Papirfly

Det er mange måter å brette papirfly på, og den raskeste er vel den hvor du bretter arket i to og bretter ned de to hjørnene i den ene enden så du får en fin tupp for deretter å brette ut vingene og sende den avgårde.
Svosj.
Verdensrekorden ble satt 10. august 1998 og det svevde i 28 sekunder.
Nice to know …

Det hender jeg bruker papirfly som et begrep for å beskrive en tekst eller melding eller en rask kommentar.
Svosj.
Der gikk den ut.
Noen ganger får jeg den i retur.
Svosj.
Det blir i hvert fall et forsøk på en retur, for papirfly pleier som regel ikke å lande der man forventer at de skal lande.
Hvis den gjør det, så er det bra.
Hvis den ikke gjør det, så kommer det som regel en kommentar som ikke rimer med den opprinnelige intensjonen.
Det er rart med det …

Når jeg har gjort meg ferdig med en tekst og trykker på publiseringsknappen i WordPress, så slipper jeg teksten på samme måte som når jeg sender ut et papirfly.
Svosj.
Noen ganger lander det feil og treffer på steder hvor de ikke skal treffe, reaksjonen blir at det rives fra hverandre og strøs utover og kanskje til og med havner på steder hvor jeg ikke vil at det skal havne.
Sånn er det bare.
Jeg er klar over det.
Den største forskjellen på denne sammenligningen er nok den at jeg ikke sender så mange papirfly …
Noen skjønner sammenligningen.
Noen skjønner den ikke.
Dette skal handle om de som ikke skjønner den, og da sier det seg selv at det er ganske utfordrende å fortelle noe til noen som ikke skjønner hva det dreier seg om.

Man kan lese på Wikipedia – den frie encyklopedi – at troll er et fenomen som forekommer på forskjellige debattfora hvor en person skriver innlegg og kommentarer som ikke er egnet til annet enn å provosere. Det er fra denne praksis, og ikke ved sammenligning med mytologiens troll, at dette har navnet sitt som viser til det engelske «to troll» som er en fiskemetode hvor man sleper en krok med påsatt agn gjennom vannet og venter på at noe skal bite på.
Det blir som dorging.
Det er forbausende mange som finner glede i å slippe fri sitt vrangeste og mest vriene ego på nettsteder, som regel med et innhold som tyder på større skrivekløe enn konstruktivitet og som egentlig ikke gir noe annet inntrykk enn at de ikke mener noe i det hele tatt men finner en slags glede i å provosere med patetisk kverulering.

Det finnes en del mennesker som betrakter diskusjoner og kommentarer som en del av det opprinnelige innholdet, som om et kommentarfelt er en komponent i et redaksjonelt produkt som også skal være givende for andre lesere. De som følger med på disse sidene vet at jeg er ganske lunken til det i og med at jeg slipper teksten når den er publisert og lar den leve sitt eget liv. Jeg leser kommentarer, det er ikke det, men jeg sitter ikke «på» og venter på at det skal dukke opp noe for deretter å krysskommentere fram og tilbake.

Det finnes ganske mange mennesker som fastholder sin rett til å være anonyme, ofte argumentert med en barnslig og misforstått oppfatning av ytringsfrihet. Jeg syns det er blir helt feil å trekke inn begrepet ytringsfrihet dersom man ikke tør å stå for sine ytringer. Det blir på samme måte som de som vifter og fjaser oppunder nesa di med påstanden om at lufta er for alle.

Jeg var på et foredrag en gang hvor en smart person hevdet at et utspill på nett har en levetid på seks sekunder før noen har fanget den opp og gjort noe med den. Det betyr at man ikke har så mye kontroll over hvor budskapet havner, og faren med det er at man plutselig befinner seg på en arena hvor man kanskje ikke bør befinne seg.
Sånn er det bare.
Den som er med på leken, og så videre …
Jeg oppfordrer alle jeg treffer som liker å publisere tekster og bilder og andre budskap på nett til å holde seg unna sånne bloggeportaler og nettsteder som driftes av klikkfinansierte sponsorer, rett og slett fordi dette er en yngleplass for trollene som ikke har noe annet for seg enn å utøve faenskap. Alternativet er at du må stå i dritten, og mediabildene er fullt opp av mennesker som tydeligvis ikke er klar over hvordan det er …

Dagen i dag er den store refleksdagen, det var du kanskje ikke klar over men nå vet du det.
En refleks er et hjelpemiddel som brukes til å reflektere lys, og i motsetning til et speil så sender den lyset tilbake uansett hvilken innfallsvinkel det kommer fra. På fagspråket kalles dette retrorefleksjon, og det er med andre ord noe helt annet enn hva som skjer med et papirfly.
Det er det jo ingen som vet hvor lander …

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s