Naturens iboende råskap

Jeg fikk et flashback her om dagen mens jeg satt og jobbet med en markedsplan og et tilbud, fingrene begynte å bli litt slitne etter mye tasting og pausen ble framtvunget da det smalt i stuevinduet. Jeg hørte mye skrik og skrål og så noen flagrende fjær på terrassen, en drøss med skjærer flakset rundt og det ble en del leven som fikk meg til å strekke på beina og ta noen skritt ut i hagen.
Fuglene fløy og roen senket seg.
Kaffepause.
Det gikk ikke lang tid før fuglene var tilbake, mer skrik og skrål.
Det var da jeg så den.
Det var en trost.
Den satt i enden av terrassen med den ene vingen litt på snei og jeg fikk som nevnt et flashback til en episode hvor jeg var vitne til en påkjørsel, en due som havnet i grillen på en bil og ble liggende å flakse før den på et merkverdig vis klarte å karre seg i trygghet under noen parkerte sykler på den andre siden av gaten før jeg tok følge med en kollega for å avslutte lidelsene. Dette var noe som jeg ikke ønsket å oppleve på nytt, men jeg tok likevel med meg en taustump dersom det ville bli aktuelt å lage et meksikansk slips …
Jeg så hvordan skjærene flakset rundt som gribber.
De skulle ta trosten.
Ikke faen, tenkte jeg.
Jeg løftet den opp og plasserte den på den andre enden av terrasen, den delen som er overbygget og hvor den kunne sitte og slappe av og komme til hektene.

Trost

Jeg ble sittende i motsatt ende med kaffekoppen, helt vanlig pulverkaffe, og spilte rollen som fugleskremsel.
Jeg er god på det.
Det faller seg nesten naturlig, sånn som jeg ser ut.
Trosten satt og så på meg. Den så litt bedre ut, vingen lå sånn som den skulle ligge, ikke det at jeg har noe peiling på fugler, men fugl er fugl. Jeg hentet noen brødsmuler, men den virket ikke så interessert. Jeg var i det hele tatt ganske overrasket over at den ikke viste mer frykt for meg som tross alt spilte rollen som fugleskremsel selv om det var en greie i forhold til de skrålete skjærene, men det kunne jo ikke den vite.
Skjærene satt her og der.
Noen på taket og noen i trærne.
Det virket som om de hadde en eller annen form for samspill og kommunikasjon.
Det hørtes i hver fall sånn ut, men som nevnt så har jo ikke jeg så mye peiling på fugler.
De fulgte med.
De skulle ta trosten.
Ikke faen, tenkte jeg.
Den hadde en liten rift på ryggen, etter alle fjærene som lå strødd rundt å dømme så hadde den nok fått litt juling fra skjærene som tydeligvis hadde hakket litt i den. Smellet i vinduet var kanskje bare en liten del av et større hendelsesforløp i form av en jakt eller noe.
Det var alle mot en.
Jeg hørte at det ringte, regnet med at det var en fyr som heter Pål som jeg hadde forsøkt å få tak i litt tidligere på dagen, og han hadde jeg lyst til å snakke med.
Tjue minutter senere var fuglen borte.
Jeg regner med at den fløy sin vei, men innrømmer at jeg tok en ekstra runde i hagen for å sjekke.
Det satt en skjære på taket til naboen.
Det var noe med måten den så på meg på, men hva vet vel jeg om fugler.

Sånn er naturens gang.
Sånn er naturens iboende råskap.
Det handler ikke bare om å leve, men det handler mest om å overleve og da blir det sånn.
Det handler om å ta det man kan i eget territorium.
Det handler om posisjon og makt, og inntrengere og konkurrenter må fjernes. Livet er tøft, men jeg innrømmer en viss fascinasjon for flokkdyr.
Ikke bare fugler, for å si det sånn.
Jeg så et program på Animal Planet en gang om ulike dyr på savannen som har lært seg at det kan være ganske smart å henge sammen med andre typer dyr, både for å få hjelp til å holde farene på avstand og for å få tak i noe av det som blir til overs.
Det er nesten som i arbeidslivet.
Det handler om posisjon og makt og markedsandeler og resultater og kanskje noe så sterkt som overlevelse.
Det er i hvert fall ganske mange som tenker sånn, men lufta er for alle – det er mange fugler der ute, jeg treffer en del gribber og noen som oppfører seg som om de er ørner.
De om det.
Fugl er fugl.

5 comments

  1. Har hatt matet fugler i mange år og hatt stor glede av det. Jeg følge med på hvordan ulike «gjenger» er organisert og dyamikken mellom dem. I fjor så jeg to kamper mellom skogsduer og spurvehauk! Den ene endte med et blodbad i hagen! Grusomt – men det er naturfag. Oppfordrer alle som har mulighet, til å begynne å mate fuglene nå!

    Liker

  2. Jeg tror det er en naturlig reaksjon for enkelte mennesker å ta de svakes parti. Jeg ville nok også forsøkt å hjelpe denne trosten, men samtidig må man tenke på alle de andre der ute som ikke strekker til og som bukker under. Sånn er verden, dette er naturens lov, og ingen mennesker har rett til å overstyre denne.

    Det er flott at naturen minner oss på dette og takk til Morten for at du videreformidler :)
    Er også enig med kommentaren over, mat fuglene og få fantastiske opplevelser og lærdom.

    Liker

  3. Naturleg fugleskremsel,-får tru det då *ler*
    Finfin tekst !

    Fugleskremsel kan ikkje vere på vakt heile tida, det veit angriparane, og byttet dukkar under, eller forsvinn, på eine eller andre måten. Om byttet får ly ei stund, som her, kan det få den passe avstand som trengst til å finne ein ny, «trygg», tumleplass :)

    Fin dag på deg!

    Liker

  4. Fugl er fugl og mennesker er mennesker. Hos oss finnes det en del rovdyr, men også en helt del som faller på omsorgssiden. Det er vel det som er greia med oss som er sosiale flokkdyr. Det var et godt forsøk.

    Liker

  5. Det må være noe med lyset. Jeg hade akkurat samme opplevelse på lørdag… Men det bar en liten spurv. Den kom seg også, oppå en myk håndduk jeg la under den. Men tenk om det var skjærene som hadde tatt den? Uæ! Nei, jeg velger å tro den fløy avgårde helt selv! Liten, men sterk.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s