Slabbedasker og slappfisker

Direktøren i NAV viser sin bekymring på nyhetene over at stadig flere sykmeldes over lang tid uten en medisinsk diagnose og røper en økning på 70 prosent de siste tolv årene som følge av «tretthet» og «slapphet».
70 prosent …
Det er ganske mye.
Verdens rikeste land legger forholdene til rette for at man kan være sykmeldt i over ett år, men det bør ringe noen klokker når man vet at de fleste av disse vil slite med å finne veien tilbake til varig arbeid. Man kan lure på hvorfor, men man skal være klar over at det er ganske mange som stigmatiserer arbeidsledige som slabbedasker og slappfisker. Det er sjelden lurt å legge skylda på andre, men det er litt enklere for de som skal ansette noen å kjøre videre med en kandidat som oppfattes som «safe» i forhold til en forhåndsdefinert mal som gjerne er basert på å kopiere noen gamle stillingsbeskrivelser og personprofilanalyser. De som ikke har opplevd arbeidsledighet forstår ikke dette, men veien tilbake til ny jobb tar som regel mye lenger tid og er mye mer kronglete enn man er klar over.

Jeg tror at det finnes en del slabbedasker og slappfisker der ute, jeg har truffet noen av dem selv i mitt daglige virke, og jeg finner det ganske interessant å se hva slags debatter som følger i kjølvannet av slike uttalelser som NAV har presentert – mest fra de som antageligvis føler seg berørt. Jeg sitter jo sånn til at jeg treffer en del av de ulike partene, men opplever ikke så mye konstruktiv dialog, for å i det sånn.
Man kan for eksempel begynne med å stille spørsmålet «hvorfor» siden det pleier å være litt lettere å finne ut hva man kan gjøre når man er klar over hva som egentlig er galt.

Mennesker som ikke trives klarer ikke å prestere.
Det viser seg på de fleste arenaer.
Det er lett å komme trekkende med holdninger og manglende yrkesstolthet, men jeg tror at mye av årsaken til denne oppførselen sier like mye om bedriftskultur og det faktum at det finnes mange mennesker som egentlig burde jobbe med noe annet enn hva de gjør. Det finnes faktisk en del som sliter litt med å forstå at de ikke lykkes med å bli det som mange andre trodde de kunne bli. De som følger med på disse sidene vet at jeg ikke er så begeistret for statistikk, men jeg legger likevel til at dette landet topper oversikten over mennesker som velger feil karrierevei. Dersom dette kombineres med dårlig ledelse, så sier det seg selv at vi ser konturene av et komplekst sykdomstegn. Det finnes nemlig en del mennesker der ute som ikke er klar over at ledelse dreier seg om å skape resultater gjennom andre, og dette forutsetter at disse som defineres som «andre» er riktige i forhold til alle forutsetningene og mulighetene som er med på å påvirke et ønsket resultat.
Da må man også ta høyde for noe som enkelt som omgivelser, tilfeldigheter og detaljer.
Ledelse dreier seg om å snakke med sine ansatte, motivere og inspirere og korrigere det som eventuelt ikke funker, og med referanse til statistikk så ligger dette landet ganske høyt på oversikter som viser at vi ikke er så flinke til det. Jeg tror at noe kunne bli litt bedre hvis ledere lot flinke mennesker få lov til å gjøre jobben sin i fred uten mas og målinger og prosesser og annet fjas som de har lest på BI, men det har jeg skrevet om så mange ganger på disse sidene at jeg ikke trenger å repetere dette i denne teksten.

Gode ledere og en sunn bedriftskultur klarer som regel å legge til rette for at flinke mennesker kommer raskt tilbake på jobben dersom de opplever noe som gjør at de ikke har det så bra, og jeg tilhører gruppen av mennesker som drister meg til å mene at det bare blir en «fluktkommentar» å rette fokus mot leger som skriver ut sykemeldingene. Det finnes mennesker som rett og slett lider av et eller annet og denne teksten handler ikke om de, men det er lett å få inntrykk av at noen av de som bør kjenne seg igjen i kritikken fra NAV hiver seg på når de føler at dagen i dag ikke akkurat ser ut til å bli som dagen i går. Dette bør i prinsippet være noe som de bør rydde opp i selv, for det er ikke bra når dette blir en utfordring for både legestanden, arbeidsgivere og andre mennesker i samfunnet.

