Jazz

Jeg traff en dame på et seminar her om dagen som sa at jeg er som jazz.
– «Jazz?»
– «Jazz», nikket hun.
– «Du er typen som tør å improvisere, du bruker tilstedeværelse og forenkling for å få det til å fenge … kanskje det er den friheten som du signalerer som gir inntrykk av at du utfolder deg og det er jo det som skjer innen jazz».
Jeg nikket og tenkte på mørke kjellerlokaler med suggererende rytmer, røykfull luft og glade mennesker høye på sin egen positive sinnstemning, anerkjennelse og samspill hvor lyden av latter og en god samtale mikses inn i en god blanding av klirring fra glass og flasker og myke basslinjer.
– «Du kan jo ikke lese noter», fortsatte hun.
– «Mange jazzmusikere kan ikke lese noter, men spiller på gehør og improvisasjonsevne … det er det jeg ser i deg … jeg pleier å sammenligne musikk og mennesker, man har som regel en eller annen ramme som man skal forholde seg innenfor og det er jo de som klarer å improvisere innenfor riktig takt og tone som lykkes … er du med?»
Jeg nikket igjen.
Forsøkte å fange rytmen.
– «Det handler om følelser», forklarte hun og jeg var fremdeles litt usikker på om hun snakket om meg eller til meg eller om alt det som var rundt, det var kanskje en kombinasjon, eller en slags «jam» som hun ville sagt, men når sant skal sies så er jeg ikke så flink til å lytte til ros.
På den annen side, så visste jeg ikke en gang om det var ment som ros.
– «Jazz er følelser … man får ikke resultater mellom mennesker som ikke klarer å spille sammen, og det er nettopp det som er gleden ved å oppleve at noen skaper det lille ekstra som blander følelser og vilje til å spille egne toner …»
– «Ja», nikket jeg og tenkte på hvordan jazz er bygget på en eller annen ferdighet blandet med litt eksperimentering og en viss risikovilje og uforutsigbarhet.
Jeg kan godt være jazz.
Jeg har skrevet noen tekster tidligere om dette med at det ikke er alltid sånn at følelser og fornuft henger sammen, og jeg er rimelig sikker på at du også kan ha spilt noen toner som kanskje ikke sto oppført i musikkheftet ditt men som du likevel valgte å få fram fordi følelsene som driver oss er litt sterkere enn fornuften.

Arne Næss:
«I en tilstand som ikke er preget av følelser, gjør man heller ingen som helst fremskritt i noe som er vesentlig for menneskene …»

Tenk over hvordan tonene i livet ditt spiller.
Dersom du klarer å holde rytmen så får du det litt bedre med deg selv, du vil føle deg tryggere i en rolle hvor du skal komponere din egen musikk i stedet for å nynne med på de samme kjedelige melodiene.

3 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s