Alternative møterom

Det tikket inn en henvendelse fra et selskap som er ganske store på friluftstekstiler, de skal ansette en markedsperson og lurte på om det var noe for meg. Ja, ikke sånn at jeg skulle gå inn i rollen som denne markedspersonen, men om dette er et rekrutteringsprosjekt som jeg kan bistå med. Jeg har gjort noe for dem tidligere, og det var nok denne referansen som lå bak henvendelsen. De er klar over at jeg snakker med en del mennesker som er i modus for nye utfordringer eller et miljøskifte, og jeg hadde allerede et navn på blokka innen samtalen ble avsluttet og jeg hadde bedt om noen av tankene deres på mail.
Jeg valgte å si det som det var.
Det er som regel det beste.
Det er det jeg blir betalt for.

Det finnes fremdeles noen som ikke skjønner hvorfor man skal benytte seg av ekstern bistand når de skal ansette nye medarbeidere, men som regel dreier det som å opprettholde fokus på egne arbeidsoppgaver og sette bort denne viktige rollen til en frittstående person som lettere kan sette seg inn i utfordringene med objektive øyne, alternative briller, kall det hva du vil, uten disse forhåndsdefinerte malene som gjerne er basert på å kopiere gamle stillingsbeskrivelser og personprofilanalyser.

Det finnes også noen som opplever at rekrutteringsselskapene ikke er flinke nok til å bygge opp en god relasjon med kandidatene. Jeg tror noe av dette henger sammen med lite fokus på «hvem» som kan passe inn i rollen, det vil si mennesket, for det er jo som regel et menneske man snakker om, i tillegg til at det finnes en del rekutteringsselskaper som stjeler tiden med å snakke om seg selv og sitt. De maser seg inn på et møterom for å presentere sin lange historie og tunge prosessbeskrivelse mens de klamrer seg til en glanset brosjyre eller et nettbrett og glemmer at de bør ta en runde i lokalet for å sjekke hvordan forutsetningene og omstendighetene rundt den aktuelle rollen er tilrettelagt.
En kaffe i kantina hadde kanskje vært nok …
Det dreier seg om å servere et rettferdig bilde, og min filosofi er at riktig kandidat passer til riktig selskap – noe som betyr at jeg har like stort fokus på kandidaten som oppdragsgiveren for å ende opp med den optimale løsningen.

Jeg skrev en tekst for ikke så lenge siden om at det gjelder å selge de bæra man har, og det har blitt en kjent sak i nettverket mitt at det er mitt tankesett. Jeg fortalte om en jente som jeg hadde truffet for noen uker siden, hun hadde takket ja til en sluttpakke og var tilgjengelig mer eller mindre umiddelbart. Hun hadde fortalt meg hva hun så etter, og denne konkrete stillingen virket ganske nært.

Hun virket først litt overrasket når jeg fortalte hvor jeg ønsket å treffe henne, men hun var helt med når jeg forklarte hvordan jeg jobbet og at jeg oppfattet det som den naturligste tingen i verden å diskutere dette rekrutteringsprosjektet i friluft.

NØKLEVANN

Det er en kjent sak at det er mange som har forventninger foran et jobbintervju.
Det skulle bare mangle.
Jeg har skrevet såpass mye om dette på disse sidene, så jeg skal ikke strekke det inn i denne teksten, men jeg finner det likevel … la meg bruke begrepet «oppsiktsvekkende» at det ikke finnes flere mennesker som vet å benytte seg av kreative virkemidler i møte mellom mennesker.

NØKLEVANN 2

Jeg har skrevet noe om dette med antrekk i jobbintervjuer, også. Det er ganske utrolig hvor mange som er opptatt av dette, og i denne konkrete settingen så vet jeg egentlig ikke hvilke tanker som gikk gjennom hodet hennes. Noen vil sikkert tenke at det var en test fra min side, men jeg er egentlig ikke så opptatt av sånne ting.
Det skjer noe med mennesker når man opplever hygge og positiv spenning, det går an å skape dette i et møterom, for all del, det er menneskene som gjør forskjellen når alt kommer til alt, men det er som regel dette lille ekstra som er litt vanskelig å definere som gjør at man foretrekker det ene foran det andre.
Forskjellen ligger i de små detaljene.
Size matters.

Nøklevann er et drøyt 3 kilometer langt vann som ligger i Østmarka i Oslo, like ved der jeg bor og når sant skal sies så ligger det ikke så langt unna der hvor jeg visste at den aktuelle kandidaten bodde.
Sånn sett var valget av «møterom» perfekt for begge parter.
Jeg har gjennomført en rekke medarbeidersamtaler på alternative arenaer, alt fra en tur i parken til vandring gjennom byens gater og til og med i bilen på vei til et seminar. Mulighetene er mange og det skjer noe med stemningen når omgivelsene og forutsetningene endres.
Prøv selv.
Finn din greie.

2 comments

  1. Hallo Morten og takk for dagens utmerkede servering. ;) Ikke kom det overraskende på meg at det til og med for min del var noe å ta med. :)

    Jeg er vel ikke av de som er ute etter tips for nye utfordringer, men når jeg er innom hos deg svever tankene og lysten foran meg. Motivasjon, kalles vel det. Tror jeg. Det er du sannelig god på. ;)

    Liker

  2. Var innom i går. Sterkt å høyre Sting her ,som syng ein av «mine» sangar med sterke minner til. Høyrde han på jazzfestival i Molde I 2006, ei flott oppleving.

    Teksta di her er fin, linkane også.Dei kan godt lesast fleire gongar. Tenkjer ofte når eg les at orda dine speilar mange områder av livet. Interessante og tankevekkande. Ein treng ikkje vere på jobbjakt for å ha nytte av dei.
    Eit jobbintervju i slike omgivelsar må vere supert.

    No skal eg ta på rett utstyr og kome meg ut og oppover i ruskeveret her på min kant.

    Takk for nok ei stund med ord,- og musikkro.
    Marieklem

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s