Joakim Lystad, NAV-direktør:
– «Sykmelding er på mange måter å anse som vanedannende medisin …»

Det finnes overraskende mange mennesker som opplever en slags lettelse når de går til legen når de føler seg uggen og får en diagnose i stedet for å finne ut hvordan man kan få det litt bedre. Det som skjer er at man identifiserer seg med diagnosen sin, som om den er forklaringen på det som er litt dritt og som i stedet er med på å gjøre tingene mye verre. Jeg nevner i en tidligere tekst om en kompis som er gymlærer og som blir rimelig skremt når skoleungdommene blir redde når de blir andpustne i gymtimen, må leies til skolelegen og ender opp med nye fraværsdager. På t-banen i morgenrushet overhører jeg jenter som tror de lider av et slags utmattingssykdom fordi de er trøtte om morgenen.
– «Legg deg litt før om kvelden», ville jeg sagt.
– «Drit i å se på all søpla på TV og prøv å få deg litt frisk luft …»

Det er mange som forteller at vi har blitt sprekere, vi løper på tredemøller og svetter foran eget speilbilde med likesinnede fanatikere som pådrivere, vi sykler i gjørmebad og pakker oss inn i fargerike excel-ark og gjør så mye vi bare kan i patetiske forsøk på å få en eller annen til å bli misunnelig i stedet for å finne en energikilde eller aller helst et lite smutthull som kan gi oss det lille som mangler.

Jeg er sikker på at hvis du kjenner litt ekstra godt etter, så er det kanskje en liten nummenhet i den venstre stortåa som får deg til å vurdere om det kanskje er best at du holder deg hjemme fra jobben i morgen.
Det kan jo bli værre, mener jeg …

29 comments

  1. Spot On!

    Mennesker som ikke trives klarer ikke å prestere. Det er faktisk så enkelt, og jeg treffer også en del av disse som velger feil retning (eller aller helst følger de som velger for dem) og jeg tror det er konsekvensen av dette som gjør at noen søker en snarvei siden de ikke har noen å sparre med, i hvert fall ingen i ledelsen :(

    Lik

  2. Meget bra, og jeg tror du treffer spikern med å spille inn bedriftskultur og dårlig ledelse som skaper en dårlig stemning blant ansatte som medfører at det kan være lett å ta «snarveien» med å sykemelde seg i stedet for å foreta nyttige grep, enten ved å ta ansvar for å utvikle en positiv arbeidslivskultur eller rett og slett finne seg en ny arbeidsplass.

    Vil også påpeke at jeg oppfatter sidene dine som noe av det bedre som finnes på karrierefronten ;)

    Haakon

    Lik

  3. Bra, Morten!
    Du skriver akkurat det som jeg tror det er mange som har lyst til å si men som de av ulike grunner ikke tør å slippe løs fra tankene sine. Jeg har fulgt deg en stund men det er ikke så mye jeg har behov for å kommentere siden jeg stort sett er enig i hva du formidler.

    Ikke så rent lite imponert over repertoaret ditt, heller :)

    Hilsen Magnus

    Lik

  4. Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

    Lik

  5. Knalltekst, Morten!
    Jeg tror dette er en «versjon» som flere burde lytte til, du skriver så bra og rett på sak med klinkende klare kommentarer som det bare er å håpe at de som burde kjenne seg igjen i teksten din kan ta til etterretning.

    – bare thea ;)

    Lik

  6. Hei Morten!

    Du treffer spikeren klokkerent på spikeren her. For mange arbeidstakere i Norge har det for godt og utnytter sykelønnsordningen, dessverre gjelder dette alle aldersgrupper, men mest de yngste.

