Fotballen er rund

Livet er morsommere for oss som liker fotball. Det er tittelen på et av mine foredrag, og i forbindelse med fotballkampen i går så var jeg på et arrangement hvor jeg snakket om alle likhetene mellom næringslivet og fotball. Jeg innrømmer at jeg ikke er like interessert i dette spillet som jeg var for noen år tilbake. Jeg syns rett og slett at det har blitt for kjedelig – ikke bare spillet men også alt rundt – og jeg velger å klynge meg sammen med de som hevder at det er en del av disse utenomsportslige tingene som langt på vei har tatt livet av denne ubestemmelige greia som gjør dette spillet så interessant for en så stor del av befolkningen. Fotball er definitivt en av de største underholdningstilbudene i verden, men det blir med dette som med alt annet når det dukker opp klovner som skal rive til seg en del av kaka.
Det blir søl.

Det har vært mye styr den siste tiden med diskusjoner og analyser som skal forsøke å gi svar på hvorfor norsk fotball er så jævlig dårlig.
Norsk fotball suger.
Resultatene uteblir og det er noen som skal få skylda. Jeg skal ikke kaste meg på denne Drillo-debatten, men jeg innrømmer at jeg likte han litt bedre i den første perioden hans enn når han ble børstet støvet av i den siste.
Det henger ikke bare sammen med resultatene, men det henger sammen med alt dette som han skapte og som førte til at det gikk som det gikk.
Det var moro.
Det var entusiasme.
Det finnes noen som hevder at hans runde nummer to skapte negativitet rundt produktet «Norsk Fotball» fordi han spilte folket vekk fra tribunene, han var opptatt av resultater og ikke så opptatt av å tenke på de som skulle se på. Markedsavdelingen fikk ikke akkurat noen enkel oppgave med å selge et produkt der landslagssjefen fortalte hva han mente om saker og ting som stort sett var ord og setninger som ikke rimte med hva menneskene i styre og stell ville at han skulle si. Spesielt vanskelig blir det når disse ikke klarer å snakke sammen for å forsøke å bli enig om hva dette «produktet» skal være, og da går det som det går …
Nå er mediene fullt opp av mange som skal si noe, men det meste blir bare fjas.
Det er sånn det pleier å bli når det skjer noe galt – man snakker ikke sammen om ting som funker, men så snart det er noe som skurrer så dukker det plutselig opp noen her og noen der som føler at de har noe å si.
Det er resultatene som teller, men suksess har en tendens til å skjule sannheten.

Det finnes en del mennesker som hevder at det ikke er lett å bli kvitt ansatte, de tror så mye på akkurat det at de finner på «alternative løsninger» som skal skape inntrykk av at vedkommende går av etter eget ønske.
Signer her, så er vi enige.
Særlig.
Jeg har vært med på en del tøffe runder gjennom omstilling og nedbemanning og har erfart at det ikke er så vanskelig å komme til «enighet» dersom man klarer å snakke sammen. Alternativet er at andre begynner å snakke sammen samtidig som de som egentlig burde si noe kommer med alternative begreper og uttrykk, – nå får de endelig anledning til å «kvitte seg med daukjøttet» eller den litt mer nøytrale hvor de skal «tune organisasjonen».
Og så begynner alle de andre å snakke.
De begynner å snakke fordi det er ingen andre som gjør det, i hvert fall ikke de som man forventer skal snakke.
The shit hits the fan.

Når jeg snakker om dette fotballforedraget mitt, så pleier jeg å trekke fram alle disse analysene og målingene som har dukket opp – likheten med næringslivet er slående – også med vissheten om at det sikkert kan finnes noen som er interessert i hvor mange spark på ballen hver enkelt spiller har gjennomført, hvor langt de har klart å sparke ballen og hvem som hadde ballen mest og sånne ting. Hele kampen måles og analyseres og plukkes fra hverandre til det ikke er noen ting igjen. Det er som i arbeidslivet når det er mer fokus på å måle og rapportere enn å legge forholdene til rette for at flinke folk kan få gjøre jobben sin. De som bryr seg om sånne ting kan sikkert mene av landslaget vant statistikken som teller hvem som hadde ballen mest og hvem som hadde flest pasninger og innkast.
Poenget er at det ikke betyr en dritt.
Det er mange måter å måle resultater på, og Drillo har selv sagt at man ikke deler ut stilkarakterer i fotball.
Det er hans filosofi.
Det er noe som funket en gang når landslaget ikke hadde en dritt å vise til, man så begynte de å vinne kamper fordi det var et eller annet som funka og det gikk bra og det pleier som regel å skje noe med mennesker når det går bra og man har det moro og noen heier på dem.
Det er jo også som i næringslivet, er det ikke?

Jeg skriver en del om arbeidsledige på disse sidene, det er mange årsaker til at man plutselig befinner seg på sidelinja og det tar som regel litt tid før man finner ut at veien tilbake er litt mer kronglete og tidkrevende enn man kanskje trodde i utgangspunktet. Jeg nevner i det samme foredraget mitt at sammenligningen med fotballen ligger i dårlig treningskultur, det handler ikke bare om formasjon og system og hva og hvis og sånne ting når man ikke klarer å være enig i noe annet enn at fotballen er rund …
Det handler om å jobbe målrettet og riktig.
Det handler om holdninger.
Det handler om å bli god sammen med andre og på den måten gjøre hverandre gode.

Jeg tror nok at fotballforbundet har en jobb å gjøre der, de må i hvert fall begynne med å snakke sammen …
– «Hold stanga, Peter!»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s