Litt om dette med å jobbe med mennesker og sånt …

Jeg kjenner flere flinke mennesker som sier at det er lurt å gjøre tingene selv for da blir det gjort ordentlig, det er i hvert fall en større sansynlighet for at det blir gjort på en måte som ligner på hvordan du ønsker at det skulle bli gjort.
Noen kaller det forankring.
Jeg kjenner også en del flinke mennesker som vet at det ikke er alt som de kan gjøre selv.
Noen kan kalle det en form for innrømmelse, en ærlig innrømmelse om at de kanskje ikke har mulighetene eller forutsetningene eller at det er noe annet som begrenser dem, men så er det nå en gang sånn at flinke mennesker har en tendens til å kjenne en del andre flinke mennesker som kan hjelpe til med å løse oppgaven eller finne noen som kan gjøre det.
Noen kaller dette for en ganske viktig kompetanse, i hvert fall så mener jeg at det er det.

Jeg kjenner flere flinke mennesker som jobber med mennesker og som vet at arbeid med mennesker inkluderer at man må ferdes der hvor menneskene man jobber sammen med befinner seg.
Det skulle bare mangle.
Det har lett for å inkludere en del kaffe, for å si det sånn …
Det er ikke sånn at vi treffes så ofte, det blir mer som en greie hvor vi møtes mellom alle de andre møtene, det er nemlig alle de andre møtene med alle de andre menneskene som er viktige, viktigere enn dette siden vi vet at det er de som holder liv i det som vi definerer som «dette», og når vi møtes så hender det at vi sitter og slarver litt om alle disse som «syns det er så morsomt å jobbe med mennesker og sånt» men som av en eller annen merkelig grunn gjør hva de kan for å holde seg så langt unna de andre menneskene som overhodet mulig og bare menger seg med de som er av den samme oppfatningen. Det blir nesten som om dette med å jobbe med mennesker og sånt ikke betyr noe annet enn skriblerier i en lysegul personalmappe eller et referansenummer i et personalarkiv eller aller nådigst en linje i et excel-ark.

Det blir et ganske stort paradoks når man skal lære seg å forenkle eller aller helst effektivisere bort de viktigste elementene i en bransje som bygger på menneskelige relasjoner …

Det hender at jeg videreformidler flinke mennesker til andre flinke mennesker, både fordi jeg vet at dette er flinke mennesker som kommer til å funke fint sammen og også fordi jeg vet at man av og til må ta sjansen på at det ikke kan bli gjort så ordentlig som når man gjør det selv fordi man kanskje ikke sitter med de riktige kortene på hånda akkurat der og da eller at det er noe med tiden og anledningen eller noe helt annet.
Det går som regel bra, men i forrige uke ringte det en dame fra nettverket mitt som følte at tiden var inne for å finne på noe annet. Jeg er egentlig ikke så begeistret for resirkulering av egne kandidater med tanke på at jeg hadde ansatt henne i den rollen som hun var i ferd med å vokse ut fra, men på den annen side så er enkelte prinsipper ikke noe annet enn prinsipper.
Vi tok en kopp kaffe på hjemveien og myste inn i krystallkulen, vi kjenner hverandre ganske godt og kom raskt til enighet om hvilken dør hun skulle gå inn. Det gikk fire dager før hun ringte tilbake og fortalte at han som jeg hadde anbefalt hadde anbefalt henne videre, og det var da jeg fikk en uggen følelse om at dette lignet litt på den hviskeleken hvor det opprinnelige budskapet blir noe helt annet i den andre enden av den lange kjeden.
Jeg fikk rett.
Jeg skal heve meg over å melde «hva var det jeg sa» eller noe sånt, men greia er at det dukket opp noe uforutsett som det ofte kan gjøre når man er et menneske og i denne spesielle anledningen dukket det opp et et ekstra ledd som antageligvis var en av disse som syns det er så morsomt å jobbe med mennesker og sånt og som benyttet anledningen til å vise fram at hun hadde skjønt systemet med de lysegule personalmappene.
– «Legg deg inn i basen vår så tar i kontakt med deg hvis det dukker opp noe …»
– «Sa hun det?»
– «Ja …»
– «Du vet at det ikke er noe som heter ‘hvis’ i denne bransjen?»
– «Selvfølgelig», flirte hun.
– «Det er bare det at det virket så utrolig stereotypt, du var jo inne på noe lignende forrige gang vi snakket sammen».
– «Vet du hva», begynte jeg.
– «Det hadde nesten vært litt kult om du hadde kommet med en av disse ‘vet du hvem jeg er-greiene’ når du snakket med henne … bare sånn for moro skyld, mener jeg …»
– «Nei», avbrøt hun.
– «Jeg tror ikke hun som jeg snakket med hørte på noe av det jeg hadde å si, det virket som om hun snakket fra et manus og var fast bestemt på å si de tingene som hun antageligvis er opplært til å si … hun var nok ikke typen som kunne ta noen egne avgjørelser, nei».
– «Trist …»
– «Trist, ja … det som er enda mer trist er at det virker som om det er dette som er standarden i denne bransjen … man snakker ikke med mennesker som ikke gir umiddelbar avkastning».
– «Nei, det skulle tatt seg ut …»
– «Når skal vi ta en kopp kaffe?»
– «Neste uke», svarte jeg og husket at jeg hadde blank mandag.
– «Passer mandag?»
– «Mandag blir bra», svarte hun.
– «Du kommer til meg, det er mest praktisk … spiser lunsj halv tolv så hvis du kommer tolv så er kaffen klar».
– «Ses».