    Ungdom som skal ut i arbeidslivet vil også få seg en knekk når luftboblen de lever i plutselig sprekker!

    http://www.vargas12.com/2013/generasjon-meg-vil-fa-problemer-med-a-bli-selvstendig/

    Noe som mange foreldre må ta deler av skylden for. Når ungdom slipper å ta ansvar for sitt eget liv og får penger til enhver tid, bare de spør om det, vil det gå dem ille i framtiden. Mange tror det er penger i minibanken man bare kan gå å ta ut så lenge man har et bankkort.

    Vargas

    Lik

  7. Tror du ville nådd ut til flere om du ikke satt på din høye hest og akket deg over alle du syns gjør noe teit. Hva vet du om jenta på t-banen, om hvor sunt hun lever og hvor tidlig hun legger seg? Hva vet du om hvorfor en unge fikk pustebesvær i gymtimen? Jeg står opp tidlig og drar på jobb hver dag, så det er ikke det det går på, men her har du har skrevet en ganske dårlig tekst hvor du bare godter deg over tilfeldige mennesker du har hørt om som på overflaten framstår som latere enn deg.

    Lik

  8. Jeg besøker din webside for første gang pga din peker på ABC-nyheter – mye interessant her.
    Men så skriver du: «røper en økning på 70 prosent de siste tolv årene som følge av “tretthet” og “slapphet”. 70 prosent … Det er ganske mye.»

    70% er ikke mye – det gir ingen mening!
    Etter min mening er det en stadig forsømmelse fra journalister og redaktør å kaste fram enkelttall uten å sette dem inn i en sammenheng.
    70% øking kan bety fra 10 til 17 tilfeller på 12 år, en økning på 7. Det skal sammenlignes med det totale antallet legemeldte fravær på mer enn 100 000.

    Lik

  9. Du vet at jeg digger tekstene dine, men jeg finner også stor glede av å lese i kommentarfeltene.
    Jeg vet ikke hvordan du opplever det, men med tanke på at sidene dine såpass ofte blir linket opp på andre steder så får du sikkert en del besøkende som kanskje burde ha vært et annet sted.
    Jeg husker en tekst du skrev om å betrakte diskusjoner og kommentarer som en del av det opprinnelige innholdet, og du skal ha kred for at du ikke har moderator :)

    Det er tydelig at denne Ane kjenner seg igjen i kritikken, kommentaren hennes bærer jo preg av det, men jeg må få si at jeg er imponert over at en voksen mann kan finne på å kommentere at 70 prosent ikke er mye men til hans forsvar så har han kanskje ikke fått med seg de opprinnelige uttalelsene fra NAV.

    God helg!

    Lik

  10. I forhold til dårlig ledelse så vil jo alle nordmenn ha en hånd med på rattet, men fortsatt klage over at kapteinen ikke styrer skuta. Hvordan norske ledere oppfattes avhenger jo veldig av måleverktøyet, som er norske ansatte. Det er greit at en del av jobben til en ledere er å rydde vei så andre får gjort jobben sin, men en del av det er også å sette felles mål selv om du personlig har en annen mening eller som noen enda høyere opp i systemet har bestemt at slik skal det være. Kort sagt, nordmenn er elendige på å lystre ordre når det ikke lenger er en diskusjon. Det andre er at å ta tak i problemer hos norske ansatte ofte er som å stikke hull på en verkebyll, det var ikke bra fra før men nå blir det enda verre og i motsetning til mange andre land er det ikke slik at du enten skjerper deg eller får sparken. Ikke uten et enormt prosjekt for å bli kvitt deg, noe ledere ikke vil begynne på så dermed får dårlige vaner og lave forventninger sette seg. Det er utrolig hvor mye jeg har hørt folk klage og senere fått oppgaven, bare for å finne ut at det var verken så mye eller så vanskelig. Sutrekopper, selv om det aldri kommer noe godt ut av å kalle en sutrekopp ved dens sanne navn. Det er derfor jeg er glad jeg ikke er leder.

    Lik

  11. Etter min mening bør staten avskaffe sykemeldinger, uføre og alle andre statlige utbetalinger. Staten syr digre puter under armene til mennesker.

