det står litt respekt av mennesker som tør å be andre mennesker om hjelp. Det er mye man ikke kan eller vet eller tør å gjøre selv, og derfor er det en fin egenskap å kunne oppsøke en eller annen som vet hvordan man gjør det.
Jeg har for eksempel planer om å pusse opp et bad i kjelleren, et lite rom hvor det meste er klart med do og vask og opplegg for dusj, men som ikke har vært i funksjon på noen år fordi jeg har et bra bad i annen etasje. Det har bare stått der og støvet ned og blitt til et sånt rom som fylles med skrot som man tror man kommer til å få brukt for en dag selv om man innerst inne vet at den dagen aldri kommer.
Jeg kommer til å be noen om hjelp og vet at jeg må betale for det.
Nja, der kom det en digresjon til, men den var mest for å illustrere eller poengtere.
Du skjønner det sikkert …

Jeg har en ganske stor kontaktflate som resulterer i en del henvendelser som pleier å begynne med spørsmålet om hvordan jeg jobber og hvor mye det koster. Jeg svarer med å begynne i den andre enden og forsøker å forestille et resultat, jeg mener at det er det som er poenget før jeg følger opp med en setning som ikke skal oppfattes som ansvarsfraskrivelser når det gjelder resultatene men mer som en klar melding om at det ikke finnes noen klare begreper eller fasitsvar for hva som er riktig eller galt. Den dagen jeg treffer den eller de som hevder noe annet, vil jeg sikkert fortelle dem at de er ferdig utlært og totalt ubrukelige til dette med å jobbe med mennesker.
Jeg bruker metoder og virkemidler som jeg ikke har valgt, men som jeg har lært.
Jeg syns det er en fin måte å beskrive det på.
Jeg har hverken pedagogisk utdannelse eller kursbevis som gjør at jeg kan kalle meg terapeut eller coach, men jeg legitimerer mine ord og handlinger med min egen erfaringsbakgrunn og vet hva som kreves for å identifisere utfordringene man møter for å finne veien videre i karrieren sin.
Jeg kan ikke love at alle som kommer til meg får ny jobb. Når alt kommer til alt så henger dette sammen med deres egen innsats selv om de får god hjelp til å skape forutsetningene for at de kommer seg videre ved å motivere og stimulere til å finne de faglige og personlige kvalitetene som gjør at de ser tingene i et nytt lys, krydret med gode samtaler og kreative virkemidler som skaper ideer til å se nye muligheter og sette konkrete og realistiske jobbmål og inspirasjon til nye måter å søke jobb på.
Det er dette det handler om.
Det er dette jeg tar betalt for og det er dette som jeg kaller «tupp i rævva» …
Alternativene er mange.
Det er bra.
Det gjelder å finne sin greie, men jeg pleier å anbefale noen som tilbyr litt mer mer enn å lære bort teknikker for hvordan man kan si «jeg» og «meg» i stedet for «man», «vi» og «oss» i tillegg til seks uker på isolat hvor man blir fortalt hvordan man skal skrive en CV på en side og tenke positivt …

Jeg treffer en del mennesker som begynner å vri seg litt på stolen når vi kommer til dette med prising.
Noen kliner til.
Noen kliner til og trekker fra litt for venner og kjente.
Noen tar etiske eller aller helst kunstneriske tenkepauser før de legger fram noen tall, og så har du noen som selger seg billig for å kjøpe seg markedsandeler.
Når alt kommer til alt, så er det ikke noen klare begreper eller fasitsvar når det kommer til dette, heller.
Det handler om at alle bør sitte igjen med en følelse av at det skal være bra for alle parter.
Det handler like mye om den som sparker som den som kjenner på smellen som får tingene på plass.
– «Er du sikker på at du vil ha et tupp i rævva?»
– «Ja, kom igjen … det er det jeg trenger».
– «Greit, her kommer det …»

6 comments

  1. En viktig tekst som skaper en viss refleksjon rettet mot de ulike aktørene der ute som skor seg på andres nedverdigelse, i hvert fall de som føler et ubehag i rollen som arbeidsledig og det er jo disse du beskriver. Jeg er nok blant de som vil betale for å få hjelp til å komme i gang for jeg vet hvor vanskelig det er etter selv å ha opplevd en periode som arbeidsledig hvor jeg rett og slett ikke var klar over at veien tilbake var så lang og kronglete. Jeg ble omsider sendt på jobbsøkerkurs fra NAV hvor en som ikke skjønte seg på mine utfordringer sendte meg til noen andre som heller ikke hadde den erfaringen som skulle til, tiden gikk og frustrasjonen økte før jeg helt tilfeldigvis traff en fyr som visste hva han snakket om og som fortalte hva jeg måtte gjøre.Hvis jeg havner i en sånn situasjon en gang til, så har jeg lært hva jeg skal gjøre og det skal jeg gjøre omgående.

    Hilsen Einar

    Lik

  2. Ja.
    Når det er snakk om tjenester som ikke er konstruert for noen av disse kunstige behovene som markedet renner over av, så er det ingen grunn til å ha noen betenkeligheter med å tjene penger på å hjelpe andre.

    Harald

    Lik

  3. Det er jo ganske utrolig hva mennesker er villig til å betale for i dag. Jeg kan for eksempel ikke forstå meg på disse som frivillig legger seg ned i gjørmebad, spa er jo ikke noe annet enn humbug og selvforherligelse og har blitt noe som det for lengst har blitt akseptert å svi av mange penger på.
    Og sånne selvutviklingskurs?
    Helt greit, folk skryter av å ha vært på hotell for å komme i kontakt med seg selv til en gjensidig masse med misunnelige nikk.

    Opplegget som du beskriver er snakk om overlevelse, men så har det dessverre blitt sånn med ganske mange mennesker at de forventer at «noen» skal komme og hjelpe dem når de havner i et eller annet uføre og da kommer de trekkende med velferdssystemet som tvinger mennesker ned i bokser som de aldri skal være i.

    God tekst, Morten!

    Hedvig :)

    Lik

  4. Ang. det å gi seg selv en tupp i rævva. Jeg har gjort det. Sluttet i jobb > ble blakk > MÅTTE ha ny jobb. Skal si det ble fart i jobbsøkinga. Det er motiverende det, men en litt farlig strategi også…

    Lik

  5. Ja.
    Jeg er enig med kommentarene ovenfor, spesielt innspillet til Hedvig, og syns det er bra at det finnes mennesker som vet hvordan de kan hjelpe andre.
    Nå kjenner jeg deg godt nok til å vite at det ikke er pengene som trigger deg i ditt daglige virke, men det får da være grenser til veldedighet og idealisme :)

    Klem, HM

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s