Jeg er sikker på at du kjenner noen som kjenner noen som snakker om hvor mye bedre det er når man gjør ting ordentlig i stedet for å måtte bruke mye tid og ressurser på å rydde opp når noen har forsøkt seg på noe som de burde holde seg langt unna.
Kanskje du kan ha sagt det, for alt jeg vet …
Jeg drister meg også til å tro at du kanskje kjenner noen som drives av et eller annet ubestemmelig som du ikke klarer å gripe fatt i, noe «ullent» som får dette mennesket til å gidde å gjøre et eller annet som til og med oppfattes som helt fjernt for andre enn dem selv.
Kanskje det er deg, for alt jeg vet.
Når alt kommer til alt, så handler det om drivere, motivasjon, triggere eller kall det hva du vil og det er dette som man pleier å lese i avsnittene som handler om verdier og etikk og sånne ting i personalhåndbøker og i bunnen av stillingsannonser, – man må bare være klar over at det er en ganske stor forskjell på indoktrinering og bevisstgjøring …
Det er som det meste annet.
Det er lett å snakke om det.
Det henger kanskje sammen med den vanskelige innrømmelsen at det har blitt en utfordring å referere til hva som kan defineres som «ordentlig» med tanke på at hele suppa har blitt vannet ut. Det er da man må tørre å spe på med noe annet, kanskje drysse litt krydder og smake seg fram …

Dagens musikksnutt har ikke noe med teksten å gjøre, i hvert fall ikke som jeg kan komme på, men det er bare en låt som jeg har fått litt dilla på og som jeg fikk lyst til å dele videre.

Her er JOAN ARMATRADING med «Sometimes I Don’t Wanna Go Home»

5 comments

  1. Du skriver så sinnsykt bra, du har en fortellerteknikk som får det til å virke som om du sitter og snakker med meg.
    Det er et viktig tema du skriver om og jeg tror at det er ganske mange mennesker som kjenner seg igjen i hvordan man kan bli behandlet av de som av en eller annen grunn har funnet ut at de skal jobbe med «mennesker og sånt».

    Herlig!

    Hilsen Simran ;)

    Liker

  2. Meget bra skrevet, det er en sann fryd å følge sidene dine hvor du leverer budskap som kombinerer gode og innsiktsfulle tekster med klare undertoner. Jeg skulle gjerne sett at du kunne vise deg fram på en litt større formidlingsarena og selv om jeg er av de de som ikke nøler med å dele linkene dine videre så syns jeg du burde vurdere å «slippe deg løs» mot et større publikum.
    Ikke bare fordi jeg mener at du fortjener det, men jeg tror det er ganske mange mennesker der ute som kunne ha godt av å få noen korrigeringer :)

    Hilsen Annette

    Liker

  3. Jeg har sluttet å kommentere tekstene dine fordi det bare blir repetering av mine tidligere uttalelser om hvor bra de er, men jeg vil bare si takk for at du introduserte meg for denne flotte sangen :)

    Liker

  4. Finfin tekst!
    Eg jobbar med mennesker og sånt…. :)
    Det hender seg, sånn innimellom, når det oppstår utfordrande situasjonar, at eg sit oppunder taket og ser ned på oss alle og tenkjer at er det berre «sånt» vi jobbar med ?

    Lett å få Joans sng på hjernen :)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s