    Lik

  12. Jada, du og dine naive idioter fortsetter å mobbe og se ned på folk som er syke. Og får kred for det ! Det er blirr populært å mobbe de om har en vanskelig hverdag i Norge. Skammelig ! Joda så finnes det noen av de som ikke gidder å prøve å jobbe. Det så jeg selv i arbeidssaker som tillitsvalgt i LO. Men disse innleggene går ut over så mange andre enn de som ikke prøver.. Jeg feks presset meg siden jeg ble født jeg. Sovnet på vei til skolen, ble funnet sovende liggendes tvers over togskinnende med ryggsekken på, og ble dratt av skinnende før toget kom. Jeg presset meg hele tiden hver dag får å klare skolen, og så kom jeg meg i jobb. Fortsatt var ikke mine sykdommer avdekket. Det ble avfeiet av legene.. Så jobbet jeg i 8 år ca, men så datt jeg sammen i leiligheten min. Jeg vet ikke hvor lenge jeg ble liggende og er usikker på hvilket år det skjedde. Jeg fikk dryp og hukommelsestap. Og hjertet begynte å trøble.. Og enda fikk jeg ikke legehjelp. Jeg ble liggende syk hos min mor, mens leiligheten og jobben min bare ble tatt fra meg. 7-8 år etterpå har jeg endelig fått diagnoser etter en lang og hard kamp, og etter at man har lånt penger jeg enda ikke har hatt råd til å tilbakebetalt.. Jeg har mistet over 33 % av inntektene mine og har en vanskelig hverdaag med ett sykdomsbilde som forverrer seg. Enda har jeg ikke blitt innvilget uføretrygd, og jeg har over 40 000 kr i utgifter til leger, legereiser og medisiner jeg ikke får dekket hvert år. Iblant må jeg priotere legeutgifter og medisiner istedetfor mat.

    Det denne artikkelen og den umenneskelig «legen» didriksen og andre medfører er offentlig trakassering av de som faktisk er syke og ikke får den hjelpen de trenger til en verdig hverdag. Du kan når som helst prøve deg en uke i min hverdag, men du har ikke sjangs til å klare det. Du mangler totalt menneskelig innsikt og medfølelse for andre. Du burde skamme det. Jeg har mye mere å forklare deg, men antagelig ville det ikke medføre til at du forstår mere av den grunn.

    Tenk dere om hva konsekvense er for mobbingen dere utfører !

    Lik

  13. Enig i kommentaren fra Harald lenger opp og er ikke overrasket over at de gode tekstene dine linkes på andre portaler. Flott å lese så gode og allsidige tekster som i tillegg ikke er klikkefinansiert og det står det respekt av.

    Jeg jobber med sosiale medier og holder på med noe som du sikkert syns er sært og det er at jeg forsker på kommentarfelt og hva folk får seg til å skrive om hvorfor. Jeg ser at det er mye «skrivekløe» når enkeltsider strekker seg i alternative retninger, og mange ganger lurer jeg på om det kanskje er litt terapi i denne skrivekløen?

    Har fulgte med sidene dine en stund, og du skriver bra. Kan tenke med å treffe deg en dag for en prat og sender deg en egen epost.
    Øsnker deg en god helg!

    // Rebia

    Lik

  14. Når jeg leser sånne kommentarfelt, som regel med stor glede, så lurer jeg av og til om de som kommenterer legger kommentaren sin på riktig innlegg eller om de av og til «blingser» litt.
    Mange kommentarer bære nesten litt preg av det, og spesielt Anders J som kommer med referanser som i hvert fall ikke jeg kan se at innlegget handler om.
    Mobbing?

    @Rebia: du bør kontakte meg, har mye input fra lignende prosjekt :)

    Lik

  15. Takk for interassente synspunkter og refleksjoner. Det slår meg at jobb og arbeidsliv dreier seg mye om trivsel, selvrealisering og rettigheter. Dette er et godt utgangspunkt for de aller fleste. Det blir bare ekstra provoserende når du likevel opplever noen som utnytter denne velferden.

    Lik

  16. Jeg er enig med mye av det du skriver om late mennesker, men du kan ikke kritisere de som du bare overhører en brøkdel av en samtale eller vet hva saken egentlig dreier seg om.

