Life is like a cup of coffee

A group of alumni, highly established in their careers, got together to visit their old university professor. Conversation soon turned into complaints about stress in work and life. Offering his guests coffee, the professor went to the kitchen and returned with a large pot of coffee and an assortment of cups – porcelain, plastic, glass, crystal, some plain looking, some expensive, some exquisite – telling them to help themselves to the coffee.

When all the students had a cup of coffee in hand, the professor started his final lesson:
If you noticed, all the nice looking and expensive cups have been taken up, leaving behind the plain and cheap ones.
While it is normal for you to want only the best for yourselves, that is the source of the problems and stress.
Be assured that the cup itself adds no quality to the coffee.
In most cases it is just more expensive and in some cases even hides what we drink.
What all of you really wanted was coffee, not the cup, but you consciously went for the best cups …
And then you began eyeing each other’s cup.
Now consider this: Life is the coffee … the jobs, money and position in society are the cups. They are just tools to hold and contain life, and the type of cup we have does not define, nor change the quality of life we live.
Sometimes, by concentrating only on the cup, we fail to enjoy the coffee.
Savor the coffee.
Not the cups.

– – –

Opphavet til denne teksten er ukjent, men den dukket opp i postboksen min fra en «beundrer» som fikk forespørsel om å være gjesteskribent. Det florerer med sånne positivitetstekster der ute og du har sikkert sett den før, – egentlig så er jeg ikke så begeistret for så mange av dem, men akkurat denne syns jeg var bra.

Jeg jobbet sammen med en dame en gang som var veldig opptatt av å henge opp sånne bilder av kattepuser og roser og annet og med små ankekdoter om positivitet og lykke og annet.
Gjerne med snirklete skrift i kursiv.
Hvis jeg noen gang kommer til den dagen at jeg må bli minnet på å tenke positivt, så tror jeg det er for sent.
Jeg sier det samme om bedrifter som utformer verdigrunnlagene sine på lukkede styrerom og henger dem opp på veggen for å få ansatte til å følge dem.
Da er det på tide å flytte.

Ta deg en kopp kaffe, tenk gode tanker og gjør noe med dem.

2 comments

  1. Smilte når eg såg overskrifta for assosiasjonane mine gjekk til setninga Forrest Gump sitertet frå mor si «Life was like a box of chocolates. You never know what you’re gonna get.» Den har surra i hovudet mitt den siste tida.
    Nyt innhaldet !
    Synest lignelsen var finfin.Det var musikken til her også, den vart inntatt saman med havregrynsgraut til middag, No skal eg ta ein kaffe og sjokolade og høyre meir av dama, som var ny for meg.

    God ettermiddag på deg !

    Marieklem

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s