    Lik

  17. Jeg syns det er mange pyser i dette landet, så snart det skjer noe som ikke rimer med et forhåndsdefinert program så venter man på at noen skal komme og hjelpe til.
    Det er et sykdomstegn, Norge!

    Lik

  18. Det er for mye putesying under armene i Norge idag. Folk forventer for mye, om du ikke gidder å utdanne deg, eller å stå på i jobben, så bør man heller ikke forvente en toppjobb eller forfremmelse. Du kan ikke skylde på dårlig ledelse, fordi en person har valgt feil yrke, og man burde heller ikke dele ut penger så jævla lett. Kjenner flere som har blitt førtidspensjonert i en alder av 23-25 år, som fint kunne klart seg ute i arbeidslivet……..

    Lik

  19. Takk Morten!
    Dette gjelder så mange ting, det finnes ikke bare et svar. Jeg jobber med barn og jeg har lært meg at barn aldri egentlig er late eller uinteresserte. Det ser bare sånn ut noen ganger. Da må vi bak skallet av en treg kropp, og lyden som sier – kjedelig. Bak der finnes det alltid et nysgjerrig og arbeidsomt barn. Jeg tenker at dette gjelder for ungdommer og voksne også. Bak skallet finnes en som ønsker å bidra i samfunnet, klare seg selv.

    Det gjelder å finne veien inn dit.

    Hilsen fra Ellen

    Lik

  20. Trivsel betyr ALT ja! Jeg har en del helseproblemer (diagnostiserte) som med fører både smerter og at kroppen ikke fungerer optimalt, men med en trivelig arbeidsplass, koselige kolleger og en god leder VIL jeg gjerne på jobb. Selv de tunge dagene. Går jeg hjemme og «dimler» blir vondt verre! Da tar jo plagene på en måte over, mens på jobb er fokus andre steder og jeg glemmer nesten plagene litt.
    Min store redsel er at det vil komme en dag der plagene blir så store at jeg ikke kan være yrkesaktiv lenger. Jeg er glad jeg lever i Norge, om så skulle skje, men jeg vil unektelig miste en stor del av min identitet. For å ikke snakke om sosialt nettverk.
    Dersom jeg mistrivdes på jobben ville nok ikke denne frykten vært så stor, og terskelen til å gi seg… ja kanskje den hadde vært passert allerede!

    Lik

  21. Tror ikke kinesere,indere eller amerikanere blir spurt om hva de føler,der er det jobb eller sult som er alternativet. Den dagen kassa er tom hos oss, så får vi det slik også. Denne idiotien med at det skal være så morsomt med å gå på jobb må stoppes. Tjener du 1 mill og kan gjøre masse morsomt som jobben din betaler, ja klart det er morsomt…men disse jobbene er det ikke så mange av som folk tror.Skulle man lære å sette pris på jobben sin så burde man fått prøvd seg på et samlebånd i Kina, da hadde man det ikke så verst allikevel.

    Lik

  22. Her var det mye prektighet gitt. Nesten utelukkende kommentarer fra folk som «står opp om morran». Jobber og sliter dagen lang, måneder og år. Har ikke hatt ei sykemelding på «ørten» år. I tillegg må vi fø på disse unnasluntrerne, døgeniktene, snylterne, yes- you name it. Hvor herlig det er å være så god! Aldri skulke en dag! Det gir jo ekstra tyngde når vi rakker ned på NAV’erne, sykemeldings junkiene, at vi selv er så iherdige ståpå mennesker. Det er så befriende å lese slike blogger og ditto kommentarer. At noen setter skapet på plass, nevner tingene med sitt rette navn ? Ikke sant a’ dere ?

    Lik

  23. Bra tekst, Morten!
    Gliser av kommentarene som dukker opp i kjølvannet, og det er tydelig at det er mange mennesker i dette landet som ikke tåler å få høre det.
    Sannheten svir.
    Du skal ha kred for at du ikke har moderator, for maken til mye svadameldinger som kommer når man bli linket på VG skal man lete lenge etter :)

    Ha en fin uke!

    Kaya ;)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s